I en sak forsøkte politiet å true det døve voldsofferet til å snakke. I en annen mottok de full tilståelse fra en døv - uten å bruke tolk.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FAKTA Døves rettssikkerhet
• Rettssikkerheten for døve — og hørselshemmede synes å være langt bedre i dag enn for 30 år siden, bl.a. pga. ny tolketjeneste for døve og nye rutiner for lyd- og bildeopptak av avhør.
• Jussens språk er en alvorlig barriere. Tolkene er dyktige, men forstår ikke alt som sies i retten, og klarer ikke alltid å formidle det døve og hørselshemmede uttrykker.
• Døve og hørselshemmede vegrer seg for å anmelde straffbare forhold. Antatt høye mørketall ved seksualaovergrep.
• Retten mangler kunnskap om døve, men bruker ikke sakkyndige. Politiets kompetanse på funksjonshemmede er vilkårlig. Forskerne foreslår oppretting av sakkyndige kompetansegrupper.
Kilde: Tegn, Tillit og troverdighet — om rettssikkerhet for døve og hørselshemmede, Fritz Moens Forskningsfond, Nordlandsforskning, Politihøgskolen, NTNU Samfunnsforskning og HiST, 2010
• Jussens språk er en alvorlig barriere. Tolkene er dyktige, men forstår ikke alt som sies i retten, og klarer ikke alltid å formidle det døve og hørselshemmede uttrykker.
• Døve og hørselshemmede vegrer seg for å anmelde straffbare forhold. Antatt høye mørketall ved seksualaovergrep.
• Retten mangler kunnskap om døve, men bruker ikke sakkyndige. Politiets kompetanse på funksjonshemmede er vilkårlig. Forskerne foreslår oppretting av sakkyndige kompetansegrupper.
Kilde: Tegn, Tillit og troverdighet — om rettssikkerhet for døve og hørselshemmede, Fritz Moens Forskningsfond, Nordlandsforskning, Politihøgskolen, NTNU Samfunnsforskning og HiST, 2010
Betalt av Fritz Moen: Dette er den første forskningsrapporten finansiert av forskningsfondet etter avdøde Fritz Moen. Foto:Ola Sæther/Dagbladet
(Dagbladet): Den unge døve mannen sto i drosjekø da to fremmede menn slo ham ned og sparket ham flere gangers mens han lå nede. Da politiet dukket opp, foretok de et kort avhør av gjerningsmennene - og kastet den døve mannen i varetektsbil med gitter.
På politistasjonen forsøkte den døves tunghørte kamerat å forklare politiet at mannen var døv, og at de måtte skrive på lapper.
- Men politiet prøvde flere ganger å tvinge meg til å prate. (...) De brukte lang tid — jeg tror over en time — og truet med å kaste meg i fyllearresten, sier den døve i en ny forskningsrapport , som tar for seg døves — og hørselshemmedes rettsikkerhet.
Da fikk han beskjed om at han var anmeldt for å «spille døv». Etter selv å ha skaffet tolk, og møtt opp på politihuset igjen, ble anmeldelsen trukket.
- Men han fikk aldri noen beklagelse fra politiet, sier en av forskerne bak undersøkelsen, Terje Olsen ved Nordlandsforskning.
• Svært få døve- og hørselshemmede anmelder straffesaker. Mørketallene spesielt høye i seksualsaker.
• Døve og hørselshemmede har - trass i gode tolker - problemer med å forstå og gjøre seg fortstått i politiavhør og i retten. Jussens språk er en barriere.
• Vilkårlig kompetanse hos politiet er et rettssikkerhetsproblem.
Dette trass i at den døve «ikke ville ha en sjanse til å si det som angivelig skulle ha sagt i det første intervjuet uten tolk. Han hadde rett og slett ikke språk til det!» sier advokaten i rapporten.
Å kjenne avhøret ugyldig, var aldri aktuelt.
- Dette minner om Fritz Moen-saken, sier Olsen, og viser til den nesten døve mannen som på 70-tallet ble feilaktig dømt for to drap og en voldtekt.
Forskeren konkluderer at rettsikkerheten for døve generelt er bedre i dag enn for 30 år siden. Stortingets nylige vedtak i kjølvannet av Moen-saken vil trolig også redusere risikoen for nye justismord.
- De systemsvakhetene vi påpeker viser likevel at de som ikke har tilgang til språk har noen alvorlige problemer i strafferettspleien. Dette øker faren for justsmord. Bare det at tolkene ikke er helt sikre på hva de oversetter, utgjør en alvorlig risiko, sier seniorforsker Terje Olsen.
PS: Rapporten «Tegn, Tillit og troverdighet — om rettssikkerhet for døve og hørselshemmede» er for øvrig den første utgitte forskningsrapporten som er finansiert av Fritz Moens Forskningsfond.
De som står bak er foruten Nordlandsforskning: Politihøgskolen, NTNU Samfunnsforskning og Høgskolen i Sør Trøndelag.
På politistasjonen forsøkte den døves tunghørte kamerat å forklare politiet at mannen var døv, og at de måtte skrive på lapper.
- Men politiet prøvde flere ganger å tvinge meg til å prate. (...) De brukte lang tid — jeg tror over en time — og truet med å kaste meg i fyllearresten, sier den døve i en ny forskningsrapport , som tar for seg døves — og hørselshemmedes rettsikkerhet.
Anmeldt for skuespill
Ifølge rapporten tok det så mye som to timer før politiet faktisk erkjente at han var døv. Neste dag ble han kalt tilbake til politihuset.Da fikk han beskjed om at han var anmeldt for å «spille døv». Etter selv å ha skaffet tolk, og møtt opp på politihuset igjen, ble anmeldelsen trukket.
- Men han fikk aldri noen beklagelse fra politiet, sier en av forskerne bak undersøkelsen, Terje Olsen ved Nordlandsforskning.
Blir ikke forstått
Blant rapportens hovedfunn:• Svært få døve- og hørselshemmede anmelder straffesaker. Mørketallene spesielt høye i seksualsaker.
• Døve og hørselshemmede har - trass i gode tolker - problemer med å forstå og gjøre seg fortstått i politiavhør og i retten. Jussens språk er en barriere.
• Vilkårlig kompetanse hos politiet er et rettssikkerhetsproblem.
Tilståelse uten tolk
Rapporten avdekker også at en døv mann ble avhørt uten både tolk og forsvarer, i en alvorlig straffesak. Siden endret han forklaring. Det første avhør ble likevel brukt mot ham.Dette trass i at den døve «ikke ville ha en sjanse til å si det som angivelig skulle ha sagt i det første intervjuet uten tolk. Han hadde rett og slett ikke språk til det!» sier advokaten i rapporten.
Å kjenne avhøret ugyldig, var aldri aktuelt.
- Dette minner om Fritz Moen-saken, sier Olsen, og viser til den nesten døve mannen som på 70-tallet ble feilaktig dømt for to drap og en voldtekt.
- Fare for justismord
Forskeren konkluderer at rettsikkerheten for døve generelt er bedre i dag enn for 30 år siden. Stortingets nylige vedtak i kjølvannet av Moen-saken vil trolig også redusere risikoen for nye justismord.
- De systemsvakhetene vi påpeker viser likevel at de som ikke har tilgang til språk har noen alvorlige problemer i strafferettspleien. Dette øker faren for justsmord. Bare det at tolkene ikke er helt sikre på hva de oversetter, utgjør en alvorlig risiko, sier seniorforsker Terje Olsen.
PS: Rapporten «Tegn, Tillit og troverdighet — om rettssikkerhet for døve og hørselshemmede» er for øvrig den første utgitte forskningsrapporten som er finansiert av Fritz Moens Forskningsfond.
De som står bak er foruten Nordlandsforskning: Politihøgskolen, NTNU Samfunnsforskning og Høgskolen i Sør Trøndelag.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen