DEN KURDISKE byen Hasankeyf øst i Tyrkia ligger midt i det som kalles «sivilisasjonens vugge». Byen, som i fjor ble utropt av Smithsonian-stifelsen som en av verdens ti viktigste, truede kulturskatter, står i fare for å bli oversvømt.

Tyrkiske myndigheter jobber med å demme opp elven Tigris i Ilisu-dammen for å sørge for bedre strømforsyninger i området.

- Det er et fascinerende sted, på vei fra de innerste kurdiske grenseområdene mot Iran og til de assyrisk-kristne klostrene i Tur Abdin ved den syriske grensen. Det er et progressivt tiltak, elektrifisering til industri og fjerning av fattigdommen og emigrasjon til storbyen. Det gir dessuten voldsom økning i irrigasjonsmulighetene, som igjen vil mangedoble avlingene, sier forfatter og journalist Jens A. Riisnæs til Dagbladet.

Utbygningsplanene har skapt internasjonal protest, flere land har trukket seg fra finansieringen. Myndighetene planlegger å flytte innbyggerne og ta med seg en rekke av kulturskattene. Aktivistene jobber for å utsette prosessen. De har Syria og Irak på laget, landene er bekymret over at vannstanden i Tigris blir lavere.

HER HVOR DEN FØRSTE høykultur oppsto, kan du fortsatt besøke de gamle palassene, broen over Tigris, tusenvis av huler i klippene som omgir byen, kirker og moskeer og gamle gravlunder.

Fortsatt er byen åpen for turister, regjeringen har nylig bevilget penger for å tilrettelegge bedre for besøkende, samtidig som damprosjektet skrider frem.

Planen er at noen av de viktigste fornminnene skal settes opp i den nye byen som bygges opp utenfor damområdet. Rundt 600 familier vil få nye hjem.

DET VAR ELVA som var levegrunnlaget da sumererne kom fra øst og bosatte seg i området rundt 3500 f. Kr. Rik tilgang på vann gjorde dem i stand til å utvikle et nytt jordbruk som ga større avkastning, og store byer vokste frem. Rundt 3300 f. Kr hadde trolig byen Uruk mellom 40 000 — 50 000 innbyggere.

Sumererne var handelsfolk som utviklet skriftspråk for å holde oversikt, det kan ha vært et av de første, og besto av bildetegn som etter hvert ble til kileskrift.

Sumererne organiserte seg for å ta vare på det de bygget opp, de utviklet en forsvarsorganisasjon, bygget demninger, diker og kanaler. De grunnla matematikk og geometri, og utviklet et tallsystem med 60 som grunntall. De delte året inn i 12 måneder. Omkring 4000 f.Kr tok de i bruk pottemakerhjulet og de var de første til å heis seil. Noen av de tidligste bildene av engler kommer fra denne kulturen. Deres skrifter gjenfinnes også i Bibelen.

- Arkeologene har holdt på i mange år med kartlegging, men noen av de fineste, største og mest synlige minnesmerkene, som türber - gravmæler - fra seldsjukkisk tid - de kommer til å havne under vann. Herfra har jeg to romerske sølvmynter som solid minne, den ene med Vespasian, den andre med en av de mange kortlivede keiserne på slutten av 200-tallet, Gordius, da romerne ble presset vestover på østflanken av de persiske sassanidene, sier Riisnæs.

Byen har også en gammel moske og mange byggverk etter romerne.

HELT I DEN ANDRE ENDEN av landet, i Allianoi, har det også bodd folk så langt tilbake vi kan se.

Også her trues fornminnene av et annet, stort damprosjekt. I høst har bygningsarbeiderne fylt igjen de gamle romerske ruinene med sand. Nå er de ikke synlig lenger, alt man kan se er en planert sandslette. (På Flickr kan du se hvordan byen ser ut nå, helt dekket av sand.) Allianoi er ifølge ekspertene en av de best bevarte oldtidsbyene i verden.

Staten jobber med sitt store damprosjekt Yortanli, som hevdes å være livsnødvendig for bøndene i området, som sliter med stor vannmangel. Her dyrker de særlig tomater og bomull, som krever mye vann, og i sommermånedene tørker elvene helt opp.

Prosjektet har vært omstridt og debattert i en årrekke, men i høst skar myndighetene igjennom og sandpåfyllingen startet. Flere bønder har fått betaling for å flytte fra områder som vil bli oversvømt av vann.

Tyrkiske myndigheter er ikke enige at området er så unikt, de mener byen er en hvilken som helst by, og hevder at man finner gamle ruiner uansett hvor man begynner å grave i Tyrkia. Nå forsvarer miljø- og skogbruksminister Veysel Eroglu at området skal legges under vann.

- Det er vi som har funnet senteret. Vi tok vare på det og siden vi trenger mer energi i området, kan vi legge den under jorda igjen. Jeg skjønner ikke reaksjonene. Det gjør ikke noe at spa-senteret blir liggende under bakken noen få hundreår til, sier Eroglu til den tyrkiske avisen Radikal.

Han forteller at det var i forbindelse med forarbeidet til dammen de fant blant statuene, mosaikken og kolonnene. Og først da kom det fram at området heter Allianoi.

- Jeg vet ikke, jeg er historiker, ikke arkeolog. Vi har sikret stedet, gravet det ut og avdekket byen slik at alle kan se den. Her er det ikke snakk om noen skade. Om ønskelig, kan man fjerne dammen og sanden over byen, så er byen oppe igjen om 300 - 400 år igjen. Siden den har klart seg i 1800 år, klarer den seg 300 - 400 år til, sier Eroglu.

Han sier videre at innbyggerne taper 200 millioner per år fram til dammen bygges.

Ministeren er klar på hva oppdraget er:

- Vi gjør så godt vi kan for å gi innbyggerne det nødvendige, det de trenger: Vann.

RUNDT KRISTI FØDSEL blomstret området. Byen hadde varme kilder, og i hellenistisk tid ble det bygget badekomplekser i byen. Men det var romerne som sto for den store utbygningen. Særlig i det andre århundret etter Kristus skjøt utviklingen fart. Byen var dedikert til Asclepius, medisinguden i det gamle Hellas. Forsatt kan man se veggmaleriene, brosteinsbelagte gater, søyler, gudshus og saunaer.

Den romerske keiser Hadrian var blant de som la penger igjen her. Arkeologene mener byen var et viktig helsesenter hvor syke kom for å bli leget i de varme kildene.

Siden 1998 har arkeologer jobbet med å grave ut restene. 10 000 gjenstander er funnet og byen har blitt et turistmål. I 2006 ble utgravningsprosjektet stanset. Mosaikkene, statuene, de brosteinsbelagte gatene, veggmaleriene og marmorsøylene klargjøres til å dekkes av 17 meter vann.

SANDEN SOM NÅ DEKKER ruinene er ment å beskytte dem. Og fortsatt er bare 20 prosent av den gravd ut, mener arkeologene.

Aktivistene har ikke gitt opp. De appellerer til EU og forsøker å utsette videre utbygging. De har fått internasjonale storheter med på PR-kampanjen. Tidligere i januar engasjerte sangeren Plácido Domingo seg i kampen mot ødeleggelsen, i et brev til statsministeren ber han om at byen blir spart. Sangeren Tarkan har også bidratt, samt mange tusen i en underskriftskampanje.

TYRKIA HAR GJORT DETTE FØR. På 1980-tallet ble byen Samsat med sin historie oversvømt da Atatürk-dammen ble en realitet.

Befolkningen ble flyttet til en ny by som ble bygget opp utenfor damområdet.

- Det er en klassisk konflikt mellom fattigdomsbekjempelse av den mest effektive sorten, og veklager over kulturminner som ugjenkallelig blir borte, avslutter Riisnæs.