Skogsdyr som rotte, bjørn og spissmus heter ikke lenger rotte, bjørn og spissmus.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Se større kart Oslo
(Dagbladet.no): Rotte og bjørn har nå skiftet navn til brunrotte og brunbjørn, og forskjellige typer spissmus har også fått nye navn. Liten dvergspissmus har nå fått navnet knøttspissmus. Den vanlige spissmusa har skiftet navn til krattspissmus.
Endringene som er blitt gjort er av forskjellig natur, og det er en komité under ledelse av Per Ole Sivertsen fra Helgeland museum som har hatt ansvaret for forandringene i navndatabasen til Artsdatabanken.
Artsdatabanken har nå kommet ut med nye offisielle navn på noen av skogens gamle kjenninger. Siden høsten 2009 har Artsdatabasen vært offisiell forvalter av anbefalte norske dyrenavn.
- Formålet med Artsdatabanken er å samle alle vitenskapelige og norske navn, så vi vet at vi snakker om de samme dyrene, sier rådgiver i Artsdatabanken, Toril Loennechen Moen, til Dagbladet.no.
Nå har Norsk Zoologisk Forening presentert endringer i norske navn på norske pattedyr, slik det er vedtatt av Artsdatabanken.
- Noen endringer blir gjort for å spesifisere den korrekte bruken av et dyrenavn, og noen dyr får helt nye navn, sier Per Ole Sivertsen, fra Helgeland museum, til Dagbladet.
Dyr som vi i dagligtalen kjenner som moskus, eller pinnsvin, har også fått korrekte navn.
Her presiseres det blant annet at moskus er et luktstoff, og har ingenting med dyret Moskusfe som lever på Dovre. Et annet eksempel er dyr som fjellrotta som fra nå av skal være kjent som fjellmarkmus.
- Formålet er å spesifisere og skape en fellesnevner mellom vitenskapelige navn og gode norske hverdagsnavn. Å tro at moskus er det samme som dyret moskusfe er idiotisk, sier Per Olav Sivertsen, til Dagbladet.
Den norske Artsdatabanken ble startet i 2005 og har arbeidet med et sentralt register over norske og vitenskapelige navn på norske arter. Her har det blitt vedtatt flere endringer i navn på forskjellige norske pattedyr.
- Artsdatabanken er et hjem for dyrenavn, et sted å samle de offisielle vedtakene, sier rådgiver i Artsdatabanken, Toril Loennechen Moen, til Dagbladet.
Endringene som er blitt gjort er av forskjellig natur, og det er en komité under ledelse av Per Ole Sivertsen fra Helgeland museum som har hatt ansvaret for forandringene i navndatabasen til Artsdatabanken.
Artsdatabanken har nå kommet ut med nye offisielle navn på noen av skogens gamle kjenninger. Siden høsten 2009 har Artsdatabasen vært offisiell forvalter av anbefalte norske dyrenavn.
- Formålet med Artsdatabanken er å samle alle vitenskapelige og norske navn, så vi vet at vi snakker om de samme dyrene, sier rådgiver i Artsdatabanken, Toril Loennechen Moen, til Dagbladet.no.
Nå har Norsk Zoologisk Forening presentert endringer i norske navn på norske pattedyr, slik det er vedtatt av Artsdatabanken.
Spesifisering
- Noen endringer blir gjort for å spesifisere den korrekte bruken av et dyrenavn, og noen dyr får helt nye navn, sier Per Ole Sivertsen, fra Helgeland museum, til Dagbladet.
Dyr som vi i dagligtalen kjenner som moskus, eller pinnsvin, har også fått korrekte navn.
Her presiseres det blant annet at moskus er et luktstoff, og har ingenting med dyret Moskusfe som lever på Dovre. Et annet eksempel er dyr som fjellrotta som fra nå av skal være kjent som fjellmarkmus.
Formålet
- Formålet er å spesifisere og skape en fellesnevner mellom vitenskapelige navn og gode norske hverdagsnavn. Å tro at moskus er det samme som dyret moskusfe er idiotisk, sier Per Olav Sivertsen, til Dagbladet.
Den norske Artsdatabanken ble startet i 2005 og har arbeidet med et sentralt register over norske og vitenskapelige navn på norske arter. Her har det blitt vedtatt flere endringer i navn på forskjellige norske pattedyr.
- Artsdatabanken er et hjem for dyrenavn, et sted å samle de offisielle vedtakene, sier rådgiver i Artsdatabanken, Toril Loennechen Moen, til Dagbladet.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen