«Fortellinger fra saunaen» byr på den nakne sannhet om Finlands menn.
FILM: Som sørgmodige hvaler sitter Finlands menn i nakne i saunaer og betror seg til kameraet til Joonas Berghäll og Mika Hotakainen. Noen bærer på mindre forargelser, som de tre profesjonelle julenissene som klager over at de ikke lengre blir tilbudt stuas beste stol når de kommer på julaftensbesøk. Men de fleste forteller om tap og nederlag, om fjerne barn som eksen har sørget for at de ikke får se, om døtre og koner som har dødd fra dem, om kriminelle erfaringer i fortiden.
Noen igjen har en grunnleggende tilfredshet og forteller om kjærlighet.
Med sine spinkle fem kvarter er «Fortellinger fra saunaen» en øm, liten dokumentar, om de næreste ting. Berghäll og Hotakainen har reist over hele Finland og møtt menn, tatt dem med seg inn i saunaen og bedt dem fortelle om seg selv. Det gjør de da også, mens de drikker øl og ler og gråter en skvett. De aller fleste er godt voksne, med store, hvite mager, bosatt i skogkanten eller i små byer.
De er uvante med å snakke om følelser, men gjør det likevel.
Betroelsene deres klippes sammen med vakre naturbilder fra skoger og tjern, og hverdagsgrå, men godt komponerte scener fra shabby hytter og stusselige arbeidsplasser. Det er lavere middelklasse og nedover de to regissørene for det meste er opptatt av, og «Fortellinger fra saunaen» handler mye om maktesløsheten, og hvordan den gnager på den mannlige stoltheten.
«Fortellinger fra saunaen» er en smålåten, rolig og lyttende film, som forteller deg det du allerede visste på en berørende måte: At det kan være store følelsesmessige dyp bak nøkterne mannemasker og knappe mannereplikker.
Noen igjen har en grunnleggende tilfredshet og forteller om kjærlighet.
Om maktesløshet
Med sine spinkle fem kvarter er «Fortellinger fra saunaen» en øm, liten dokumentar, om de næreste ting. Berghäll og Hotakainen har reist over hele Finland og møtt menn, tatt dem med seg inn i saunaen og bedt dem fortelle om seg selv. Det gjør de da også, mens de drikker øl og ler og gråter en skvett. De aller fleste er godt voksne, med store, hvite mager, bosatt i skogkanten eller i små byer.
De er uvante med å snakke om følelser, men gjør det likevel.
Betroelsene deres klippes sammen med vakre naturbilder fra skoger og tjern, og hverdagsgrå, men godt komponerte scener fra shabby hytter og stusselige arbeidsplasser. Det er lavere middelklasse og nedover de to regissørene for det meste er opptatt av, og «Fortellinger fra saunaen» handler mye om maktesløsheten, og hvordan den gnager på den mannlige stoltheten.
Smålåten
«Fortellinger fra saunaen» er en smålåten, rolig og lyttende film, som forteller deg det du allerede visste på en berørende måte: At det kan være store følelsesmessige dyp bak nøkterne mannemasker og knappe mannereplikker.
