I EN HUKOMMELSES-UNDERSØKELSE ble forsøkspersonene bedt om å bedømme hastigheten i en video av en bilkollisjon.

Gruppa som fikk høre at bilene «traff hverandre» anslo lavere hastighet enn dem som fikk høre at de hadde «krasjet.»

Etter tre uker ble de samme personene spurt om det var knust glass på åstedet. Langt flere i krasjgruppa «husket» knust glass enn de i treff-gruppa. Det var ikke noe knust glass i filmen.

- Ofte er ikke vitner til å stole på. Selv om du er til stede kan du gå glipp av vesentlige ting, det er normalt. Hukommelsen er ikke pålitelig, den redigeres av erfaringer vi har fra før og som vi får i ettertid, hva folk forteller oss, hva media skriver. I tillegg glemmer vi over tid, det vi erfarte kan godt endre seg, sier Ellen Margrethe Wessel ved Psykologisk institutt ved UIO. Hun forsker på hjernes farlige snarveier.

I VINTER FORSØKER myndighetene å friske opp snart 30 år gamle minner.

Før jul vitnet POTs nå 88-år gamle etterforskningsleder Ørnulf Tofte for Gjenopptakelses-kommisjonen, som vurderer om Treholtsaken skal tas opp igjen på nytt. Også hans jevnaldrende kollega, tidligere POT-sjef Jostein Erstad, er vitne. I høst vitnet de pensjonerte POT-etterforskerne Arne Solemsjø og Leif Karsten Hansen for tredje gang, de fortalte om hvordan de ransaket Arne Treholts leilighet to ganger i 1983, en hendelse Treholt-leiren for øvrig påstår aldri har skjedd.

HUKOMMELSEN VÅR svekkes med tid, faktorer som ikke var så relevante forsvinner. Når etasjer, adresser og bilnummer plutselig blir viktig, og vi blir bedt om å huske, oppstår feil.

Vitnet påvirkes av omverden og kan inkorporere villedende informasjon fra andre kilder i egen hukommelse, som bilder fra hendelsen, omtale i media og informasjon fra andre personer. Sannsynligheten for at villedende informasjon korrumperer hukommelsen øker med tid. 

- Vitner som plutselig får klare bilder bør man være skeptisk til, hukommelsen blir ikke bedre med tid, sier Wessel.

ER DET NOE POENG i å avhøre pensjonister om parkett og romløsning i Arne Treholts gamle leilighet?

- Hukommelsen blir noe dårligere med alder uavhengig av demens. Det betyr ikke at et eldre vitne ikke er pålitelige, mange er skarpere og følger bedre med enn yngre mennesker, men statistisk i befolkningen husker eldre noe dårligere. De kan i tillegg som øyenvitne ikke ha fått med seg detaljer, de kan høre dårligere, se dårligere, spesielt i mørket, oppmerksomheten blir da ikke like rask, sier Wessel.

- Og om det er gått nesten 30 år?

- Det er så ufattelig mange påvirkningskilder, ikke minst media, alt vi har lest om de involverte vil påvirke forklaringene, det er åpenbart. Det kan komme mye informasjon som man ikke har mulighet til å kontrollere. Øyenvitner kan være pålitelige, men er også svært påvirkelige og mange vitneobservasjoner er dårlige. Andre vil også gjerne hjelpe til, men det vil kunne forvirre mer enn det hjelper, sier Wessel.

FORSKNING PÅ eldre vitner tyder på at deres hukommelse er mer sårbar for ekstern informasjon, spesielt for ledende spørsmål. Eldre er også mer villige til å plukke ut en person i en konfrontasjon som ikke inneholder den mistenkte. De har større tendens til å blande sammen handlinger de har sett utført og handlinger de har fått beskrevet, handlinger de har forestilt seg og handlinger de faktisk har utført.

Eldre synes likevel å være sikrere på sine falske minner enn yngre, selv om de er mindre sikre på hva som er kilden til minnene.

MEN ALLE HUSKER DÅRLIG. Minnene våre er under stadig oppdatering etter hvert som ny kunnskap kommer til. Desinformasjon puttes inn i hukommelsen, vitner aksepterer ny informasjon som en del av den opprinnelige hendelsen. Feilhukommelse kan være svært livaktig og oppstå ikke-bevisst og spontant. Folk kan huske hendelser som de i virkeligheten aldri har opplevd.

- Vitnene kan utvikle skråsikkerhet på falsk grunnlag, skriver psykolog Svein Magnussen i sin bok «Vitnepsykologi» (2004). Magnussen satt i den forrige Gjenopptakelses-kommisjonen som avviste at Treholtsaken skulle tas opp igjen. Han var den eneste dissidenten i gruppa, og gikk inn for gjenopptakelse. I dag vil han ikke uttale seg i saken.

SPØR MAN FOR EKSEMPEL vitner om de «så røyk fra pipa» vekkes forestillingen om røyk og vitnene tror gjerne de så røyk. Dette vet selvsagt ekspertene verden over, i den britiske psykologiforeningens anbefaling heter det:

«Hukommelsen inneholder typisk bare noen få svært spesifikke detaljer, og detaljert hukommelse av en spesiell hendelse er vanligvis svak. Det samme gjelder svært spesifikk informasjon som presis hukommelse av samtaler. Som en generell regel er en høy grad av svært spesifikke detaljer i langtidshukommelsen uvanlig.»

- I øyeblikket vi skal vitne i en rettssal settes hukommelsen på prøver den ikke primært er designet for, skriver Magnussen.

Kravene til vitnene i en rettssammenheng er svært høye, mens i dagliglivet har vi mer lempelige krav til hukommelsen. Vi har ikke behov for å huske alle detaljer. I retten forventes det at vitnene skal gi detaljert informasjon om noe som den gangen det skjedde ofte var helt dagligdags eller udramatisk, som for eksempel at man observerte en person på et sted. Først senere blir observasjonen viktig.

DET SKJER SVÆRT OFTE at vitner i straffesaker gir feil opplysninger. Noen lyver åpenbart, mens andre husker feil.

Falske minner kan utvikle seg når vitnene forteller historien mange ganger, i politiforklaringer, i rettssaker og privat. Har forvekslingen først funnet sted, vil vitnet gjennom mange repetisjoner få minnet bekreftet og forsterket.

FOLK KAN TIL OG MED ende opp med å tilstå noe de ikke har gjort.

- Falsk tilståelse beskriver en patologisk tilstand hvor folk mister troen på sin egen hukommelse under utspørring, sier professor Gisli Guðjónsson, som nevnerBirgitte Tengs-saken. Tengs (17) ble drept i 1995. Fetteren begynte i en avhørssituasjon etter hvert å tro at han hadde begått drapet. Han tilsto, men trakk senere tilståelsen, Guðjónsson mener tilståelsen var falsk.

Den islandske rettspsykologen hevder den vanligste årsaken til justismord er øyenvitner som tar feil. Ny DNA-teknologi har gjort det mulig å bevise at feil gjerningsmann er dømt. Amerikaneren Gary Dotson var den første til å bli frikjent etter DNA-bevis.

I en undersøkelse av 205 rettssaker fra USA der den tiltalte var uskyldig dømt, var hovedårsaken i 100 av tilfellene at øyenvitner hadde identifisert feil person. Nyere studier basert på DNA-bevis gir vitners feilidentifisering skylden for over 80 prosent av saker der uskyldige er dømt - også til døden.

I en rekke overgrepssaker er det også avdekket falsk hukommelse hos ofrene, altså minner om hendelser som aldri har skjedd. I mange tilfeller mener eksperter at minnene er produsert i samtale med terapeuter som har stilt ledende spørsmål. I Norge har kritikere lenge ment at Bjugn-saken er et eksempel på avhørsteknikker av barn som skapte slike falske minner.

OGSÅ SÅKALT «TROVERDIGE» personer tar feil. Vi tror på vitner som er sikre i sin sak. Men troverdighet har ingenting med pålitelighet å gjøre.

Vi lar oss overbevise om vitnets subjektive sikkerhet, viser forskning på jurybeslutninger. Det som teller mest er vitnets personlige uttrykk for sikkerhet omkring egne observasjoner. Men det er ikke sikkert at et vitnes subjektive sikkerhet sier noe om hva som faktisk har skjedd. Ulike vitner har ulik intern skala for hva de mener med sikkerhet, noen er mer selvsikre og påstår at de har helt rett, men fasiten viser at de ikke har det.

- Vi tror på vitner som innfrir våre forventninger. Om vi forventer at barn skal gråte etter overgrep, tror vi lettere på dem om de gjør det. Problemet er at mange jurymedlemmer og politifolk har feil forventninger her. Barn som har vært utsatt for overgrep er kanskje numne og tilsynelatende lite emosjonelt berørt, fordi de har lært seg å være slik. De vil kanskje ikke blir trodd. De som blir trodd er de som snakker godt for seg. Har du dårlig ordforråd og usammenhengende framferd, kan det ramme troverdigheten i retten. Vi blir ikke flinkere til sosiale vurderinger selv om vi er i rettssaksammenheng, sier Wessel.

Forskningen viser at spontane vitnefortellinger gir minst feilsvar, mens flere og flere feil produseres jo flere detaljer man spør om.

SELV OM VI ALLE husker feil, har vi samtidig en naturlig tiltro til egne observasjoner og til andre pålitelige personer.

I en klassisk amerikansk undersøkelse fra 1954 observerte psykologer hvordan en fotballkamp mellom to universitetslag ble oppfattet av studentene. De så opptak av kampen og ble bedt om å notere alle regelbrudd og ulovlige taklinger hos begge lag. Kampen fremsto som to helt forskjellige kamper, studentene noterte dobbelt så mange feil hos motstanderlaget.

- Hukommelsen er påvirkbar på mange nivåer, både i innkodingsfasen, lagringsfasen og uthentingsfasen. I innhenting er vi avhengig av oppmerksomheten er rettet mot det vi skal få med oss. Når informasjonen skal lagres er vi avhengig av at det er interessant nok, om det er relevant eller ikke. Når vi henter ut informasjon er den lagret sammen med annen informasjon vi har om temaet, egenopplevd, men også lært kunnskap. Vi ser at vi tilpasser informasjonen til det vi vet om verden ellers, sier Wessel.

HUKOMMELSESTESTER viser at de fleste gjør feil når de skal gjenta tallrekker lest én gang med flere enn fem tall. I et rom er vi sjelden i stand til å huske flere enn sju gjenstander.

I en undersøkelse så deltakerne på et filmklipp av et restaurantbord med to kvinner som snakket og drakk cola. I hver billedveksling var det en rekke forandringer i hva som var på spisebordet, hvordan gjenstandene var arrangert, samt damenes påkledning. De fleste som deltok i undersøkelsen oppfattet ikke dette, heller ikke når personene ble byttet ut i andre opptak. Dette gjelder også for virkelige sosiale situasjoner.

GLEMSELSKURVEN, oppkalt etter den tyske forskeren Herman Ebbinghaus, viser at vi glemmer rundt 60 prosent i løpet av det første året, både av dagligdagse og mer minneverdige hendelser. Etter mer enn fem år er ingen av hendelsene bevart i klar form.

- Vi husker best emosjonelle situasjoner, ting som er relevante for oss, en farlig situasjon, en som fryder oss, sier Wessel.

Forskningen viser at heller ikke dramatiske hendelsene er immune mot glemsel eller fordreining.

I en undersøkelse om Estonia-forliset ble informantene telefonintervjuet dagen etter forliset og et år etter. De ble blant annet spurt hvordan de fikk vite om forliset. Mange ga helt andre opplysninger enn ett år tidligere, men var fremdeles overbevist om at de husket rett.

Lignende resultat er funnet etter 9/11 og mordet på Olof Palme, selv om hukommelsen for disse situasjonene var langt bedre enn for mer dagligdagse hendelser.

NÅR FLERE ENN ÉN PERSON oppgir samme informasjon tenker vi ofte at det er mer pålitelig. Men forskningen viser at konformitet gjør at vi justerer meninger og vurderinger i forhold til gruppa, uten at det foreligger press. Andre personers bedømmelser påvirker ens egen fortolkning.

Etterpåklokskap er grunnleggende for hukommelsen, og det skjer stadig at sosiale grupper og hele samfunn over tid omskriver historien og formidler en nærmest systematisk kollektiv hukommelsesfordreining.

GANG PÅ GANG har Ellen Margrethe Wessel gjort det samme forsøket. Hun har vist en gruppe personer opptak av ballspill. Tre spillere har hvite t-skjorter, tre har svarte. Hun ber forsøkspersonene telle hvor mange pasninger de sender til hverandre.

Midt i spillet slippes en diger gorilla inn på banen.

Etter fremvisningen spør Wessel forsøkspersonene om de så noe rart.

- Veldig få forteller at de har sett gorillaen. Filmen viser hvor selektiv oppmerksomheten vår er, og har blitt så mye brukt av forskere at den kan vel snart ikke brukes mer. Den illustrerer godt at helt sentrale aspekter ved en situasjon kan gå tapt fordi vi er opptatt med noe annet. Og slik er det stort sett, vi er opptatt av noe annet, sier Wessel til Dagbladet.

Siden du har lest dette, og husker noe som helst, virker ikke testen på deg. Men du kan utsette andre for den. Den ligger på You Tube.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.