Rekordhøye strømpriser vil føre til dødsfall og flere sosialklienter, mener foreninger for fattige i Norge.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FATTIGHUSET HJELPER: Hugo Fredriksen påvei ut fra Fattighuset med matpose. - Uten Fattighuset hadde jeg ikke klart meg, forteller han til Dagbladet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
FRYSER IHJEL: Georg Rønning ved foreningen FattigNorge frykter mange vil ha så lave temperaturer hjemme, for å spare på strømmen, at de vil fryse ihjel. Foto: FRIDGEIR WALDERHAUG
FLERE BLIR SOSIALKLIENTER: Gregory Starr , styreleder i Fattighuset, mener årets høye strømregninger vil presse folk inn på sosialkontorene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
- Må innrette seg slik at man kan betale egen regninger
- Løpende utgifter til strøm regnes som utgifter til livsopphold, og etter lov om sosiale tjenester har den som selv ikke kan sørge for sitt livsopphold, rett til økonomisk stønad. Men utgangspunktet er at alle må forsøke å innrette seg slik at de er i stand til å betale egne regninger, også når strømmen er dyrere enn vanlig, sier statssekretær Gina Lund ved Arbeidsdepartementet.
Hun understreker at nettselskapene ikke kan stenge strømmen til folk - heller ikke når regningen ikke betales.
Forbudet er lovfestet i forbrukerkjøpsloven hvor det slås fast at stenging ikke kan skje når liv og helse er i fare, forteller Arbeidsdepartementet.
- Regjeringens viktigste tiltak i forhold til høye strømpriser er en ekstra utbetaling til alle som får bostøtte. Ekstrautbetalingen innebærer en økning fra 2500 til 3000 kr for hver husstand. Målgruppen for bostøtteordningen ble utvidet i 2009, og denne utbetalingen kommer de mest vanskeligstilte til gode, sier statssekretær Lund.
Janne Sukka seksjonssjef i NAV forteller at dem som ikke har har rett til økonomisk stønad, kan få rådgivning:
- De som ikke har rett til økonomisk stønad, vil kunne få råd og veiledning, for eksempel med sikte på å få i stand en fleksibel betalingsløsning, sier
Sukka.
Hun understreker at nettselskapene ikke kan stenge strømmen til folk - heller ikke når regningen ikke betales.
Forbudet er lovfestet i forbrukerkjøpsloven hvor det slås fast at stenging ikke kan skje når liv og helse er i fare, forteller Arbeidsdepartementet.
- Regjeringens viktigste tiltak i forhold til høye strømpriser er en ekstra utbetaling til alle som får bostøtte. Ekstrautbetalingen innebærer en økning fra 2500 til 3000 kr for hver husstand. Målgruppen for bostøtteordningen ble utvidet i 2009, og denne utbetalingen kommer de mest vanskeligstilte til gode, sier statssekretær Lund.
Janne Sukka seksjonssjef i NAV forteller at dem som ikke har har rett til økonomisk stønad, kan få rådgivning:
- De som ikke har rett til økonomisk stønad, vil kunne få råd og veiledning, for eksempel med sikte på å få i stand en fleksibel betalingsløsning, sier
Sukka.
(Dagbladet): Hjemme hos Hugo Fredriksen er tykke gardiner trukket for trekkfulle vinduer. Han bor i en gammel bygård i Gamlebyen i Oslo, og for å holde varmen sitter Fredriksen med ytterjakke, skjerf og lue på inne.
Om natta sover han med superundertøy og under flere lag med tepper. Her er det ingen til strømfyring — og for å holde regninga nede, må han kle på seg selv om han er inne.
- Det er mange ting man ikke har råd til å ikke ha råd til. Levelige temperaturer er blant disse, forteller han.
Ekstemkulde. Lite vann i magasinene. Ekspertene mener neste strømregning blir tre ganger så stor som i fjor.
I likhet med flere tusen fattige gruer han seg til sjokk-strømregninga kommer, og sparer på strømmen for å ha råd til å overleve.
- Vi regner det som sannsynlig at folk kommer til å fryse i hjel i vinter, sier Georg Rønning i Foreningen FattigNorge til Dagbladet.
Regjerningen kom på tampen av året med gladnyheten til dem som engstet seg for strømregninga — de som mottar bostøtte, skal i mars få 2500 kroner ekstra til strøm, samt hundre kroner per person som bor i boligen, meddelte kommunalminister Liv Signe Navarsete.
Men Rønning ved FattigNorge mener dette bare varmer et fåtall — folk med lav inntekt og pensjonister er blant dem som faller utenfor bostøtteordningen. De vil fortsette å slite.
- Dette er bare et alibi for å vise at man gjør noe, tordner Rønning.
- Strømregninga vil gjøre folk til sosialklienter. Det kommer til å presse folk som normalt ville klart seg økonomisk til å gå på sosialkontoret fordi de ikke ser noen annen utvei, sier Starr.
Fattighuset og Foreningen FattigNorge etterlyser mer hjelp fra det offentlige for å hjelpe dem som sliter med med stømregninga.
Hugo Fredriksen er minstepensjonist, og midlertidig ufør - han forteller at han har ingen innbakte tillegg for økte strømutgifter.
- Når man har så vidt at man klarer seg, og så vet at det nå kommer en regning man ikke klarer, går det utover nattesøvnen, sier Fredriksen.
På NAVs nettsider heter det at:
«Alle har i utgangspunktet ansvar for å disponere pengene sine slik at de kan håndtere strømregninger, også når de er høye på grunn av kulde eller høye priser. Det er lurt å sette av litt over tid.»
- Dette er NM i ansvarsfraskrivelse, sier Rønning.
Om natta sover han med superundertøy og under flere lag med tepper. Her er det ingen til strømfyring — og for å holde regninga nede, må han kle på seg selv om han er inne.
- Det er mange ting man ikke har råd til å ikke ha råd til. Levelige temperaturer er blant disse, forteller han.
Ekstemkulde. Lite vann i magasinene. Ekspertene mener neste strømregning blir tre ganger så stor som i fjor.
I likhet med flere tusen fattige gruer han seg til sjokk-strømregninga kommer, og sparer på strømmen for å ha råd til å overleve.
- Vi regner det som sannsynlig at folk kommer til å fryse i hjel i vinter, sier Georg Rønning i Foreningen FattigNorge til Dagbladet.
Regjerningen kom på tampen av året med gladnyheten til dem som engstet seg for strømregninga — de som mottar bostøtte, skal i mars få 2500 kroner ekstra til strøm, samt hundre kroner per person som bor i boligen, meddelte kommunalminister Liv Signe Navarsete.
Men Rønning ved FattigNorge mener dette bare varmer et fåtall — folk med lav inntekt og pensjonister er blant dem som faller utenfor bostøtteordningen. De vil fortsette å slite.
- Dette er bare et alibi for å vise at man gjør noe, tordner Rønning.
Presses på sosialkontoret
Flere foreninger Dagbladet har vært i kontakt med, frykter at rekordkulda og gigantstrømregningene vil ramme dem som har minst, hardest: Gregory Starr, styreleder ved Fattighuset, mener dagens regjering er fattigfolks-fientlig:- Strømregninga vil gjøre folk til sosialklienter. Det kommer til å presse folk som normalt ville klart seg økonomisk til å gå på sosialkontoret fordi de ikke ser noen annen utvei, sier Starr.
Fattighuset og Foreningen FattigNorge etterlyser mer hjelp fra det offentlige for å hjelpe dem som sliter med med stømregninga.
Hugo Fredriksen er minstepensjonist, og midlertidig ufør - han forteller at han har ingen innbakte tillegg for økte strømutgifter.
- Når man har så vidt at man klarer seg, og så vet at det nå kommer en regning man ikke klarer, går det utover nattesøvnen, sier Fredriksen.
Provosert av NAV
Rønning i FattigNorge lar seg også provosere av NAV. På deres hjemmesider har de en liste med folks rettigheter og plikter for strømbetaling. Rønning mener NAV oppfordrer fattige til å spare mer — som er umulig for dem med lave ytelser, forteller han.På NAVs nettsider heter det at:
«Alle har i utgangspunktet ansvar for å disponere pengene sine slik at de kan håndtere strømregninger, også når de er høye på grunn av kulde eller høye priser. Det er lurt å sette av litt over tid.»
- Dette er NM i ansvarsfraskrivelse, sier Rønning.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen