ET EKLEKTISK FORHOLD til kostholdsrådene som florerer i media nå etter nyttår kan antakelig gjøre deg riktig tykk. Velger man det beste fra forskjellige verdener, kan man både spise fløtesaus, bacon, endeløse porsjoner med frukt og grønnsaker og en masse karbohydrater.

Forskerne er ikke enige om hva vi skal spise for å holde vekta eller slanke oss, og i tillegg til vitenskapsfolk finnes en myriade av selvoppnevnte kostholdseksperter som mener mel gjør deg slapp, banan er galt for deg og at blodtypen din er vesentlig.

Det ser ikke ut til at rådene hjelper. Over halvparten av norske 40 - 45 åringer er overvektige. Det samme gjelder mellom 16 og 18 prosent av åtte- og niåringene.

MEN SÅ BØR VI HELLER IKKE FØLGE helsemyndighetenes matråd, mener Arne Astrup i en kronikk trykket i den danske avisen Weekendavisen før jul (ikke på nett). Han er professor ved Københavnuniversitetets avdeling for ernæring. Og han har vært med på å utforme de gjeldende fellesnordiske kostholdsrådene selv.

Astrup har nå ledet det hittil største europeiske forskningsprosjektet på kosthold, kalt Diogenes, et samarbeidsporsjekt mellom åtte europeiske forskningsinstitusjoner, EU-støttet med 14,5 millioner euro.

Kostholdsrådene i landene er sammenlignet med kostholdstyper sammensatt etter den nyeste forskningen på proteiner og karbohydraters betydning for regulering av appetitten. Resultatet er offentliggjort i en artikkel i New England Journal of Medicine.

MÅLET HAR VÆRT å finne fram til et kosthold som ikke fører til overvekt samtidig som man slipper å gå sulten. Konklusjonen er at den gamle matpyramiden må forkastes, de offisielle kostholdsrådene er ikke gode nok til å forhindre overvekt. Folk som følger rådene kommer til å legge på seg igjen etter en slankekur.

Her oppsummerer de tidligere forskning slik: Å spise så mye man vil på en diett med lavt fettinnhold fører til vekttap, men kortvarig. Det samme gjelder ulike lav-karbo-dietter, høy-protein-dietter og fett-dietter (som for eksempel Atkins og Fedon). Å følge disse slankerådene kan føre til vesentlig vekttap sammenlignet med andre dietter, men etter ett år er vekttapet er kiloene vanligvis tilbake igjen.

- Det er gjort en rekke randomiserte studier på slankekurer der man altså sammenligner ulike dietter. Konklusjonen er at etter to år er resultatet veldig likt, enten man bruker en lavkarbokur eller andre slankekurer. Det er ingen holdepunkter for å si at lavkarbo er mer effektivt enn tradisjonelle dietter, og omvendt, sier Haakon Meyer som leder Nasjonalt råd for ernæring.

DET BØR IMIDLERTID VÆRE KLARERE nå, ifølge den europeiske forskergruppa. Og helsemyndighetene i de ulike landene bør justere rådene sine.

De kom fram til et kosthold hvor man kan spise seg mett uten å legge på seg og uten å telle kalorier.

Det man skal spise er mer proteiner og grove karbohydrater.

Proteiner finnes det mye av i fisk, kjøtt, melk, ost og egg. Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder. Grove karbohydrater finnes i mat som grovbrød og upolert ris.

STUDIET BLE GJENNOMFØRT blant 772 europeiske familier, til sammen 938 voksne, 827 barn. Landene som deltok var Danmark, Nederland, Storbritannia, Hellas, Tyskland, Spania, Bulgaria og Tsjekkia.

De voskne overvektige (i gjennomsnitt 41 år, 34 i BMI) ble satt på en effektiv slankekur, de fikk bare 800 kalorier om dagen (dagsbehovet oppgis ofte å være 2000 - 2500 kalorier). De gikk dermed ned 11 kilo på åtte uker. Slankekuren Nutrition et Santé ble brukt.

Så var det over på fem ulike kostholdsopplegg som de ulike gruppene skulle følges i seks måneder. Målet var å finne ut hva slags kost som fungerte best for å holde vekta samtidig som de kunne spise seg skikkelig mette.

De fem diettene var:

• En lavproteindiett med mat med lav glykemisk indeks.  Her kom 13 prosent av energien fra protein.
• En lavproteindiett med mat med høy glykemisk indeks.
• En høyproteindiett med mat med lav glykemisk indeks. Her kom 25 prosent av energien fra protein.
• En høyproteindiett med mat med høy glykemisk indeks.
• En kontrolldiett, denne gruppa fulgte de offisielle kostholdsrådene fra myndighetene i det gjeldende landet. Dette dreier seg om dietter med forholdsvis lavt proteininnhold og ingen råd om glykemisk indeks.

Alle diettene hadde et moderat fettinnhold, fra 25 til 30 prosent. Det var ingen restriksjoner på energiinntaket, deltakerne kunne spise så mye de ville. Deltakerne var imidlertid instruert i forsøke å beholde vekta i perioden, samtidig som de fikk lov til å gå ytterligere ned i vekt.

PROTEIN METTER BEDRE enn karbohydrater og fett. Forskerne ville derfor teste om et kosthold med et litt høyere proteininnhold kunne fungere bedre og forhindre at folk spiser for mye.

I tillegg har de tatt på alvor alt snakket om GI - glykemisk indeks, som i Norge blant annet målbæres av slankeeksperter som Fedon Lindberg. GI brukes til å klassifisere karbohydratenes evne til å heve blodsukkeret.

Det hevdes ofte at matvarer med høy GI gir kortvarig metthetsfølelse. Tanken er at karbohydrater som blant annet finnes i hvitt mel, sukker er såkalte raske, de fordøyes raskt i tarmene, gir hurtig stigning i blodsukkeret, noe som fører til at det pumpes inn insulin, som dermed fører til like hurtig blodsukkernedgang, og man blir sulten raskere. Matvarer med lav GI mener man gir lengre metthetsfølelse fordi karbohydratene tas opp saktere i tarmen, blodsukkeret stigere langsomt og til et lavere nivå, ergo blodsukkeret holder seg jevnere og man føler seg mett lenger.

LODDTREKNING FORDELTE de nyslankede (773 ble med videre) på de ulike diettene. De ble fulgt tett av leger.

548 (71 prosent) holdt ut og fulgte hele det seks måneder lange programmet.

Resultatet ble slik:

De som fulgte dietten med høyt proteininnhold og lav GI klarte seg best. Ikke bare holdt de vekta, de gikk ned ytterligere en halvkilo i løpet av de seks månedene forsøket varte.

Alle de andre la på seg.

De som la på seg mest var de som fikk et kosthold med lite protein og høy GI. De gikk opp 1,7 kilo.

De som fulgte helsemyndighetenes kostholdsråd gikk opp 1 kilo.

30 prosent færre deltakere i gruppa som fikk mat med høyt proteininnhold og lav GI sluttet underveis enn deltakerne i gruppa som fikk lavproteinmat med høy GI. De syntes altså dietten de ble satt på var mer levelig enn de andre.

Deltakerne i denne gruppa rapporterte at de kunne spise seg mette, selv om de gikk ned litt mer i vekt. Det er bemerkelsesverdig fordi forskere vanligvis rapporterer at man etter en slankekur får nedsatt forbrenning og må lære seg til å leve på mindre mat enn før, selv om man ikke skal slanke seg ytterligere.

Barna ble også fulgt tett, de spiste den samme maten som foreldrene. Barna til de som fikk mat med høyt proteininnhold og lav GI gikk ned i vekt, akkurat som foreldrene. Den norske statistiskken viser at halvparten av barn til overvektige selv er overvektige. Slik var det også i dette forsøket. Blant disse barna falt forekomst av overvekt ned fra 46 prosent til 39 prosent.

DEN SOM BØR HOLDE VEKTA bør altså ikke følge helsemyndighetenes kostholdsråd, mener forskerne. Løsningen er en diett med moderat mer proteininnhold og moderat lavere GI enn de offisielle kostholdsrådene. Da kan man ifølge dette studiet spise så mye man ønsker, og en slik diett ser ut til å være lettere å følge enn andre.

- Dette er på mange måter et anbefalt norsk kosthold pluss litt protein. De har byttet ut noen karbohydrater med protein, det kan være kyling, bønner også videre, sier Meyer, som legger til at det også er interessant at kontrollgruppa i studien, som spiste vanlig anbefalt kosthold, kom ganske godt ut av det og at forskjellene mellom gruppene var ganske små.

FOR TIDEN ER DE norske kostholdsrådene oppe til vurdering. I mai leverte Nasjonalt råd for ernæring sitt 371 siders lange og ganske kompliserte utkast til nye råd som ikke lar seg oppsummere på mindre enn seks sider. I høst var det kommet inn rundt 100 reaksjoner fra ulike fagmiljøer, meierivareprodusentene er misfornøyd, og det samme er kjøttvareprodusentene.

Rådene skal etter planen være ferdige i slutten januar. De nye kostrådene er matvarebaserte råd, ikke på næringsstoffsanbefalinger.

Her kommer det altså ikke til å oppgis akkurat hvor mye protein, fett, karbohydrater også videre vi bør spise. Men det finnes konkrete råd for dette også, de er fellesnordiske og kan leses i Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet.

Her står det at protein skal utgjøre mellom 10 - 20 prosent av energiinntaket. Altså vesentlig mindre enn i den suksessrike dietten EU-forsøket viste, der protein utgjorde 25 prosent. De norske rådene ligger foreløpig fast, men Nordisk ministerråd driver med en langvarig revidering av næringsstoffsanbefalingene der de vurderer nye råd når det dukker opp ny forskning som ses på som solid.

- Det er nærliggende at denne studien vil komme inn her. Dette er en stor studie, og det er interessant at de som fikk denne spesielle dietten med noe mer protein kom best ut. Vi må imidlertid ikke glemme settingen, nemlig at dette dreier seg om en gruppe som i gjennomsnitt hadde slanket seg 11 kilo på en lavkaloridiett, og hvor en så undersøkte hvordan de kunne opprettholde den nye vekta. Studien pågikk kun et halvt år og forskjellen mellom gruppene var relativt små. Resultatene må ikke overtolkes, langtidsresultater vil være av stor interesse. Når det gjelder anbefalinger til den generelle friske befolkningen har de et annet utgangspunkt og et bredere siktemål, nemlig å forhindre mangeltilstander samt å forebygge kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes, avslutter Meyer.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.