Velkomponert seriemordergrøss fra Eystein Hanssen.
«De ingen savner»
- Forfatter:
- Forlag: Vigmostad Bjørke
FØLG OSS PÅ TWITTER!
ANMELDELSE: En tenåringsjente blir funnet drept på Gamlebyen gravlund i Oslo. Hun er naken, lukter svakt av lynol og ligger oppstilt i en poserende stilling mot en gravstøtte.
Politietterforsker Elisabeth Sunee Rathke settes på saken. Hun er halvt thai, høyreist, vakker og har svart belte i karate.
Sammen med sin makker, unge naive Nereng fra Dokka, vikles de inn i en grotesk sak som også involverer politiet. Det er høyt tempo og driv i Eystein Hanssens debut som krimforfatter.
Tematikken er kvalmende velkjent.
Det dreier seg om trafficking, om unge jenter fra Øst-Europa som tvinges inn i prostitusjon. Barn som ingen savner, og som ingen etterlyser om de forsvinner.
Parallelt med politietterforskingen har Hansen kryssklippet den kyniske bransjen. Falske internettssamtaler med jenter som tror de skal bli fotomodeller: Filming av unge jenter og gutter som voldtas av gamle gubber. Og en grusom scene som går igjen; en mørk skikkelse med hette over hodet som nærmer seg de unge jentene, jenter som senere blir funnet maltraktert og drept.
«De ingen savner» er klassisk seriemordergrøss, av den typen spesielt britene synes nærmest pervertert opptatt av. Selv om Hansen nærmest slavisk har fulgt malen for denne type krim, har han stoppet i tide, og ikke nærskildret de mest groteske scenene. Plottet involverer kunstverdenen, der stakkars ekspresjonister som Munch og Van Gogh, blir en er uforskyldt del av den grusomme plottet.
Boka er velkomponert. Hanssen har klart å holde spenningen, som øker etter hvert som vi forstår at den skyldige befinner seg blant Rathkes nærmeste kolleger. Her legges ut falske spor og bevisst forvirrende elementer som gjør at den blodige actionaktige avslutningen er både overraskende og spennende. Om enn nokså urealistisk.
Politietterforsker Elisabeth Sunee Rathke settes på saken. Hun er halvt thai, høyreist, vakker og har svart belte i karate.
Sammen med sin makker, unge naive Nereng fra Dokka, vikles de inn i en grotesk sak som også involverer politiet. Det er høyt tempo og driv i Eystein Hanssens debut som krimforfatter.
Tematikken er kvalmende velkjent.
Det dreier seg om trafficking, om unge jenter fra Øst-Europa som tvinges inn i prostitusjon. Barn som ingen savner, og som ingen etterlyser om de forsvinner.
Parallelt med politietterforskingen har Hansen kryssklippet den kyniske bransjen. Falske internettssamtaler med jenter som tror de skal bli fotomodeller: Filming av unge jenter og gutter som voldtas av gamle gubber. Og en grusom scene som går igjen; en mørk skikkelse med hette over hodet som nærmer seg de unge jentene, jenter som senere blir funnet maltraktert og drept.
Klassisk seriemordergrøss
«De ingen savner» er klassisk seriemordergrøss, av den typen spesielt britene synes nærmest pervertert opptatt av. Selv om Hansen nærmest slavisk har fulgt malen for denne type krim, har han stoppet i tide, og ikke nærskildret de mest groteske scenene. Plottet involverer kunstverdenen, der stakkars ekspresjonister som Munch og Van Gogh, blir en er uforskyldt del av den grusomme plottet.
Boka er velkomponert. Hanssen har klart å holde spenningen, som øker etter hvert som vi forstår at den skyldige befinner seg blant Rathkes nærmeste kolleger. Her legges ut falske spor og bevisst forvirrende elementer som gjør at den blodige actionaktige avslutningen er både overraskende og spennende. Om enn nokså urealistisk.
