Krisgsbøker:

Anbefalt av Arne Dvergsdal, litteraturanmelder i Dagbladet.

Neal Bascomb: «Jakten på Eichmann» Oversatt av Einar Blomgren. (Schibsted Forlag).
Velskrevet, veldokumentert, thrilleraktig beretning om oppsporingen av «dødens revisor» i Buenos Aires, om bortføringen til Israel og rettssaken i Jerusalem 1961.

Jon Michelet: «En krigsseilers dagbok». (Gyldendal).
Redigert gjengivelse med kyndige kommentarer av fem digre dagbøker, nedtegnet av maskinist Knut Nytun i åra 1940—45. Som leser følger du historiens gang gjennom en skurrende radiomottaker på havet.

Nina Drolsum Kroglund: «Hitlers norske hjelpere. Nordmenns samarbeid med Tyskland 1940-45». (Historie & Kultur).
Her rettes søkelyset mot det sivile samarbeidet med okkupasjonsmakten: Næringslivet, med Norsk Hydro i spissen. Hele 200 000 nordmenn arbeidet på tyske anlegg. Her får vi en samlet framstilling av hvem dignitærene var, hvordan de agerte og hva de ble dømt for.

Iselin Theien: «Sonja Wigert. Et dobbeltliv». (Cappelen Damm).
Fargerik beretning omfilmdivaen som vikles inn i nettet som dobbeltagent. Sonja Wigert (1913-1980) var oppriktig antinazist, men ble etter hvert stemplet som stripet.

Nikolai Brandal, Eirik Brazier, Ola Teige: «Den mislykkede spionen». (Humanist Forlag).
En annerledes agent og en annerledes beretning; her er biografien om Alfred Hagn — mannen som var på feil sted til feil tid. I mellomkrigsårene var Hagn mest kjent som mislykket kubist, samt det kunststykke å bli frigitt i London som dødsdømt tysk spion. Han avsluttet sin politiske karriere som smånazist i Bærum.