I JANUAR 2009 brøt det ut gatekamper i Oslo i forbindelse med Israels krigføring i Gaza. Sverre Martin Haug (73) deltok i en proisraelsk demonstrasjon.

Etterpå ble Haug kalt «jævla jøde», fikk beina sparket under seg og slått mens han lå på bakken. Han fikk hjelp av to palestinske ungdommer som ropte at han ikke var jøde (se video).

En 12-åring som var med under en av demonstrasjonene fortalte til Dagbladet at eldre gutter ga beskjeden «Dra til Blindern og jakt på jøder».

I FJOR AVDEKKET NRK at «jævla jøde» er et vanlig skjellsord i norske skoler. Lærere, som ikke ville stå fram, fortalte at de hadde opplevd sterk motstand mot undervisning om Holocaust.

Motstanden kom hovedsaklig fra muslimske elever, ble det rapportert. Jødiske barn som ble truet og angrepet, familier flyttet etter voldsepisoder. Lærere mente holdningene kom særlig fra palestinsk og saudisk tv.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen satte ned en arbeidsgruppe for å finne fram til verktøy skolen kunne bruke for å bekjempe antisemittisme i skolen.

I forrige uke forelå rapporten.

Den handler ikke bare om å stoppe overgrep mot jøder, men også om islamofobi og rasisme.

AT DET NYE JØDEHATET i Europa ikke ble hovedfokuset, har ført til debatt. Det har blitt kritisert at islamofobi og jødehat sidestilles, og at man ikke har satt mer fokus på muslimsk innvandring og antisemittisme. Krf krever nå en egen rapport om jødehat.

Anne Sender, leder i Det mosaiske trossamfunn sier det er små skritt som må til:

- Fra departementets side valgte man å si at vi må lære om rasisme generelt, og vi var med på dette, fordi alle tiltakene som foreslås går på antisemittisme. Jeg synes det er blitt mye bra analyse og informasjon i rapporten som lærerne skal bruke direkte. Det er aller første gang det gjøres et slikt arbeid fra myndighetenes side og det må sees som et første skritt. Men det er en del politisk korrekthet rundt dette. Det er et betent tema som mange ikke kan mye om, men mener mye om følelsesmessig. Det viktigste for oss er at det kommer en oppfølging. Hva skjer med disse tiltakene? Det som mangler er hvordan dette skal evalueres og måles, derfor støtter vi at Grunnlovsjubileet blir en slik milepæl der man synliggjør tiltakenes effekt, som må inkludere mer forskning og kartlegging, sier Sender.

- Hva synes du om å sammenligne islamofobi og antisemittisme?

- Vi driver ikke med en konkurranse om hvem som lider mest. Antisemittisme har en spesiell historie, og er unikt. Men islamofobi er i hovedsak i dag en reaktiv holdning. Om de skal forstå oss, må vi være med på å sammenligne og se hva som er spesielt samtidig. Her er det masse konspirasjonsteorier som må gjennomarbeides. Mange som kommer fra muslimske land kommer fra regimer hvor man er blitt foret med gammeldags og ny antisemittisme i en ganske eksplosiv blanding. De må lære hvor dette kommer fra, sier Sender.

Leder for INFO Midtøsten Martin Bodd, er opptatt av det økende jødehatet, som han peker på også henger sammen med økende muslimsk innvandring til Europa.

- Dessverre er det slik at noen få av våre nye landsmenn kommer fra regimer hvor man ikke skiller mellom jøder og israelere, og hvor man hater Israel. Jeg sier ofte at jeg ikke ville stemt på Berlusconi, men jeg er ikke anti-italiensk likevel. Når man skjærer alle israelere over en kam, blir man fort anti-israelsk som sådan, og dernest er veien kort til jødehat. Dette påvirker hverdagen til flere norske jøder, som føler seg ubekvemme med å vise sitt opphav og opplever fysisk og verbal trakassering, sier Bodd.

Bodd understreker at man også må arbeide mot islamofobi, som han tar sterk avstand fra, men han er også opptatt av manglende avstand til antisemitter:

- Det er til å undres at mens dagens regjering naturligvis predikerer mot all form for diskriminering så ønsker man som Chamberlain nære bånd til antisemittiske krefter, Hamas. Videre er det representanter i både Arbeiderpartiet og SV som vil boikotte en hel jødisk nasjon. Er ikke dette selvmotsigende?

Han er opptatt av at norske medier utilsiktet sprer antisemittisme med sine vinklinger:

- Mens de grusomme opptøyene i Oslo foregikk sto det i en artikkel om to heltmodige palestinere som stoppet en mobb fra å banke opp en mann. De sa «ikke slå ham, han er ikke jøde». Hva om han var jøde da? Hvordan er det å være israeler i Norge? Når Rød Ungdom før jul går til angrep på tre jenter som selger israelske varer ved Oslo City? De ble livredde og løp, Oslo City ble stengt. Så står det i Aftenposten dagen etter at «fredsaktivister» demonstrerte. Hvor er avstandtagen fra regjeringen? (Les Rød Ungdoms svar på dette.)

INGE EIDSVÅG, ekspert på dialog og en lektor ved Nansenskolen, ledet arbeidet med rapporten.

- Hvorfor handler ikke rapporten om jødehat?

- Det var jødehat som var noe av bakgrunnen for oppnevningen av arbeidsgruppen - og rapporten handler derfor mye om jødehat.
Både om jødehatets røtter, dets kjennetegn og dets uhyggelige konsekvenser. Men mandatet vi fikk utvidet perspektivet til å gjelde «rasisme, antisemittisme og diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet». Det er dette mandatet vi har forholdt oss til, sier Eidsvåg.

- Hva har dere funnet ut om jødehat i Norge og i norske skoler?

- Det er vanskelig å vite omfanget av dette, da vi ikke har undersøkelser som kan besvare spørsmålet. Men både gjennom møter med jødiske ungdommer i Oslo, opplysninger fra Det Mosaiske Trossamfunn og reportasje i Dagsrevyen den 13. mars i fjor — vet vi at antisemittiske krenkelser forekommer og at jødiske elever er en utsatt gruppe i den norske skolen. Det er en liten gruppe, bare ca. 160 elever, og de generelle undersøkelsene om mobbing greier ikke å spore denne gruppen. Men mye peker i retning av at jødiske elever har det vanskelig i skolen.

- Øker jødehetsen?

- Også vanskelig å si. De jødiske elevene vi snakket med, sa at det går i bølger. Når krisen i Midtøsten topper seg, blir de stilt til ansvar for Israels politikk. Jeg tror dette har vært et mønster de siste årene. Vi skal heller ikke glemme det latente jødehatet som finnes i de vestlige samfunn. Dette er et gammelt jødehat som man skulle tro ble borte i 1945, da konsentrasjonsleirene ble åpnet og Holocaust avdekket. Den antakelsen er for optimistisk. Denne latente antisemittismen bidrar antakelig til å legitimere hets mot jøder også på bakgrunn av konflikten i Midtøsten. Dette bør skolene være oppmerksomme på. Derfor har vi lagt så stor vekt på kunnskap om antisemittismens historie, kjennetegn og konsekvenser. 

- Var det ikke antisemittisme på skoler med mange muslimske elever som var problemet?

- Det var Dagsrevyens rapport om dette som var bakgrunnen for at vår gruppe ble nedsatt. Blant en del muslimske elever er dette et problem, og det bør tas alvorlig både av muslimske foreldre, lærere og imamer. Men det er ikke et problem som gjelder bare muslimske elever. Noen av de jødiske ungdommene fortalte om grove krenkelser også på skoler der det ikke var en eneste muslimsk elev. Vi må ikke gjøre dette til et problem som gjelder bare muslimske elever i skolen.

- Nei, jeg ser dere skriver at de fleste som begår antisemittiske overgrep er marginalisert hvit ungdom. Vet vi det?

- Undersøkelser viser at antisemittiske voldshandlinger i Europa kan knyttes til to grupper: Hvite, høyreekstreme miljøer og visse muslimske miljøer, spesielt med tilknytning til land i Nord Afrika og Midtøsten. Ofte er det marginalisert ungdom dette dreier seg om.

- Er ditt inntrykk at jødiske barn har det verre enn andre barn i skolen?

- Om vi skal dømme ut fra våre møter med jødiske og muslimske elever, så er det de jødiske elevene som har det verst. Også de muslimske elevene sa at de var klar over at det er verre å være jødisk elev enn å være muslimsk elev. Alle de jødiske elevene sa at de var blitt utsatt for diskriminering og hets. De muslimske elevene fortalte at de selv ikke hadde opplevd trakassering, men at de visste om andre som var blitt utsatt for dette.

- Islamofobi mener noen av kritikerne er et omstridt begrep, var det riktig å bruke det?

- Vi bruker i vår rapport islamofobi som en samlebetegnelse for fordommer mot og diskriminering av muslimer. Islamofobi handler altså om å stemple en hel gruppe ut fra for eksempel hva terrorister gjør i islams navn. Det at vi beskriver og advarer mot islamofobi betyr ikke at vi ønsker å avskjære kritikk av islam. Det betyr bare at vi ikke skal dømme og demonisere en hel gruppe, ofte ut fra lite kunnskap om islam og lite personlig kjennskap til mennesker som bekjenner seg til denne religionen.

- Islamofobi og antisemittisme ligner altså?

- Både ja og nei. De kan begge ses på som ulike former for rasisme. En del forestillinger om islam i dag kan vi også finne igjen i forrige århundrets antisemittisme, for eksempel påstanden om en jødisk konspirasjon for å ta over verdensherredømme. Tilsvarende hevder noen i dag at muslimene ønsker å ta over Europa og skape et «Eurabia». Likedan kan vi finne igjen forestillingen om de høye fødselstall både blant jøder og muslimer som en trussel mot de kristne sivilisasjon. Men forskjellene er også mange. Jødehatet har lange og blodige røtter, som toppet seg i Holocaust. Islamofobien henter sitt særpreg fra kolonitiden og nyere tids innvandring til Europa. Da muslimene okkuperte deler av Balkan og sto ved bymurene til Wien, da var muslimene en ytre fiende. Det er først den siste generasjonen de oppfattes som en indre fiende. Fra å ha vært opptatt av innvandrere, har den norske mediedebatten mer og mer kommet til å dreie seg om muslimer.

- Islamofobi henspiller vel på en frykt religion og antisemittisme handler om angrep på en folkegruppe?

- Vi sidestiller det ikke, men vi finner likhetstrekk. En nyansert sammenligning for å finne både felles mekanismer for hvordan fordommer skapes og historisk særpreger nødvendig for at vi skal kunne lære av fortiden.

- Du har jo selv skrevet om «Dialog som metode for forsoning. Erfaringer fra Balkan.» Vet dere at forslagene dere har kommet med, mekling og konfliktverksted, virker?

- Hvis fredelig konfliktløsning og forsoning ikke hadde virket opp gjennom historien, ville vi mennesker for lengst ha utryddet hverandre i en aldri avsluttet blodhevn. Nansenskolen har siden 1995 arbeidet på Balkan for å bygge broer mellom folkegrupper, og vi har erfaring for at det virker. Kunnskap og kjennskap er det viktigste skolen kan bidra med. Kunnskap om historien og kjennskap til hverandre. Det er utrolig hva som kan skje der mennesker møtes ansikt til ansikt og begynner å snakke sammen. Derfor har vår arbeidsgruppe sagt at den beste måten skolen kan motarbeide antisemittisme og rasisme på er å skape et godt fellesskap, der læring skjer og der miljøet er preget av trygghet, tillit og respekt — og der forskjellighet ses på som noe positivt.

- Dere skriver om historien, at antisemittisme er en import til Midtøsten fra Europa, og islamofobiens rot finnes i korstog, kolonitid og europeisk syn på muslimer som de andre. Hvordan hjelper det mot jødehat i osloskolene på 2000-tallet?

- Kunnskap er en viktig forutsetning for å endre holdninger. For å kunne fostre elever med et demokratisk sinnelag, må de vite hva demokrati er. For å forhindre at Auschwitz skjer igjen, må elevene lære om hva som førte til Auschwitz. Moralske holdninger fordrer kunnskap, og kunnskap må aldri løsrives fra menneskelige verdier. Det finnes derfor ingen oppdragelse uten undervisning og ingen undervisning uten oppdragelse. Vi har lagt vekt på at elevene må få bruke både hode, hjerte og hånd. Hvite busser og Aktive fredsreiser må fortsette sine reiser med elever til konsentrasjonsleire i Polen, og kunstfagene må få en større plass i skolen. Musikk, dans og drama vil styrke elevenes evne til kreativ tenkning, samarbeid og konfliktløsning. Kunstfag øver fantasi og innlevelse på en mer kroppslig måte enn teoretiske fag. Skal man forebygge antisemittisme og rasisme, forutsetter det en innlevelse i hvordan det ville være selv å bli utsatt for krenkelser. Hvordan det ville kjennes å være i den annens sted. Bare slik kan vi oppdra til empati og moralsk ansvar.

DEN FORRIGE HANDLINGSPLANEN mot religiøs mobbing i skolen ble fremlagt av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i 2009. «Handlingsplan som skal fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering» skulle innebære et massivt holdningsskapende arbeid i barnehager, skoler og fritidsmiljøer over hele landet og få bort religiøs mobbing fra skoler. Antisemittisme og islamofobi var nevnt én gang.

- Hjelper tiltakene for jøder i Norge?

- Det har blitt bedre på noe, annerledes på noe og verre på noen områder, for 20 år siden snakket vi aldri om annet enn at vi var en helt integrert norsk-jødisk befolkningsgruppe. I dag stilles det spørsmål fra deler av storsamfunnet om vi er norske, det er mye større bevissthet rundt religiøs annerledeshet, hvorfor vi må slakte på egen måte og lignende. Det er større frykt rundt dette nå enn før, om det er oss eller dem. Vi trenger å ta tiltakene alvorlig og våge å se utfordringene i øynene, som innebærer å måle ulike gruppers holdninger til og kunnskap om hverandre, for det gjelder ikke bare oss, dette gjelder hva slags samfunn vi alle vil ha, sier Anne Sender.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.