Norsk skjønnlitteratur:

Anbefalt av Cathrine Krøger


Gaute Heivoll: «Før jeg brenner ned» (Tiden)
Høstens store overraskelse og Heivolls gjennombrudd. I 1979 ble hjembygda hans gjenstand for en av norgeshistoriens mest smertelige pyromangåter. Vi følger jakten på pyromanen, parallelt med Heivolls egne erindringer. Han ble født i 1979, bokstavelig talt inn i flammene.


Beate Grimsrud: «En dåre fri» (Cappelen Damm)
«Jeg tror på viljen, men er den fri?», spør fortelleren i denne boka. Hun gir oss innblikk i et intellekt og følelsesliv så originalt og skjørt at det stadig bikker over i psykose: En nervepirrende kunstnerbiografi og oppvekstroman om et forfattertalent det ikke finnes maken til i norsk samtidslitteratur.


Toril Brekke: «Det lovede landet» (Aschehoug)
Så mange som én million nordmenn utvandret til Amerika i hundreåret mellom 1825 og 1925. Dette har Brekke villet skildre i Amerikatrilogien «Drømmen om Amerika» (2006), «Gullrush» (2008) og «Det lovede landet» som kom i høst. Solide underholdende romaner som dekker utvandringen fra de første kvekerne, gullrushet og til den Hamsun-aktige eventyreren i høstens roman


Tove Nilsen: «Nede i Himmelen» (Oktober)
«Jeg har villet finne en form som virker sann», sier Nilsen om denne boka. Det har hun klart når hun lar skyskrapertrilogien bli kvartett med «Nede i Himmelen». En vakker og mollstemt bok om sekstitallet, barndom, hukommelse.


Thure Erik Lund: «Straahlbox» (Aschehoug)
«Det er noe hjemløst med denne Lund nå. De ser det på ham, at han er blitt en gammal fyr, som har søkki litt i hop», skriver Thure Erik Lund om Thure Erik Lund i «Straahlbox». Like utilgjengelig tilgjengelig som tidligere. Jeg vet sant å si ikke om Lund er geni eller sjarlatan. Men bøkene hans er alltid et høydepunkt i bokhøsten.