Dagbladets anmeldere har valgt ut sine absolutte favoritter.

Tips oss 2400
DOBBELTFAVORITT: Det er stor spredning over Dagblad-anmeldernes favoritter i år. Christian Refsums nye roman «Løftet» er den eneste som blir som blir anbefalt av to anmeldere. Foto: FORLAGET OKTOBER

DOBBELTFAVORITT: Det er stor spredning over Dagblad-anmeldernes favoritter i år. Christian Refsums nye roman «Løftet» er den eneste som blir som blir anbefalt av to anmeldere. Foto: FORLAGET OKTOBER

THURE ERIK LUND. Foto: Nina Hansen

THURE ERIK LUND. Foto: Nina Hansen

MIA BERNER. Foto: Jørn H. Moen

MIA BERNER. Foto: Jørn H. Moen


Cathrine Krøger
cathrine.kroeger@c2i.net

Jon Kalman Stefansson
«Himmelrike og helvete»
I en tid der den gjengse roman beveger seg opp mot tusen siders formatet, er det en lise å lese islendingen Stefanssons knappe fortelling fra en fiskerlandsby på Island for hundre år siden. En tid da menneskelivet var eksistensielt renere enn i dag.

Beate Grimsrud
«En dåre fri»
«Jeg tror på viljen, men er den fri?», spør fortelleren i denne boka: En nervepirrende kunstnerbiografi og oppvekstroman av - og delvis om - et forfattertalent det ikke finnes maken til i norsk samtidslitteratur.

Nina Lykke
«Orgien og andre fortellinger»
Knalltøff novelledebut om små og store gjenkjenneligheter i den norske hverdag. Min favoritt er den om femtiåringen som har flyttet sammen med sin unge elskerinne, og tasser kvapset, ubekvem og malplassert rundt i joggedress på Grünerløkka.




Kurt Hanssen
kurhanss@online.no

Carl Frode Tiller
«Innsirkling 2»
David har fortsatt hukommelsestap, og Carl Frode Tiller lar nye barndomsvenner beskrive det glemte livet hans for ham i oppfølgeren til «Innsirkling». Fascinerende, avslørende og skremmende godt skrevet om mellommenneskelige forhold.

Keith Richards/James Fox
«Life»
Rolling Stones-gitaristen både forklarer og nedtoner alle mytene om seg selv i en svært åpenhjertig (får vi tro) selvbiografi. Mest av alt framstår han som en reflektert og sympatisk eldre herre som først og fremst har et dypt forhold til musikk.

Hans Olav Lahlum
«Menneskefluene»
Høstens største overraskelse på krimfronten, multitalentet Lahlum viser at han også kan lage en spennende og underholdende lukket rom-intrige. Naturligvis handler det om folk fra AP, men han har også en troverdig etterforsker med en uvanlig medhjelper.




Maya Troberg Djuve
mtrober@online.no

Thomas Marthinsen
«Du»
En av årets fineste skjønnlitterære debuter. Marthinsen skriver fortellinger drevet av følelser; lyst, sorg, sinne. En sensitiv og dypt humanistisk bok som favner både frastøtende menneskelighet og rørende medmenneskelighet.

Haruki Murakami
«Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping»
Man trenger ikke være blodfan av Maurakami for å begeistres av denne boka. Man trenger ikke engang like løping. Det er livet og litteraturen - og hvordan håndtere begge deler - som er temaet i dette mangfoldige essayet.

Stanley Buchthal/Bernard Comment (red.)
«Fragments»
Marilyn Monroes personlige notater, dikt og brev, akkompagnert av sjeldne fotografier av ikonet. Boka gir oss enda en flik av den iherdige, begavede og desperat ensomme filmkunstneren: «Alone!!!! I am alone - I am alwalys alone no matter what.»




Ole Øyvind Sand Holth
oleosh@hotmail.com

Jorge Luis Borges
«Samlede fiksjoner»
For meg er dette boka som rettferdiggjør hele det gamle, forjævlige øde øy-dilemmaet.

David Shields
«Reality Hunger: A manifesto»
Ikke at jeg er enig med ham, men Shields kulturanalytiske oppkvikker kunne ikke ha vært mer på sin plass.

Thure Erik Lund
«Straahlbox»
Ukene går. Jeg har ennå ikke kommet ned.




Jon Rognlien
jon@kader.no

Christian Refsum
«Løftet»
Nøkternt, enkelt, klart og dypt om den skjøre tråden mellom far og sønn, i små og større prøvelser. Romanpersoner man tar med seg videre, ut av boka, inn i livet.

Umberto Eco
«Il cimitero di Praga»
Et dystert overflødighetshorn om konspirasjoner, forfalskninger, løgner, svik - jesuitter, frimurere, jøder, jakobinere - breddfullt av eksotikk og kuriosa, ironi og mysterier. (Kommer på norsk neste år)

Nils Johan Stoa
«Kjødets lyst»
Historiske kriminalsaker fra arkivene: ekteskapsbrudd, sodomi, barnemord. Burlesk påminnelse om at vår egen kultur er minst like bestialsk som de kulturene vi i dag kaller «fjerne».




Arne Dvergsdal
arne.dvergsdal@gmail.com

Jonathan Franzen
«Frihet»
Årets beste og mest betydningsfulle bok på norsk. En spennende, satirisk og samfunnskritisk beretning om kjernefamilien på randen av sammenbrudd. Franzen imponerte mange med «Korrigeringer» (2001), der den amerikanske drømmen møter virkeligheten. Forfatterens fjerde, etterlengtede roman innfrir forventningene og viderefører temaet.

Ayaan Hirsi Ali
«Nomade»
Den verdenskjente islamkritikeren bruker sin egen splittede klanfamilie som eksempel på hvorfor integreringen av muslimer mislykkes og oppsummerer hovedhindringene i stikkordene sex, penger og vold. Den lange reisen begynner med tvang og lemlesting i religionens og tradisjonens navn og ender med katastrofal kulturkollisjon i eksil.

Ivo de Figueiredo
«Mysteriet Ingeborg Køber»
Et velskrevet drama om liv og død fra mellomkrigårene med paralleller til våre dagers debatt om klarsyn og spiritisme. Forfatteren gjenforteller den dramatiske historien om byfogd Dahl som drukner med datteren Ingeborg som eneste vitne. Hun blir senere hovedperson i landskjent rettsprosess der overtro blir konfrontert med moderne vitenskap. Forfatteren lanserer sin egen teori om hva som virkelig skjedde.




Helge Torvund
h-torv@online.no

Nicholas Carr
«The Shallows. How the internet is changing the way we think, read and remember»
Kunne ha lyst å trekkja fram Peter Ralston si fascinerande «The Book of not Knowing», men lander på Carr si viktige og tankevekkjande bok om korleis gammal og ny teknologi grip inn våre liv og korleis internettet endrar kvardagen vår og oss sjølve på så mange ulike plan. Også til det verre. Carr er kunnskapsrik og er i tillegg ein medrivande formidlar.   

Halvard Foynes
«Douglasgrana i botanisk hage»
Av andre imponerande diktsamlingar i år frå folk som Aasprong, Stølan og Lea, vil eg her trekkja fram Foynes si siste. Dikta hans er «et slags hemmelig hjerte som dunker under ei gran et sted i en tom sko.» Utan fakter og ytre eksperiment føler poeten seg fram langs minner og vilkår med ein språkleg sensibilitet som gleder meg med sin melankoli.

Pedro Carmona-Alvarez & Gunnar Wærness (Red.)
«Verden finnes ikkje på kartet. Poesi frå hele verden.»
Ei uventa skattekiste til alle poesiinteresserte i år! Magi, klang, løyndomsfull kviskring, venleik, avfortrylling, hardt mannelys, minigolflengt, det samanraste, einmannskulturdepartement,  nakne vokalar og hungerdikt. Ei bok med 34 ulike poetar frå 25 land som maktar å gjenoppliva optimismen på vegne av både poesien og det å overføra dikt til vårt språk. Ei bragd!




Trygve Riiser Gundersen
trygverg@hotmail.com

Geir Gulliksen
«Forenkling»
Vakkert, ekkelt og nærgående på et litt sånn urovekkende vis om kjærlighet, kroppslighet og båndene som binder oss sammen. Geir Gulliksen behersker sitt minimalistiske og stiliserte (for ikke å si forenklende)  formspråk til fingerspissene. Egentlig liker jeg ikke sånne bøker. Men denne er for god til ikke å like.    

Christian Refsum
«Løftet»
Christian Refsums fine, fine, fine roman er like omsorgsfull og ordentlig mot sine hovedpersoner som hovedpersonene lengter etter å være mot hverandre. Resultatet er vakkert blant annet fordi det er så upretensiøst: En bok om å komme hjem, til hverandre, til hverdagen, til hele det store og alminnelige og ansiktsløse fellesskapet som er samfunnet.   

Karl Ove Knausgård
«Min kamp. Fjerde bok»  
En av de uutholdelige tingene med litteraturen er at vi tror vi er så sikre på hva den er, eller hva den skal være. «Min Kamp»-bøkene har ikke bare minnet oss om at vi tror feil. De har i tillegg fått hele offentligheten til å delta i en storstilt performance om litteraturen som kulturelt og kollektivt fenomen - en forestilling like stygg som den vakker, like klok som den er dum. En forestilling litt som bøkene etter hvert har blitt, med andre ord.




Thomas Marco Blatt
tmblatt@gmail.com

Orhan Pamuk
«Uskyldighetens museum»
Politisk, historisk, øm og tragikomisk roman fra Istanbul.

Steve Sem-Sandberg
«De fattige i Lód?»
Omhandler ghettolivet, de moralske valgene og de katastrofale følgene.

Tina Åmodt
«Anleggsprosa»
Nøkternt, troverdig og poetisk om «mennesker som bygger for mennesker».




Terje Thorsen
terje@tronsmo.no

Mona Høvring
«Ekornet og den vaklevorne brua»
Mona Høvrings poesi ligner ingen annen norsk poesi. Den er bedragersk på en alldeles ypperlig måte. Barndommen aldri den samme igjen etter denne boka. Med intens stillsomhet lokkes leseren inn i diktene hvor blankt stål og kokende vann venter. Hun kombinerer barndom og død og skriver fram uskyld og undergang i en opprivende kombinasjon - i et poetisk univers som er både våkent og sovende på samme tid. Det er aldri natt eller dag, men begge deler samtidig.

Øyvind Berg
«Blindedikt»
Vi vet ikke mye om livet, skriver Øyvind Berg i bokas første, totalt opprivende dikt. Min påstand er enkel: Øyvind Berg veit jævli mye om livet fordi han har utsatt seg for det og annen norsk samtidspoesi blekner i forhold til en bok som formelig får leserens hode til å koke. Boka er full av rå gunst som minner oss om hvor nødvendig denne norske poeten er - kanskje mer nå i disse nykonservative tider enn noe gang.

Mia Berner
«Et leskur for vinden»
Berners bok om åra med Pentti Saarikoski - «PS-Anteckningar från ett sorgeår» - er sammen med Märtha Tikkanens «Århundradets kärlekssaga» de sterkeste biografiske bøkene jeg har lest. Berners poesi etterlater et like sterkt avtrykk hos meg. Form er innhold nok var Mia Berners maksime og som alltid klarer hun å overbevise meg om at hun har rett.




Fredrik Wandrup
fwa@dagbladet.no

Cormac McCarthy
«Blodmeridianen»
I 1985, lenge før Hollywood gjorde ham berømt og populær, skrev McCarthy sin kanskje beste roman, en totalt opprivende vill vest-versjon av Dantes helvete; der mennesker i moralsk kaos flakker gjennom et landskap like nakent som veggene i en polstret celle.

Jorge Luis Borges
«Samlede fiksjoner»
Den argentinske mesteren - bestefaren til hele den latinamerikanske bølgen - i en praktutgave som rommer samtlige av hans drømmeaktige, forunderlige og mytiske fortellinger. En bok som strekker seg mot universets mangel på grenser.

Shuntaro Tanikawa
«Alt slik det er»
Liv Lundberg har gjort oss den tjenesten å introdusere denne betydningsfulle, japanske poeten. Dikt som griper verden foran oss, og forvandler øyeblikkets erfaringer til et fellesskap av følelser, håp og melankoli.




Marie L. Kleve
mlk@dagbladet.no

Chris Cleave
«Little Bee»
Forferdelig trist, dypt rørende og brennaktuell roman fra en forfatter med sterke meninger om asylpolitikk. Men samtidig - på merkelig vis - en stor dose god, britisk humor.

David Nichols
«En dag»
Mer britisk humor, mye lettere, men like fullt intelligent. Delvis brevroman som møter igjen hovedpersonene på samme dag gjennom 20 år. Stor nikke- og humrefaktor.

Lisa Aisato
«Odd er et egg»
Lisa Aisato er en knallgod tegner, og beviser her at hun også er en god historieforteller. En perle av en bildebok som kan leses av både helt små og godt voksne barn. Morsom, varm, tankevekkende, og med mange lag.

I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør