Sorokin er ikke for pyser.

Tips oss 2400

«En opritsjniks dag»

  • Forfatter: Vladimir Sorokin
  • Oversetter: Hege Susanne Bergan
  • Forlag: Flamme
 
ANMELDELSE: «Man må skrive slik at det ryker av papiret», sier russisk litteraturs enfant terrible Vladimir Sorokin. Og det ryker av «En opritsjniks dag», som er en satire over Putins Russland.  

Vi er i Moskva 2027. Det er bygget en mur mot vesten, der kun gasslendinger sluses gjennom. Russland er alliert med Kina, riktignok med en del problemer.


Gnidd i søla


En despot har kommet til makten, kalt Herskeren. Under seg har han det hemmelige Kanselleri og Den indre krets, ledet av Lillefar med sine opritsjniker eller utrenskere. Vi følger, som tittelen sier, dagen til en av disse. Han våkner på godset sitt, omgitt av ydmyke tjenere og en hundset elskerinne. Godset har vært hans i eie i syv måneder.

Den forrige eieren «fikk som seg hør og bør først trynet gnidd inn i søla, deretter munnen stappet full med pengesedler og sydd igjen, før vi kjørte et stearinlys opp i ræva på ham og hengte ham i porten utenfor herregården.»


Vladimir Sorokin er en kontroversiell forfatter. Han debuterte i 1985 med «Køen» (Flamme 2009). Den består kun av løse replikker hentet fra en kø i gamle Sovjet. Boka ble utgitt i Paris, og først i 1992 ble Sorokins bøker tillatt utgitt i Russland.

I «En opritsjniks dag» (2006) har Sorokin hentet det verste fra tsarveldet, revolusjonstiden, Stalins utrenskinger, Hitlers
skrekkvelde og endelig Putins Russland.

Et pøbelvelde herjer; akademikere, forfattere og journalister («oppviglerske møkkaskrivere») tortureres, piskes offentlig, druknes i Moskvaelva eller kastes ut fra Ostankinotårnet «med andefjær i ræva.» Butikkene består kun av russisk mat. Bokbål er dagligdags. 

De penistatoverte og dopavhengige opritsjnikene blir holdt stramt i tøyle av Lillefar. De må gå i gudstjeneste og får kun lese uskyldsren litteratur, alt dette mens de pisker, torturerer, henger og voldtar. En - riktignok ekstrem - blanding av puritanisme og skrudd brutalitet som jo kjennetegner despotiet.


Khrustsjov og Hitler


«En opritsjiniks dag» er ikke for pyser. Sorokin ble i 2002 anmeldt for å spre pornografi, blant annet på grunn av «Blått fett,» der han har en sexscene med Nikita Khrusjtsjov og Adolf Hitler.

«Det er kun ord på papir,» svarte Sorokin da. Og det er nettopp i språket det sjokkartede i denne boka ligger. De verste brutalitetene er skreve t i et dagligdags uskyldsrent folkemål: «Ser man det, det er en som skal piskes utenfor den gamle universitetsbygningen. Spennende.»

Serievoldtekter, henging og tortur formuleres blant annet gjennom barnerim, og her må jeg si jeg er utrolig imponert over oversetteren som har fått til den musikaliteten og rytmen som særtegner Sorokins stil.

Her er også noen artige nyfortolkninger av russiske klassikere, som dette folkelige lille resymè av Dostojevkijs «Forbrytelse og straff»: «Den forpulte drittøksa traff midt i hue på den utpulte gamle fittekjerringa, noe hennes fittasjonelt lave vekst la godt til rette for. Oldishora skreik så fitta feis og deisa i det bedritne møkkagulvet med et brak, men likevel rakk den rævråtne kjerringa faen meg å løfte de jævla stilkene av noen hender til horekløfta i huet sitt ...».
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør