Det mener den amerikanske forfatteren Gretchen Rubin, som har skrevet bestselgeren «Lykkeprosjektet».

Men ikke spør Rubin om hvor lykkelig hun er på en skala fra én til ti. Og be henne for guds skyld ikke om å definere ordet «lykke». Da henviser hun litt bryskt til de 17 betydningene som foreligger, og sier at du får velge selv.

- Mange misliker at «lykke» er et uvitenskapelig ord. Jeg liker at det finnes mange definisjoner. Det betyr at alle kan ha ulik innfallsvinkel til lykken. For noen handler lykke bare om fred, for andre handler det om kjærlighet, og for andre igjen handler det om å gi av seg selv. Vi trenger ikke alle være enige.

- Hvordan vet du at du er lykkelig?

- Jeg tror bare du vet. Det finnes måter å måle det på, men for min del vet jeg det når jeg er lykkelig.

Det er en iskald fredag ettermiddag på Upper East Side i New York. Gretchen Rubin (45) har tatt på boblejakka hun omtaler som «soveposen» sin, og holder hendene rundt en kopp svart kaffe. Bussene kjører forbi i retning Central Park. Det var en av disse hun satt på med datteren sin da det gikk opp for henne: «Dette er livet mitt. Nå kommer det ikke til å forandre seg mer».

Tilværelsen hennes kom ikke til å endre seg igjen - i motsetning til i andre faser i livet, når man flytter hjemmefra, begynner å studere eller får barn - med mindre hun aktivt gikk inn for det selv.

- Jeg innså at jeg var blitt voksen. Dette er der jeg bor, dette er jobben min, dette er familien min. Hva ville jeg mest av alt nå?

Svaret var å bli lykkeligere.

Et svar som endte opp i et prosjekt, som igjen endte i boka «Lykkeprosjektet». Ei bok som endte som nummer én på bestselgerlistene til New York Times, er oversatt til flere språk og nå kommer på norsk.

I ett år jaktet forfatteren og juristen på lykken. Og i motsetning til Elizabeth Gilberts bok «Eat Pray Love», som ble filmatisert i fjor og handlet om den store reisen, var denne jakta verken stor eller dramatisk.

Den handlet om å gå tidligere til sengs, om å krangle riktig, le høyt, huske bursdager, ikke sladre og spise noe annet.

- I «Eat Pray Love» var det snakk om å gjøre en enorm forandring i livet ved å legge ut på et svært eventyr. Det er ikke realistisk for de fleste. Jeg hadde ikke engang lyst til det. Jeg liker ikke å reise, og med to barn hadde jeg uansett ikke hatt muligheten. Utfordringen min var å gjøre meg selv lykkeligere i de samme omgivelsene, sette mer pris på hverdagen. Folk flest kan ikke dra til India, men alle kan slutte å mase på mannen sin eller synge om morgenen.

På samme måte som det er lett å være kritisk til «Eat, Pray, Love», er det er lett å bli kritisk til Gretchen Rubin. Det er lett å tenke at hun er en privilegert kvinne i sin beste alder som har to friske barn, en snill ektemann og nok penger til å bo i en dyr leilighet på Upper East Side på Manhattan. Det er lett å mene at dette er en kvinne som har for mye tid og for få problemer. Forfatteren er relativt enig i alt.

- Da jeg bestemte meg for å lage bok av prosjektet, var jeg bekymret for at dette bare ville rette seg mot de som var ganske lykkelige, og at folk kom til å si: «Hva kan du lære noen om å være lykkelig?» Overraskende nok har det truffet dem med store utfordringer, dem som sliter med sykdom og skilsmisse. Jeg tror det er fordi det jeg skriver om er veldig gjennomførbart. De som har vært mest skeptiske til prosjektet, er folk som er som meg. Men jeg får positive e-poster fra militærveteraner, mennesker med handikappede barn, folk jeg trodde virkelig hadde hatt grunn til å synes at det jeg sier er trivielt.

Mangel på tid, penger og energi er de tre vanligste unnskyldningene for ikke å forandre livet sitt. Ifølge Rubin trenger du ingen av delene for å følge rådene hennes. De legger seg nemlig på et lavt nivå når det gjelder hva som kreves av deg. Rådet hun har fått mest respons på av alle? Å re opp senga si.

- Å ha det ryddig hjemme er ting man ikke tenker at betyr så mye, men som man blir mer dratt ned av enn man tror.

Rubin mener at «ytre orden fører til indre ro».

Poenget med lykkeprosjektet hennes var også å teste teser om lykke. Hun prøvde seg på latteryoga. Det ble hun bare irritert av. Mens det å ta fatt på nye utfordringer hadde en helt annen effekt.

Rubin, som sier hun «ikke har hobbyer og spiser samme mat hver dag», startet en blogg, noe hun aldri hadde hatt lyst til før - fordi hun ikke hadde tid, og ikke ville skrive gratis.

- Jeg endte med å elske det. Det åpnet en helt ny verden, det endret karrieren og identiteten min totalt. Nå har jeg fått en sterk tro på at ufordringer gjør deg lykkeligere. Det er noe du selv kan kontrollere, mens mye annet i livet er utenfor kontroll. Man kan bare forandre seg selv. Hvordan andre oppfører seg, har du ikke kontroll på.

Da Rubin sluttet å mase på ektemannen om ting han hadde glemt å gjøre, merket hun en stor endring.

- Det er lett å tenke at man ville blitt lykkeligere hvis andre mennesker hadde oppført seg ordentlig. Men da jeg jobbet med meg selv for å være mer tålmodig, mer kjærlig, og ikke miste temperamentet, da endret det atmosfæren i hjemmet mitt. Familien min forandret seg også. Jeg hadde ikke ventet det.

Rubins ektemann må imidlertid tåle å tilbringe mindre tid sammen med sin kone, da et av lykkeforsettene Gretchen fortsatt holder på, er å sove mer. Det betyr at han må se på «Mad Men» alene på kveldstid.

- Jeg får mye mindre kvalitetstid med mannen min, og jeg får lest mye mindre, men jeg får nok søvn og mer energi. Jeg har også sluttet å drikke alkohol, fordi jeg blir så kranglete når jeg drikker. Og det vanskeligste forsettet har faktisk vært å slutte å sladre. Det er gøy å sladre.

- Når du slutter å drikke, slutter å sladre og legger deg tidlig hver kveld, tar det vekk mye moro?

- Det har gjort meg snillere, renere og mer ansvarlig. Jo, det høres ganske kjedelig ut, men jeg synes faktisk det er en morsommere måte å leve på.

Rubin påpeker at lykkeprosjektet er en forberedelse til hvordan man kan håndtere livet når det en gang smeller.

- Mange som har det vanskelig, sier til meg at det er lurt å «øve» på å være lykkeligere nå. Å rett og slett trene på basisen til et lykkelig liv. Du kan ikke alltid være lykkelig, det er ikke realistisk, men du kan være lykkeligere hvis du spiser riktig, trener og treffer venner.

Forfatteren irriterer seg over at forestillingen i de lykkestudiene som foreligger, er at du ikke vil finne lykken dersom du jakter på den.

- Jeg tror det er feil. Å prøve å være lykkelig er veldig klargjørende, det viser deg hva du trenger å endre på. Folk sier at man ikke skal trakte etter lykken, men gi tilbake til verden og involvere seg. Og det er jo akkurat det jeg mener, men jeg tror det er mer realistisk å klare det om man selv blir lykkeligere først. Oscar Wilde sa: «Man er ikke alltid lykkelig når man er god, men man er alltid god når man er lykkelig». Lykkelige mennesker har lettere for å gjøre ting for andre, mens ulykkelige ofte ikke har overskudd til å tenke på andre enn seg selv.

Til slutt et spørsmål som ikke er til å unngå: Er Gretchen Rubin blitt et lykkeligere menneske?

Hun himler litt med øynene, men svarer lydig og som på autopilot.

- Jeg som person er nok like lykkelig som før jeg startet dette, men livet mitt er lykkeligere, dagene mine er lykkeligere. Det handler mye om å se hverdagen gjennom en ny linse. Jeg tenker på alt det morsomme jeg har gjort, og jeg har ikke dårlig samvittighet, sier Rubin.

- Men det er jo ikke som om en regnbue plutselig dukker opp over hodet ditt, og så er du glad og fornøyd resten av livet. •

magasinet@dagbladet.no