Pernille Berg var naboen til Vegard Bjerck (43) som ble drept i garasjen i Hofftunet boligsameie
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Sår: - Vegards familie og venner går rundt med åpne sår fordi de ikke får en avslutning, sier nabo Pernille Berg. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Meningsløst: Advokat Knut Lindboe mener det er uforståelig at hans klient, en 44-åring som tidligere bodde i Hofftunet boligsameie, fremdeles er siktet i saken. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
Knivdrept: Det er nå to år siden Vegard Bjerck (43) ble drept i garasjeanlegget der han bodde på Skøyen.
Feil: Pernille Berg syns det er utrolig at noen kan slippe unna med drap på høylas dag, midt i et boligsameie. Foto: Jørn H. Moen.
Fakta Garasje-drapet
Vegard Bjerck (43) ble knivdrept i et garasjeanlegg på Skøyen i Oslo 18. desember 2008.
15. juni 2009 ble en nabo av Bjerck siktet for drapet. Etter seks uker ble han løslatt.
I januar i år fastslo Oslo tingrett at det ikke lenger er skjellig grunn til mistanke mot den nå 44 år gamle mannen. Politiet valgte å opprettholde siktelsen mot 44-åringen.
Saken oversendes Statsadvokaten for vurdering så fort sluttanalysene av siktedes datatrafikk, og de tyske ekspertenes undersøkelse av en av siktedes husholdningskniver, er ferdig.
Spørsmålet blir da om det er grunnlag for å ta ut tiltale eller om siktelsen frafalles.
15. juni 2009 ble en nabo av Bjerck siktet for drapet. Etter seks uker ble han løslatt.
I januar i år fastslo Oslo tingrett at det ikke lenger er skjellig grunn til mistanke mot den nå 44 år gamle mannen. Politiet valgte å opprettholde siktelsen mot 44-åringen.
Saken oversendes Statsadvokaten for vurdering så fort sluttanalysene av siktedes datatrafikk, og de tyske ekspertenes undersøkelse av en av siktedes husholdningskniver, er ferdig.
Spørsmålet blir da om det er grunnlag for å ta ut tiltale eller om siktelsen frafalles.
Torsdag 18. desember 2008: Det er snø på grusen, kaldt i lufta og førjulsstemning i Hofftunet boligsameie på Skøyen i Oslo. Klokka har så vidt passert 16. Vegard Bjerck (43) er ferdig med arbeidsdagen i IT-firmaet han driver på Østensjø utenfor Oslo sentrum.
Han kjører sin mørke Audi A4 ned i det store garasjeanlegget under Hofftunet, parkerer, klapper igjen bildøra og går mot utgangen.
Nå skal han hjem til leiligheten han deler med sin filippinske samboer. De to planlegger å gifte seg, og i kveld har de avtalt å gå ut for å møte venner. Etterpå skal de kjøre til Bjercks hjembygd, Dombås i Gudbrandsdalen, for å besøke moren hans.
Samtidig som Bjerck parkerer, er en av de andre beboerne i Hoff-tunet, Thomas Løkkeberg, på vei hjem fra jobb. Han ringer til
kjæresten sin, Pernille Berg, og prater litt om løst og fast. Thomas svinger inn på tunet, åpner garasjeporten og kjører bilen ned.
Plutselig blir han stille på telefonen.
- Oi, Pernille, det ligger en mann her, sier han.
- Hva? Gå bort til ham da, sier Pernille.
Thomas avslutter samtalen med samboeren. Først tenker han at det er noen som har hatt en litt for fuktig aften på byen. Det er jo julebordsesong. Men i det øyeblikket han kommer ut av bilen, skjønner han at dette ikke handler om julebordsfyll. Han ringer
tilbake til Pernille, som allerede har fått en ekkel følelse i magen.
- Pernille, han er drept, sier Thomas.
Vegard Bjerck blir funnet i en blodpøl på garasjegulvet med flere knivstikk i overkroppen. Nøklene og mobiltelefonen ligger noen meter bortenfor ham. Dødstidspunktet blir fastslått til klokka 16.11, bare to-tre minutter før Thomas og andre naboer kjører inn i garasjen. Gjerningspersonen(e) er som sunket i jorda. Ingen har hørt noe.
Ingen har sett noe.
To år etter er Hofftunet igjen julepyntet og snøkledd. Lekeapparatene står nedfrosset. I vinduene henger skinnende adventsstjerner. Fremdeles er det ingen som vet hvem som drepte Vegard Bjerck.
- I dagene etterpå var det en anspent stemning her. Folk snakket med hverandre, og det var mye rykter, sier Pernille Berg (31).
Hun sitter i leiligheten sin med dattera Tyra (1) og hunden Nala (4). Det er en rolig desembermorgen.
At dette fredelige borettslaget på Oslos vestkant har vært åsted for et brutalt drap, framstår som uvirkelig.
- Folk passer på hverandre her på Hofftunet. Men selv om stemningen var behersket, var det noen som var redde for å bruke garasjen etterpå, sier Pernille.
Drapsvåpenet er aldri blitt funnet. Den eller de som drepte Bjerck etterlot seg ingen biologiske spor på åstedet. Mangelen på både tause vitner og personvitner har gjort drapsgåten svært vanskelig å løse for etter-forskerne.
Naboene frykter at saken aldri skal bli oppklart.
- Det er helt forferdelig å tenke på at den som har drept Vegard går rundt i frihet. Vegard ble frarøvet sitt liv, og familie og venner går rundt med åpne sår fordi de ikke får en avslutning, sier Pernille.
En annen nær nabo beskriver IT-gründeren som en «meget kjekk og sympatisk kar». Kvinnen, som har bodd i Hofftunet i over 20 år, sier drapet har vært en belastning for boligsameiet.
- Jeg får stadig høre «Jaså, bor du der. Det var jo der det var et drap». Rett etter at det skjedde var mange bekymret for å gå ned i garasjen. Jeg trodde at det var noen som var kjent i området som hadde gjort det, men at en av naboene... Nei, det er fortsatt utenkelig, sier kvinnen.
Politiet hadde flere teorier. Én av dem var at Bjerck overrasket en østeuropeisk bande som drev med tyveri i bilene. Men ingen av bilene bar preg av innbrudd.
De lette også etter personer som kan ha hatt personlige motiver for å ta livet av ham. De fant ingen.
«Bjerck er en hederlig mann uten synlige fiender», sa politiet.
Satt drapsmannen på med ham på vei hjem fra jobb? Ble han drept av en sint bilfører som fulgte etter ham? Eller møtte han sin drapsmann tilfeldig i garasjen?
Var det en eller flere gjerningspersoner?
Spørsmålene er fortsatt ubesvarte.
Det eneste politiet har sagt med sikkerhet, er at bruta-liteten i drapet tyder på at det ble utført i affekt.
Politiet åpnet også fra første stund opp for at drapsmannen kunne være en nabo. Ingen vitner hadde sett noen komme ut fra garasjen på drapstidspunktet. Ergo var eneste rømningsvei gjennom låste dører inn til boligene.
Et halvt år etter drapet, blir Hofftunet rystet av nok en sjokknyhet: En mandag i juni, klokka 08.40 om morgenen, blir en av naboene stoppet av sivilt politi på vei til jobb.
Den nå 44 år gamle mannen vinkes inn på en vei-skulder på Majorstua, og får raskt vite at det ikke dreier seg om en trafikkontroll. Han blir pågrepet og siktet for forsettlig drap på Vegard Bjerck.
Mannen, som på denne tida har en betrodd mellom-lederstilling i et større norsk IT-firma, kjente ikke Vegard Bjerck personlig. Men han bodde i Hofftunet sammen med sin kone og deres to små barn på drapstidspunktet. Pågripelsen kom etter at politiet hadde satt opp en uvanlig felle:
Dagen etter drapet på Bjerck finner politiet riper på en bil som står feilparkert i garasjeanlegget på Hofftunet. Etterforskerne mener at Bjerck kan ha overrasket personen som står bak hærverket. Derfor setter de opp et skjult kamera i garasjen, feilparkerer en sivil politibil, og håper at bilriperen skal avsløre seg selv.
I februar får politiet full klaff. 44-åringen blir filmet mens han skraper opp biler. Tre måneder seinere mener politiet de har tilstrekkelige beviser for å sikte ham.
Da har de også funnet noe annet som de mener knytter ham til drapet: Et filmmanus signert 44-åringen, der et garasjedrap er en del av historien.
- Min klient erkjenner ikke straffskyld, han har alibi, og Oslo tingrett mener det ikke er skjellig grunn til å mistanke ham. Han føler det derfor som helt absurd at han fortsatt er siktet, sier advokat Knut Lindboe, 44-åringens forsvarer.
Perm på perm merket «Hofftunet» står i hylla på kontoret hans i Prinsens gate i Oslo. Lindboe tar ned en av dem. Blar i papirene. Finner ut at 212 vitner er avhørt i saken.
- Kjempemange, påpeker advokaten, som mener at politiet kom skjevt ut da de pågrep klienten hans.
44-åringen fortalte selv politiet om filmmanuset. Bilripingen innrømmet han også umiddelbart.
- Han er innmari flau over dette, og det er klart at det var grunn til å etterforske bilskrapingen. Men det er forskjell på å ripe biler og å drepe noen, sier Lindboe.
44-åringen har forklart at han var hjemme i leiligheten med sine to barn på drapstidspunktet. Dette bekrefter den eldste datteren, som i avhør har forklart at faren var hjemme fra jobb fordi lillesøsteren var syk denne dagen. Selv kom hun hjem fra skolen rundt en halv time før Bjerck ble drept. Pappaen skal da ha sittet ved PC-en og skrevet jobbrelaterte e-poster.
Først mente politiet at et 16 minutter langt opphold i dataaktivitet rundt drapstidspunktet, styrket mistanken mot 44-åringen. Seinere snevret Kripos-funn inn tidsvinduet, og det ble mindre sannsynlig at 44-åringen hadde hatt tid nok til å drepe Bjerck. Etter seks uker
i varetekt, blir han løslatt 30. juli 2009.
Dagbladet møter ham da han kommer ut av garasjen for å gå gangveien de få meterne til leiligheten innerst i Hofftunet den dagen.
- Det er jeg som er løslatt, sa mannen høflig til Dagbladets reporter da han kom ut av garasjen for å gå gangveien de få meterne til leiligheten innerst i Hofftunet.
- Det er noen personer jeg vil takke for den sterke støtten til familien og meg. Det vil jeg gjøre på en personlig og ordentlig måte. Men nå skal jeg først hjem til familien, sa mannen og grep fastere om bæreposene med de personlige eiendelene fra fengselsoppholdet. Seinere har han ikke ønsket å prate med media.
- For ham har dette vært verre enn en Kafka-prosess. Han sliter veldig, sier Lindboe, som har sendt flere klager til Riksadvokaten på politiets tidsbruk i etter-forskningen.
I høst svarte politiet med å ta ut en ny siktelse mot 44-åringen - for bilripingen.
- Det virker som de skal ha ham straffet for noe. Helt utidig, mener advokaten.
Tidligere i år mistet i tillegg klienten hans jobben, som følge av en planlagt omstrukturering i firmaet han var ansatt i. Nå er han arbeidsledig.
- Dette er en høyt utdannet mann, som ikke er vant til å være arbeidssøkende. At siktelsen mot ham opprett-holdes, oppleves som en ekstra stor belastning. Ingen vil ansette en mann som er siktet for drap, sier Lindboe.
Oslo politidistrikt, Seksjon for vold og sedelighet, venter nå på at de siste brikkene skal falle på plass slik at saken kan avsluttes. Politiadvokat Cecilie Gulnes ønsker ikke å stille til intervju i Magasinet. Hun skriver i en e-post at politiet på det sterkeste beklager belastningen tidsbruken har medført for de berørte, men at hensynet til god etterforskning må veie tyngst i en drapssak.
«Etterforskningen er nå i sluttfasen. Så snart alle etterforskningsskritt er avsluttet, skal saken sendes inn til overordnet påtalemyndighet for en grundig vurdering. I denne situasjonen finner vi det ikke riktig å redegjøre for detaljer i etterforskningen», skriver Gulnes.
Drapsvåpenet er ennå ikke funnet. Politiets venter nå på analysene av en kniv som er funnet hjemme hos den siktede 44-åringen. Resultatene er ventet fra Tyskland i disse dager.
«Politiet har etterforsket Skøyen-drapet i to år. Det har vært gjennomført en omfattende etterforskning som har krevd mye ressurser. De tekniske undersøkelsene har vært spesielt tidkrevende, noe som har bidratt til at saksbehandlingstida er blitt lang», forklarer Gulnes videre.
Hun presiserer også at det er Riksadvokaten som skal ta stilling til om siktelsen mot 44-åringen skal henlegges.
«Politiet kan ikke selv frafalle siktelsen mot vedkommende. Vi har snudd mange steiner og arbeidet ut en rekke spor og teorier i saken for at Riksadvokaten skal ha et godt grunnlag for å fatte en avgjørelse.
Etterforskningen vår skal være objektiv, og det er like viktig å avdekke bevis som taler mot at den siktede er skyldig, som bevis som taler for hans skyld.»
Dovre kirke, lille nyttårsaften 2008: Vegard Bjerck blir stedt til hvile. Under seremonien forteller venner og familie om den snille, samfunnsengasjerte og reiseglade Vegard som så brått og brutalt ble revet fra dem. De prater om moren, som var så bekymret da sønnen var i Libanon i FN-tjeneste.
- Mor var engstelig for Vegard ute i den store verden. Så skjer det fryktelige hjemme, der han bor. Ord om at det er en mening med alt faller døde til jorda i møtet med en morder, sa sokneprest Hans-Jacob Dahl.
I fjor la Bjercks familie ned blomster og tente lys ved inngangen til garasjeanlegget på Hofftunet. En av naboene tente lys utenfor oppgangen han bodde i.
Hun har tenkt å gjøre det samme i dag.
- Vegard var så positiv, hjelpsom og alltid i godt humør. En kjempefin type. Jeg savner ham og tenker fortsatt mye på ham, sier kvinnen til Magasinet. Hun karakteriserer drapet som grusomt.
- Det er forferdelig å tenke på at det faktisk har skjedd her, og at en nabo kan ha gjort det.
Både Vegard Bjercks samboer og den drapssiktede 44-åringen har nå flyttet fra Hofftunet. Men så lenge drapsgåten er uløst, er det vanskelig for naboene å glemme.
Etter at politiet åpnet garasjen igjen, gikk Pernille Berg ned der alene en sein kveld. Hun så blodflekkene, visste hva som hadde skjedd. Hun ville kjenne om det satt noe i veggene.
- Men da var det blitt bare en garasje igjen, sier hun.
Pernille syns det er utrolig at et drap på høylys dag, midt i et boligsameie, kanskje aldri blir oppklart.
- Det var et brutalt knivdrap, og så etterlater drapsmannen seg ingen spor? Vedkommende har greid å gjennomføre drapet på få minutter, stikke av, og likevel ikke legge igjen ett eneste fiber. Det er så merkelig. Det var liksom... ingenting der.•
hks@dagbladet.no, raf@dagbladet.no
Kilder: Dagbladet, NTB, Aftenposten, VG. Magasinet har pratet med Bjercks bror, men verken han, mora eller Vegards samboer ønsker å stille til intervju.
Han kjører sin mørke Audi A4 ned i det store garasjeanlegget under Hofftunet, parkerer, klapper igjen bildøra og går mot utgangen.
Nå skal han hjem til leiligheten han deler med sin filippinske samboer. De to planlegger å gifte seg, og i kveld har de avtalt å gå ut for å møte venner. Etterpå skal de kjøre til Bjercks hjembygd, Dombås i Gudbrandsdalen, for å besøke moren hans.
Samtidig som Bjerck parkerer, er en av de andre beboerne i Hoff-tunet, Thomas Løkkeberg, på vei hjem fra jobb. Han ringer til
kjæresten sin, Pernille Berg, og prater litt om løst og fast. Thomas svinger inn på tunet, åpner garasjeporten og kjører bilen ned.
Plutselig blir han stille på telefonen.
- Oi, Pernille, det ligger en mann her, sier han.
- Hva? Gå bort til ham da, sier Pernille.
Thomas avslutter samtalen med samboeren. Først tenker han at det er noen som har hatt en litt for fuktig aften på byen. Det er jo julebordsesong. Men i det øyeblikket han kommer ut av bilen, skjønner han at dette ikke handler om julebordsfyll. Han ringer
tilbake til Pernille, som allerede har fått en ekkel følelse i magen.
- Pernille, han er drept, sier Thomas.
Vegard Bjerck blir funnet i en blodpøl på garasjegulvet med flere knivstikk i overkroppen. Nøklene og mobiltelefonen ligger noen meter bortenfor ham. Dødstidspunktet blir fastslått til klokka 16.11, bare to-tre minutter før Thomas og andre naboer kjører inn i garasjen. Gjerningspersonen(e) er som sunket i jorda. Ingen har hørt noe.
Ingen har sett noe.
To år etter er Hofftunet igjen julepyntet og snøkledd. Lekeapparatene står nedfrosset. I vinduene henger skinnende adventsstjerner. Fremdeles er det ingen som vet hvem som drepte Vegard Bjerck.
- I dagene etterpå var det en anspent stemning her. Folk snakket med hverandre, og det var mye rykter, sier Pernille Berg (31).
Hun sitter i leiligheten sin med dattera Tyra (1) og hunden Nala (4). Det er en rolig desembermorgen.
At dette fredelige borettslaget på Oslos vestkant har vært åsted for et brutalt drap, framstår som uvirkelig.
- Folk passer på hverandre her på Hofftunet. Men selv om stemningen var behersket, var det noen som var redde for å bruke garasjen etterpå, sier Pernille.
Drapsvåpenet er aldri blitt funnet. Den eller de som drepte Bjerck etterlot seg ingen biologiske spor på åstedet. Mangelen på både tause vitner og personvitner har gjort drapsgåten svært vanskelig å løse for etter-forskerne.
Naboene frykter at saken aldri skal bli oppklart.
- Det er helt forferdelig å tenke på at den som har drept Vegard går rundt i frihet. Vegard ble frarøvet sitt liv, og familie og venner går rundt med åpne sår fordi de ikke får en avslutning, sier Pernille.
En annen nær nabo beskriver IT-gründeren som en «meget kjekk og sympatisk kar». Kvinnen, som har bodd i Hofftunet i over 20 år, sier drapet har vært en belastning for boligsameiet.
- Jeg får stadig høre «Jaså, bor du der. Det var jo der det var et drap». Rett etter at det skjedde var mange bekymret for å gå ned i garasjen. Jeg trodde at det var noen som var kjent i området som hadde gjort det, men at en av naboene... Nei, det er fortsatt utenkelig, sier kvinnen.
Politiet hadde flere teorier. Én av dem var at Bjerck overrasket en østeuropeisk bande som drev med tyveri i bilene. Men ingen av bilene bar preg av innbrudd.
De lette også etter personer som kan ha hatt personlige motiver for å ta livet av ham. De fant ingen.
«Bjerck er en hederlig mann uten synlige fiender», sa politiet.
Satt drapsmannen på med ham på vei hjem fra jobb? Ble han drept av en sint bilfører som fulgte etter ham? Eller møtte han sin drapsmann tilfeldig i garasjen?
Var det en eller flere gjerningspersoner?
Spørsmålene er fortsatt ubesvarte.
Det eneste politiet har sagt med sikkerhet, er at bruta-liteten i drapet tyder på at det ble utført i affekt.
Politiet åpnet også fra første stund opp for at drapsmannen kunne være en nabo. Ingen vitner hadde sett noen komme ut fra garasjen på drapstidspunktet. Ergo var eneste rømningsvei gjennom låste dører inn til boligene.
Et halvt år etter drapet, blir Hofftunet rystet av nok en sjokknyhet: En mandag i juni, klokka 08.40 om morgenen, blir en av naboene stoppet av sivilt politi på vei til jobb.
Den nå 44 år gamle mannen vinkes inn på en vei-skulder på Majorstua, og får raskt vite at det ikke dreier seg om en trafikkontroll. Han blir pågrepet og siktet for forsettlig drap på Vegard Bjerck.
Mannen, som på denne tida har en betrodd mellom-lederstilling i et større norsk IT-firma, kjente ikke Vegard Bjerck personlig. Men han bodde i Hofftunet sammen med sin kone og deres to små barn på drapstidspunktet. Pågripelsen kom etter at politiet hadde satt opp en uvanlig felle:
Dagen etter drapet på Bjerck finner politiet riper på en bil som står feilparkert i garasjeanlegget på Hofftunet. Etterforskerne mener at Bjerck kan ha overrasket personen som står bak hærverket. Derfor setter de opp et skjult kamera i garasjen, feilparkerer en sivil politibil, og håper at bilriperen skal avsløre seg selv.
I februar får politiet full klaff. 44-åringen blir filmet mens han skraper opp biler. Tre måneder seinere mener politiet de har tilstrekkelige beviser for å sikte ham.
Da har de også funnet noe annet som de mener knytter ham til drapet: Et filmmanus signert 44-åringen, der et garasjedrap er en del av historien.
- Min klient erkjenner ikke straffskyld, han har alibi, og Oslo tingrett mener det ikke er skjellig grunn til å mistanke ham. Han føler det derfor som helt absurd at han fortsatt er siktet, sier advokat Knut Lindboe, 44-åringens forsvarer.
Perm på perm merket «Hofftunet» står i hylla på kontoret hans i Prinsens gate i Oslo. Lindboe tar ned en av dem. Blar i papirene. Finner ut at 212 vitner er avhørt i saken.
- Kjempemange, påpeker advokaten, som mener at politiet kom skjevt ut da de pågrep klienten hans.
44-åringen fortalte selv politiet om filmmanuset. Bilripingen innrømmet han også umiddelbart.
- Han er innmari flau over dette, og det er klart at det var grunn til å etterforske bilskrapingen. Men det er forskjell på å ripe biler og å drepe noen, sier Lindboe.
44-åringen har forklart at han var hjemme i leiligheten med sine to barn på drapstidspunktet. Dette bekrefter den eldste datteren, som i avhør har forklart at faren var hjemme fra jobb fordi lillesøsteren var syk denne dagen. Selv kom hun hjem fra skolen rundt en halv time før Bjerck ble drept. Pappaen skal da ha sittet ved PC-en og skrevet jobbrelaterte e-poster.
Først mente politiet at et 16 minutter langt opphold i dataaktivitet rundt drapstidspunktet, styrket mistanken mot 44-åringen. Seinere snevret Kripos-funn inn tidsvinduet, og det ble mindre sannsynlig at 44-åringen hadde hatt tid nok til å drepe Bjerck. Etter seks uker
i varetekt, blir han løslatt 30. juli 2009.
Dagbladet møter ham da han kommer ut av garasjen for å gå gangveien de få meterne til leiligheten innerst i Hofftunet den dagen.
- Det er jeg som er løslatt, sa mannen høflig til Dagbladets reporter da han kom ut av garasjen for å gå gangveien de få meterne til leiligheten innerst i Hofftunet.
- Det er noen personer jeg vil takke for den sterke støtten til familien og meg. Det vil jeg gjøre på en personlig og ordentlig måte. Men nå skal jeg først hjem til familien, sa mannen og grep fastere om bæreposene med de personlige eiendelene fra fengselsoppholdet. Seinere har han ikke ønsket å prate med media.
- For ham har dette vært verre enn en Kafka-prosess. Han sliter veldig, sier Lindboe, som har sendt flere klager til Riksadvokaten på politiets tidsbruk i etter-forskningen.
I høst svarte politiet med å ta ut en ny siktelse mot 44-åringen - for bilripingen.
- Det virker som de skal ha ham straffet for noe. Helt utidig, mener advokaten.
Tidligere i år mistet i tillegg klienten hans jobben, som følge av en planlagt omstrukturering i firmaet han var ansatt i. Nå er han arbeidsledig.
- Dette er en høyt utdannet mann, som ikke er vant til å være arbeidssøkende. At siktelsen mot ham opprett-holdes, oppleves som en ekstra stor belastning. Ingen vil ansette en mann som er siktet for drap, sier Lindboe.
Oslo politidistrikt, Seksjon for vold og sedelighet, venter nå på at de siste brikkene skal falle på plass slik at saken kan avsluttes. Politiadvokat Cecilie Gulnes ønsker ikke å stille til intervju i Magasinet. Hun skriver i en e-post at politiet på det sterkeste beklager belastningen tidsbruken har medført for de berørte, men at hensynet til god etterforskning må veie tyngst i en drapssak.
«Etterforskningen er nå i sluttfasen. Så snart alle etterforskningsskritt er avsluttet, skal saken sendes inn til overordnet påtalemyndighet for en grundig vurdering. I denne situasjonen finner vi det ikke riktig å redegjøre for detaljer i etterforskningen», skriver Gulnes.
Drapsvåpenet er ennå ikke funnet. Politiets venter nå på analysene av en kniv som er funnet hjemme hos den siktede 44-åringen. Resultatene er ventet fra Tyskland i disse dager.
«Politiet har etterforsket Skøyen-drapet i to år. Det har vært gjennomført en omfattende etterforskning som har krevd mye ressurser. De tekniske undersøkelsene har vært spesielt tidkrevende, noe som har bidratt til at saksbehandlingstida er blitt lang», forklarer Gulnes videre.
Hun presiserer også at det er Riksadvokaten som skal ta stilling til om siktelsen mot 44-åringen skal henlegges.
«Politiet kan ikke selv frafalle siktelsen mot vedkommende. Vi har snudd mange steiner og arbeidet ut en rekke spor og teorier i saken for at Riksadvokaten skal ha et godt grunnlag for å fatte en avgjørelse.
Etterforskningen vår skal være objektiv, og det er like viktig å avdekke bevis som taler mot at den siktede er skyldig, som bevis som taler for hans skyld.»
Dovre kirke, lille nyttårsaften 2008: Vegard Bjerck blir stedt til hvile. Under seremonien forteller venner og familie om den snille, samfunnsengasjerte og reiseglade Vegard som så brått og brutalt ble revet fra dem. De prater om moren, som var så bekymret da sønnen var i Libanon i FN-tjeneste.
- Mor var engstelig for Vegard ute i den store verden. Så skjer det fryktelige hjemme, der han bor. Ord om at det er en mening med alt faller døde til jorda i møtet med en morder, sa sokneprest Hans-Jacob Dahl.
I fjor la Bjercks familie ned blomster og tente lys ved inngangen til garasjeanlegget på Hofftunet. En av naboene tente lys utenfor oppgangen han bodde i.
Hun har tenkt å gjøre det samme i dag.
- Vegard var så positiv, hjelpsom og alltid i godt humør. En kjempefin type. Jeg savner ham og tenker fortsatt mye på ham, sier kvinnen til Magasinet. Hun karakteriserer drapet som grusomt.
- Det er forferdelig å tenke på at det faktisk har skjedd her, og at en nabo kan ha gjort det.
Både Vegard Bjercks samboer og den drapssiktede 44-åringen har nå flyttet fra Hofftunet. Men så lenge drapsgåten er uløst, er det vanskelig for naboene å glemme.
Etter at politiet åpnet garasjen igjen, gikk Pernille Berg ned der alene en sein kveld. Hun så blodflekkene, visste hva som hadde skjedd. Hun ville kjenne om det satt noe i veggene.
- Men da var det blitt bare en garasje igjen, sier hun.
Pernille syns det er utrolig at et drap på høylys dag, midt i et boligsameie, kanskje aldri blir oppklart.
- Det var et brutalt knivdrap, og så etterlater drapsmannen seg ingen spor? Vedkommende har greid å gjennomføre drapet på få minutter, stikke av, og likevel ikke legge igjen ett eneste fiber. Det er så merkelig. Det var liksom... ingenting der.•
hks@dagbladet.no, raf@dagbladet.no
Kilder: Dagbladet, NTB, Aftenposten, VG. Magasinet har pratet med Bjercks bror, men verken han, mora eller Vegards samboer ønsker å stille til intervju.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen