I VÅR SKAL SV vedta sitt nye prinsipprogram, og denne uka var det er siste frist for å levere inn forslag. Et av punktene handler om porno:

Sexindustrien er vår tids slavehandel. Det er en trussel mot menneskeverdet når kroppen blir redusert til en vare som kan kjøpes for penger. Derfor arbeider SV mot porno og prostitusjon.

MYE AV DEN NYERE FORSKNINGEN går sterkt imot den tradisjonelle feministiske forskningen som har vært svært negativ til porno.

Tidligere mente man gjerne at porno er «teori» og at voldtekt er «praksis», og at det var en sterk sammenheng mellom å se porno og utøve vold. Forestillingen er i dag utdatert, mange har vist at sammenhengen mellom porno og vold er svak eller tilfeldig. Andre forskere mener tvert om porno kan føre til færre overgrep, og at porno kan føre til bedre holdninger mellom kjønnene.

- Er det ikke gammeldags å kjempe mot porno?

- Pornodebatten er minst like relevant som før. Dette handler om en av de aller største industriene i verden. Vi ser også at en del av pornoen har utviklet seg til å bli mer ekstrem. Jeg mener vi må ta på alvor at porno har en del konsekvenser, både for likestilling og seksualitet, og for de jentene som jobber i industrien, sier SVs Gina Barstad, som sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

DEN NORSKE SEXOLOGEN Thore Langfeldt var tidlig ute med budskapet om at porno gir færre voldtekter, tanken er at porno har «ventilerende» effekt.

- Ingen forskere har funnet ut at det å eksponeres for pornografi - uansett definisjon - har noen korrelasjon med noen typer av seksuell kriminalitet, skriver forskeren Milton Diamond i en artikkel fra i fjor. I en annen artikkel spør han om porno er bra for oss.

I en rapport presentert ved Stanford Law School i 2007 skrev økonomen Todd Kendall at porno på nett kan ha minsket antall seksuelle overgrep.

Kendall har funnet ut at i de amerikanske delstatene hvor nettilgangen ble bygget ut raskest, sank voldtektsforekomstene mest. 10 prosent økning i internettilgang betydde 7,3 prosent reduksjon i antall anmeldte voldtekter. For andre typer kriminalitet fant han ingen sammenheng.

Samtidig som internett har gjort porno lett tilgjengelig, har voldelig kriminalitet i USA falt med 58 prosent (siden 1993). Voldtekt er ned med 72 prosent, og andre seksuelle overgrep har falt med 68 prosent. Tanken er at porno gir potensielle overgripere tilfredsstillelse. Men som Kendall understreker, sammenhengen kan være tilfeldig, det kan være noe annet i de internett-kvikke delstatene som fører til færre voldtekter.

Jusprofesor Anthony D'Amato skriver i sin artikkel «Porn Up, Rape Down» om det samme.

- Voldtekt i USA har gått ned med 85 prosent de siste 25 årene mens tilgangen til pornografi har blitt fri. Nixon- og Reagan-kommisjoner forsøkte å vise at å bli utsatt for pornografisk materiale produserte sosial vold. Det motsatte kan være riktig: Pornografi har redusert sosial vold.

Å SE PORNO er normalen.

I sin doktoravhandling fra 2007 undersøkte den danske psykologen Gert Martin Hald pornobruk i Danmark. I en representativ gruppe unge dansker oppga hver tredje mann å ha sett porno det siste døgnet. Bare tre prosent av kvinnene svarte det samme. Men i løpet av siste halvår hadde 60 prosent av kvinnene og 92 prosent av mennene sett porno.

I undersøkelsen «Unge, køn og pornografi i Norden» laget ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning kom det fram at 99 prosent av guttene og 86 prosent av jentene hadde sett på pornografi.

Menn ser mer porno enn kvinner fra ung alder. Menn ser ut til å ønske mer seksuell variasjon, også i parforhold, selv om tenningsmønster og lyst kan være likt for kjønnene. Det vises til at menn ønsker flere sexpartnere, er mer åpne for å ha sex med flere, de drømmer mer om sex, tenker mer på det og vil i større grad ha sex uten at det eksisterer en nær relasjon. Å se porno kan være en del av den variasjonen.

Sosialpsykologiske studier viser at det i heterofile parforhold oftest er kvinnen som regulerer hvor ofte man har sex, hva slags type seksuelle handlinger man skal holde på med og når. Menn ser i større grad ut til å være på tilbudssiden, noe som gir kvinnen gode kort i forhandlingene. Kvinnen legger premissene om kvinnen ikke er så interessert i sex som mannen, men også når det er omvendt. Forestillingen om at menn dominerer kvinner, også på soverommet, er utdatert.

MANGE LAND ER UNDERSØKT, og både i Canada, Finland, Kroatia, Polen og i Shanghai er utviklingen lik. Overgrepene går ned eller holder seg stabile når porno blir mer tilgjengelig.

Milton Diamond gikk i 2009 gjennom litteraturen på området. I artikkelen publisert i International Journal of Law and Psychiatry er konklusjonen den samme som Kendalls.

Diamond har sett på Japan spesielt og dessuten nylig på Tsjekkia, når det gjelder spredningen av barneporno og forekomsten av overgrep mot barn. Science Daily omtalte funnene.

Hypotesen er at potensielle overgripere bruker barneporno som et substitutt for overgrep mot barn, og at porno altså forhindrer overgrep.

Tsjekkia er interessant fordi landet hadde en svært streng pornolovgivning mellom 1948 og 1989. Dernest kom full avkriminalisering, også barneporno var tillatt, og i løpet av et par år var spredningen av porno stor. Forskerne så på statistikken over seksuelle overgrep i 15 år med forbud og 18 år etter at forbudet var opphevet.

Diamond fant sammen med andre forskere ut at antallet barneovergrepssaker hadde falt markert rett etter avkriminaliseringen. Og slik er det altså også i Danmark og Japan, hvor overgrep mot barn er mye lavere enn da barneporno var ulovlig. Diamond støtter produksjon av barnepornografi med animerte figurer eller lignende.

For øvrig falt sex-kriminaliteten generelt etter legaliseringen i Tsjekkia, mens annen kriminalitet økte. Det gjør funnet ekstra interessant, fordi det da må være snakk om en utvikling som er uavhengig av den generelle nedgangen i kriminalitet.

Diamond støtter seg igjen på den nå avdøde danske kriminologen Berl Kutchinsky som siden 70-tallet har sett på sammenhengen mellom porno og kriminalitet i mange land. I Danmark, Sverige, Vest-Tyskland og USA har voldtektene falt fra 1964 og 1984. Senere har antall anmeldte voldtekter i USA rast ned med 85 prosent fram til 2005, som Kendall også viser, i perioder økte annen voldskriminalitet.

- Kan porno ha en slik ventilerende effekt?

- Det stiller jeg meg svært undrende til. Når det gjelder barneporno vet vi at overgripere viser porno til barn. Det er snakk om en grenseforskyvning. Tidligere var det slik for å kunne lefle litt med barneporno og samtidig holde seg innenfor lovverket, brukte man barberte skritt og musefletter for at damene skulle se yngre ut. Industrien trenger nye grep for å holde på interessen. I dagens porno ser man ikke et hårstrå, alle er barberte og de må kjøre på med stadig sterkere virkemiddel for at folk skal skjønne at det dreier seg om lefling med overgrep mot barn, sier Ane Stø i Kvinnegruppa Ottar.

- Hovedbudskapet i mainstream porno spiller nettopp på at kvinner skal være tilgjengelige og at de er til for menns nytelse. Underordning eller smerte er gjerne en del av spillet. Dette gir et bilde av at det naturlige er at menn skal dominere over kvinner, og kan også bidra til å normalisere en del overgrepsformer, sier Barstad.
 
TIDLIGERE FORSKNING har da også vist at overgrepsmenn har rapportert høyere pornobruk enn andre.

Det er også gjort forsøk med framvisning av pornografi for studentgrupper hvor man har funnet en liten positiv sammenheng mellom å se voldelig porno og akseptere voldtekt, kjønnsstereotypier og aggressiv oppførsel.

Gert Martin Halds har laget en metaanalyse hvor han kommer fram til at «pornografi kan øke risiko for voldsunderstøttende holdninger og seksuell aggresjon for en liten gruppe menn.»

Hald mener pornoforskningen er i ferd med å bli mindre svart-hvit. Han konkluderer i et intervju med danske Weekendavisen (ikke på nett) med at pornoforbruk for den generelle forbruker er uproblematisk i forhold til vold og aggressivitet. Men han legger til at det ser ut til at det finnes en liten gruppe menn som kan få økt sannsynlighet for seksuell aggressiv atferd eller holdninger som støtter slik atferd ved pornoforbruk.

Denne gruppa mener han utgjør én prosent av den mannlige befolkningen, og at den kjennetegnes av «fiendtlig maskulinitet», altså  kontrollerende, dominerende og sjalu menn som har liten tilgang til kvinner.

Diamond på sin side, avviser en sammenheng:

- Politiet sier av og til at en høy andel av sex-forbryterne har brukt pornografi. Dette er meningsløst siden de fleste menn på et tidspunkt har gjort det. Michael Goldstein og Harold Kant fant ut at i en fengselspopulasjon var det mer sannsynlig at voldtektsmenn var blitt straffet for å se på porno i ungdommen. Annen forskning har dessuten vist at ikke-voldtektsmenn har sett mer pornografi, også i en tidligere alder, enn voldtektsmenn. Det som henger nært sammen med sex-overgrep er en streng, undertrykkende, religiøs oppdragelse, skriver han.

I fjor skrev psykolog Christopher J. Ferguson og kriminolog Richard D. Hartley en oversiktsartikkel der de, til tross for flere forbehold, argumenterer for at porno kan dempe seksuell aggresjon.

- Effektene av pornografi, enten voldelig eller ikke-voldelig, på seksuell aggresjon har vært debattert i årtier. Bevisene for sammenheng mellom eksponering for pornografi og seksuell aggresjon er tynne og kan ha blitt overdrevet av politikere, pressgrupper og en del samfunnsforskere. Noen av debattene har handlet om voldelig pornografi, men bevisene for noen negative effekter er inkonsistente og voldelig pornografi er ganske sjelden i den virkelige verden, skriver de to.

HVA SÅ MED HOLDNINGENE VÅRE? I 1988 kom undersøkelsen «Effects of Prolonged Consumption of Pornography on Family Values» (trykket i tidsskriftet Journal of Family Issues).

Her lot forsker studenter og ikke-studenter se vanlig, ikke-voldelig porno, samt harmløse programmer, de fikk se en time porno i seks uker. I den sjuende uka ble de stilt en rekke spørsmål, og funnene viste at pornotitting førte til større aksept for førekteskapelig sex, større aksept av promiskuitet, ekteskap ble sett på som mindre viktig, lysten på barn minsket og aksepten for mannlig dominans økte, både for kvinner og menn, studenter og ikke-studenter.

Mens året etter, i 1989, intervjuet en gruppe amerikanske psykologer menn som gikk på pornofilmfremvisninger og en gruppe kvinnelige og mannlige studenter på samme alder. De ble spurt om sine holdninger til kvinner og til likestilling. Mennene som så porno hadde signifikant mer positive holdninger til kvinner enn studentene (begge kjønn).

Sosiologen Ira Reiss har sett på det store materialet i General Social Surveys, en årlig amerikansk undersøkelse hvor det stilles spørsmål på svært mange felter. Her finner han at menn og kvinner som i høyere grad oppgir å se porno er mer for likestilling enn de andre. De som oppgir å ikke ha sett porno de siste året har en noe mer negativ innstilling til likestilling mellom kjønnene.

Milton Diamond viser til studier av menn som har sett hard pornografi, og finner at de er signifikant mer tolerante overfor kvinner enn menn som ikke har sett slike filmer. Ingen forskere har kunnet påvise det motsatte, skriver han.

- Den massive påvirkningen som kommer fra pornoen har en effekt, jeg heller nok mer til forskerne som mener at porno er med på å forskyve grensene både for vold mot kvinner, for voldtekt, for voldelig sex, og i forhold til seksuelle overgrep mot barn, sier Ane Stø.

HVA MED TANKENE VÅRE? Porno kan påvirke holdninger til partneren. Det kan se ut som at folk som ser mye porno med tilsynelatende vellykkede, pene deltakere kan bli mindre tilfreds med partnerens attraktivitet. Man foretar sammenligninger og evaluerer partneren mer negativt etter å ha sett porno.

Den samme effekten vil man antakelig kunne observere for eksempel hos konferansedeltakeren som har oppholdt seg på et hotell hvor det samtidig ble arrangert en konferanse for kvinnelige fotomodeller. Eksponering for unge, pene kvinner en hel helg kan føre til det samme, fordi man kontinuerlig vurderer partneren sin i en sosial kontekst.

SV ER IKKE ALENE om å jobbe mot pornografi. Sammen med kvinnegruppa Ottar og Rød Ungdom innledet Sosialistisk Ungdom i fjor en diskusjon om ny strategi i kampen mot porno.

De viser ofte til sosiolog Gail Dines, som presenterer seg som anti-porno-aktivist. Målet for Ottar har vært å lage en folkefront mot porno med deltakere fra alle leire, både kristenkonservative til venstresiden. De ønsker å forby pornosalg på nett og over disk.

Kampen mot porno hadde sitt høydepunkt på slutten av 70-tallet da Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon hadde en halv million medlemmer. Et tungtveiende argument er fortsatt at porno fremelsker vold og undertrykking av kvinner fordi filmene skildrer er overgrep. I forbindelse med NRKs program «Trekant» protesterte Ottar igjen, de mente NRK presset porno på ungdommer.

- Porno sprer et syn om at kvinner er annenrangs mennesker, at man er til for å pules og domineres. Den pornoen som folk nå ser og som de er blitt mer vant til, er ganske mye mer voldelig enn mange vil tro, sier Ane Stø.

MEN FORSKNINGEN ER GANSKE TYDELIG akkurat her. Om det i det hele tatt finnes en sammenheng mellom pornotitting og vold, gjelder det i så fall bare en begrenset gruppe som ser svært voldspreget porno. Bare en liten del av pornoen er slik, folk ser sjelden på voldtekter med glede. Men det er mulig, mener noen forskere, at når sex og vold blandes, kan det kanskje stimulere noen få til vold. Funnene som er gjort viser imidlertid bare en svak sammenheng. For pornoen som folk flest ser finner forskerne ingen sterke atferdsmessige effekter, altså den gjør ikke folk voldelig.

Årsaksammenhenger man lenge har trodd var der, blir vanskeligere og vanskeligere å få øye på. Det er lite hold for at pornoen fører til overgrep mot barn, det er heller den pedofiles atferdsdisposisjon som trekker dem i retning porno for seksuell variasjon. Pornotittingen utløser ikke atferd, årsaken er at man har en tilbøyelighet til denne atferden.

Men fortsatt spriker funnene, og forskningsområde på dette området fremstår stadig som sterkt avhengig av utgangspunktet til forskerne og hva de ønsker å finne.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.