(Dagbladet): Politiet i Bergen har innkalt 100 menn mellom 30 og 40 år for DNA-test etter en voldtekt 10. oktober. De hundre mennene eier mobiltelefoner som var koblet opp mot basestasjoner i nærheten av der voldtekten skjedde.

- Dette er en grov overfallsvoldtekt, samtidig har vi DNA som gjør at vi vet at samme person begikk en annen voldtekt for 14 år siden, sier politiinspektør Sidsel Isachsen i Bergen politidistrikt til Dagbladet.

- Hvorfor velger dere å gå til det skritt å ta DNA-test av så mange personer?

- Dette her er ett av etterforskningsskrittene vi kan gjøre. Vi får utelukket en del personer, samtidig kommer vi i kontakt med personer som vi vet har vært i området. Jeg mener det krever sterkere begrunnelse for å ikke gjennomføre en DNA-screening enn å gjøre det, i en så alvorlig sak, sier Isachsen.

Det har kommet kritikk mot politiet for å gjennomføre en DNA-screening av personer som eier en mobiltelefon som har vært i nærheten av den kriminelle handlingen.

- Føler meg anklaget

I går meldte BT at en av de hundre personene som er innkalt til DNA-test, nekter å avgi prøve. I dag tok ytterligere en av de hundre kontakt med Dagbladet fordi han reagerer på innkallelsen (se brev i høyre marg).

- Jeg føler meg anklaget og at jeg må bevise min uskyld. Det snur uskyldsprinsippet helt på hodet, sier 35-åringen til Dagbladet.

Da han fikk brevet om innkallelse til DNA-prøve, ringte han politiet med en gang.

- Hun jeg pratet med ble skikkelig sur. Hun sa videre at hvis jeg ikke møter opp, vil saken gå til retten, sier 35-åringen, som understreker at han ønsker å bistå politiet ved å møte til avhør.

35-åringen føler seg nå tvunget til å avgi DNA-prøve.

- Politiet bør innkalle til avhør

Ove Skåra i Datatilsynet reagerer på politiets framgangsmåte i saken.

- Vi vil be politiet om å vise hvilken hjemmel de bruker for å innkalle til en slik screening, og om det er en hensiktsmessig måte å gjøre det på, sier Skåra til Dagbladet.

Frvillig avgivelse av DNA-prøve i Norge er ikke noe nytt, men måten det gjøres på i denne saken gjør den likevel annerledes, mener Skåra.

- Praksisen med å avgi en frvillig DNA-prøve har vi hatt i mange, mange år. Det er en praksis som jeg tror har vært i alles interesse. La oss si at jeg bor i en liten bygd og det skjer en alvorlig kriminell handling, så kan man sjekke seg selv ut for å ikke føle seg mistenkeliggjort.

Men:

- Når man får ny teknologi og nye teknologiske spor, slår det ut på helt andre måter. Hvis man ensidig legger vekt på politiets behov for å være effektive, så snur man i prinsippet på uskyldsprinsippet på hodet. Man føler at man må dokumentere at man ikke er en voldtektsmann, dette er prinsipielt svært problematisk, sier Skåra.

- Kritikken vil stilne

35-åringen som reagerer på politiets innkalling, ønsker gjerne å stille i avhør, selv om han mener han ikke har noen informasjon som kan hjelpe politiet. Skåra i Datatilsynet mener dette hadde vært en bedre framgangsmåte.

- Ved å bli avkrevd DNA-test, må man plutselig tenke på hvilket alibi man har, det setter seg som en vond følelse i magen på samtlige. Politiet kunne heller ha kalt inn samtlige til avhør som vitner.

- Hvis DNA-screeningen fører til at man tar en person som har begått to voldtekter, hvorav den ene er en grov overfallsvoldtekt. Er det ikke da «verdt» det?

- Hvis man vil fjerne enhver form for kriminalitet, må man også fjerne friheten. Den prisen er ikke verdt å betale, for da forsvinner tryggheten også, sier Skåra.

Politiinspektør Isachsen er ikke enig.

- Jeg tror kritikken stilner dersom vi klarer å ta gjerningspersonen. Dette er kriminalitet som gjør det utrygt å ferdes i byen, sier Sidsel Isachsen.