Et kjennetegn ved det moderne livet er at vi alle følger spent med på historier vi vet hvordan slutter.

Tips oss 2400
«Ikke si hvordan det går».

Det er nye tider. Og noen sider ved de gamle har ugjenkallelig sunket hen i historiens tåke - blant annet cliffhangers på slutten av kinofilmer, som i eventyrfilmene på femtitallet, og den nasjonale spenningen som oppstår når et helt folk følger åndeløst med på samme historie - det være seg kidnappingen av Krystle Carrington eller mordet på Laura Palmer.

Ja, vi ser tv-serier i fleng. Mediets kvalitetsheving gjør at dette inngår i den moderne allmenndannelsen. Men om du ikke vil vite hva som skjer før du ser de neste episodene av en tv-serie, må du gå i koster, legge deg inn på isolat eller flytte til Kina.

For luften rundt deg summer av spoilers. I det neste episode av «Mad Men» eller «Breaking Bad» går på tv i USA, sitrer nettet av kommentarer og analyser som er umulig å stenge helt ute. Snart er Norges nedlastere fullt oppdatert, med dvd-maratonløperne hakk i hæl. Dvd-boksenes fortrinn, at du kan se den neste episoden av yndlingsserien «når du vil», har vist seg å være et blekt argument for alle som har sittet på middagsselskap der de ivrig diskuterende har vært på fire forskjellige steder i historien om Don Draper. Som om det ikke var nok jag i hverdagen, må 2010-tallets menneske streve for å holde tritt med de andre gjennom de store eposene i vår tid.

Så hva kan gjøres?

Én utvei er å inngå strategiske allianser, og se tv-serier sammen med utvalgte individer - kjærester er kanskje spesielt velegnede - som er villige til å love på tro og ære ikke å gå videre i serien uten deg. Problemet er naturligvis at alle involverte sakker enda mer akterut ved å måtte holde seg til tv-kvelder der «alle kan».

Det bringer oss til den eneste virkelige løsningen. Vi må rett og slett bli mer sofistikerte tv-seere. Vi må bli som det oppkledde teaterpublikummet, som vet utmerket godt at Hedda Gabler skyter seg til slutt, men likevel vil se henne rote det til for seg selv, en gang til. Når vi lar oss falle ned i sofaen, kan det ikke være for å se hva som skjer, men hvordan det skjer, handlingsforløpet vi allerede kjenner til. Vi må nyte detaljene, i skuespill, replikkføring, kameraføring og kostymer. Vi må rett og slett nærlese virkemidler.

Og et eller annet sted sitter din aldrende norsklærer og smiler over kaffekoppen. Hun vet hun har vunnet.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør