(Dagbladet): November var den kaldeste novembermåneden siden 1919, og kulda har fortsatt ut i desember. Grunnen er en negativ såkalt nord-atlantisk oscillasjon (NAO). Dette gjør at kalde vinder fra Sibir blåser inn over Nord-Europa. Det er det samme fenomenet som ga kuldeperiode i fjor.

Nå viser ny forskning at det kan være en sammenheng mellom hvor stort isdekket er i Barentshavet og negativ NAO. Paradoksalt nok kan det nemlig være global oppvarming som gjør at vi fryser.

Issmelting

Sibir-kulda nå kan skyldes varm sommer i nord. Ifølge en rapport fra forskere ved Potsdam Institute for Climate Impact Research kan kulden ha sammenheng med issmelting i Barentshavet.

Lite is i Barentshavet kan ifølge rapporten føre til mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for ekstremkulde under vinteren i Europa.

- Det kan godt hende at den påstanden stemmer. Det er en plausibel forklaring, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meterologisk institutt.

Benestad stiller seg likevel noe avventende.

- Man må ta disse dataene med en klype salt. Det kan godt hende de er troverdige, men det vil ta en stund før vitenskapsmiljøet fordøyer det. Resultatene må studeres og etterprøves før vi kan si noe for sikkert, sier klimaforskeren.

Grove resultater

- Denne typen analyser ofte er vanskelige. Det er mye som spiller inn, og de globale klimamodellene som finnes gir grove resultater som ikke gir et like sterkt bilde av lokale detaljer på en god måte.

En som har fattet interesse for forskningsrapporten er investor og konsernsjef Jens Ulltveit-Moe i industriselskapet Umoe. I et innlegg i Dagens Næringsliv påpeker han at 2010 er på vei til å bli det nest varmeste året for hele jordkloden siden man begynte med målinger for rundt 200 år siden.

Ulltveit-Moe mener forskningen viser at vi er nødt til å følge nøye med på hva som skjer med polarisen, og bruke det til å forstå om kulda er tilfeldig eller et utslag av ekstremvær som følge av global oppvarming.