Øyferie i Malaysia.
JAPAMALA: En gangsti av treplanker knytter hyttene sammen.
VEKKERKLOKKE: «Vi våknet av en apekatt som tasset med lette skritt over taket.»
Japamala Resort
Kampung Lanting, 86800 Pulau Tioman, Pahang Darul Makmur, Malaysia
Tlf: +6(09)4197777
www.japamalaresorts.com
Rom: Mindre hytter i jungelen og ut mot havet, litt større hytter med utendørs badekar og en stor to etasjes villa med privat svømmebasseng.
Beliggenhet: Helt skjermet, på en øde flik av Tioman, omringet av jungel og sandstrender.
Frokost: Buffé med frukt, ost, toast, yoghurt, frokostblanding. Dessuten bestiller man fra en meny med en lang liste hjemmelagde juicer av blant annet gulrot, ananas, bananer, eple, og ingefær, og varm mat som pannekaker eller egg og bacon.
Ekstra: Man kan bestille turer til øyas landsbyer, snorkleturer til korallrev i nærheten, jungelturer til et fossefall, låne kajakker, få massasje eller manikyr i et eget spa. Gratis DVD-er i resepsjonen og flatskjerm på rommet.
Tlf: +6(09)4197777
www.japamalaresorts.com
Hotelltesten
Pris: Fra 750 kroner for mindre hytter til 5000 kroner for et stort hus på stranda.Rom: Mindre hytter i jungelen og ut mot havet, litt større hytter med utendørs badekar og en stor to etasjes villa med privat svømmebasseng.
Beliggenhet: Helt skjermet, på en øde flik av Tioman, omringet av jungel og sandstrender.
Frokost: Buffé med frukt, ost, toast, yoghurt, frokostblanding. Dessuten bestiller man fra en meny med en lang liste hjemmelagde juicer av blant annet gulrot, ananas, bananer, eple, og ingefær, og varm mat som pannekaker eller egg og bacon.
Ekstra: Man kan bestille turer til øyas landsbyer, snorkleturer til korallrev i nærheten, jungelturer til et fossefall, låne kajakker, få massasje eller manikyr i et eget spa. Gratis DVD-er i resepsjonen og flatskjerm på rommet.
• Flere reisesaker på db.no/reise.
• Her er flere hoteller Dagbladet Søndag har testet.
(Dagbladet Søndag): Vi våknet av en apekatt som gikk over taket.
Noen lette, tassende skritt over hodene våre, før vi så den lodne apekatten forsvinne inn i jungelen utenfor vinduet.
Nå må man jo kunne anta at dette sikkert kan skje på andre hoteller også, som ligger i områder der det finnes apekatter, hva vet vi, men vi hadde i det minste aldri opplevd det før, så sånn sett kan man si at det var en uventet bra start på dagen.
Men la oss ta det hele fra starten.
Vi hadde altså fløyet førti minutter fra Singapore og landet på øya Tioman, tre mil utenfor Malaysias østkyst.
Den vulkanske øya ble på 70-tallet omtalt som en av verdens vakreste øyer av Time Magazine, og består av grønn jungel som dekker hele øya som knudrete brokkoli, hvite strender og noen skarpe fjelltopper.
På den lille flyplassen ble vi hentet av en båt og etter tjue minutter rundet vi en odde, og der kunne vi se Japamala Resort.
Japamala er en liten boutique-resort som står på Relais & Châteaux' liste over 475 hoteller i 55 land som de mener har «en unik karakter».
Og for et sted det var!
I en vik, med høyreiste palmer, hvit sandstrand og store kampesteiner, lå noen trehytter på klippene ut mot havet, noen lå inne i jungelen. De sto på påler, liksom felt inn i naturen, og en gangsti av treplanker knyttet alle hyttene sammen.
For å komme til vår, måtte vi gå forbi lianer og rennende vann og opp trapper til vi var over tretoppene.
Der sto ei brun hytte med en seng av bambus, en terrasse, og ut vinduene så vi jungel og hav.
Faktisk er det eneste stedet man er innendørs her, i din egen hytte.
Så til kanskje det viktigste med dette stedet. Man føler hele tiden at man er ganske alene, ganske øde, ganske forlatt, og det er en ganske fin følelse.
Det er bare tolv hytter, og det var bare cirka 16 andre gjester.
Bare én liten sti leder bort herfra, og den stopper etter førti minutter, og det er ingen mobildekning eller telefoner på rommet. Du kommer deg ingen steder, rett og slett, annet enn med båt.
Det er med andre ord lett ikke å gjøre noe som helst.
Du kan ligge på stranda, der tre små, åpne hytter med palmetak har solsenger, og foran deg ligger bare turkist hav.
Du kan også klatre over noen kampesteiner og ha en liten strand helt for deg selv, eller du kan svømme med de fargerike fiskene rett utenfor stranda.
Og om kveldene tennes fakler over alt, i jungelen og langs stiene, og da kan du spise middag på restauranten som ligger ytterst på piren og står på påler i havet.
La oss bare skyte inn noen ord om personalet. Fra du lander på flyplassen, til du er på flyplassen igjen, på vei hjem, trenger du ikke bære bagasjen.
Personalet er vennlige og pratsomme, uten å bli påtrengende, de lærer seg navnet ditt og husker om du pleier å drikke to kopper kaffe til frokost, eller om du foretrekker øl eller vin til middagen, så til slutt trenger man ikke spørre.
De kommer med friterte bananer og vann til hytta, og to ganger om dagen blir rommet rengjort. Sjokolade blir lagt på senga, dynene brettet til side om kvelden.
Du er med andre ord øde, i jungelen, uten å savne noe som helst.
Og det passer vel fint å slutte med bare å nevne dette: Den siste kvelden satt en apekatt på verandarekkverket. Tittet mot oss.
Så forsvant den.
• Her er flere hoteller Dagbladet Søndag har testet.
(Dagbladet Søndag): Vi våknet av en apekatt som gikk over taket.
Noen lette, tassende skritt over hodene våre, før vi så den lodne apekatten forsvinne inn i jungelen utenfor vinduet.
Nå må man jo kunne anta at dette sikkert kan skje på andre hoteller også, som ligger i områder der det finnes apekatter, hva vet vi, men vi hadde i det minste aldri opplevd det før, så sånn sett kan man si at det var en uventet bra start på dagen.
Men la oss ta det hele fra starten.
Vi hadde altså fløyet førti minutter fra Singapore og landet på øya Tioman, tre mil utenfor Malaysias østkyst.
Den vulkanske øya ble på 70-tallet omtalt som en av verdens vakreste øyer av Time Magazine, og består av grønn jungel som dekker hele øya som knudrete brokkoli, hvite strender og noen skarpe fjelltopper.
På den lille flyplassen ble vi hentet av en båt og etter tjue minutter rundet vi en odde, og der kunne vi se Japamala Resort.
Japamala er en liten boutique-resort som står på Relais & Châteaux' liste over 475 hoteller i 55 land som de mener har «en unik karakter».
Og for et sted det var!
I en vik, med høyreiste palmer, hvit sandstrand og store kampesteiner, lå noen trehytter på klippene ut mot havet, noen lå inne i jungelen. De sto på påler, liksom felt inn i naturen, og en gangsti av treplanker knyttet alle hyttene sammen.
For å komme til vår, måtte vi gå forbi lianer og rennende vann og opp trapper til vi var over tretoppene.
Der sto ei brun hytte med en seng av bambus, en terrasse, og ut vinduene så vi jungel og hav.
Faktisk er det eneste stedet man er innendørs her, i din egen hytte.
Så til kanskje det viktigste med dette stedet. Man føler hele tiden at man er ganske alene, ganske øde, ganske forlatt, og det er en ganske fin følelse.
Det er bare tolv hytter, og det var bare cirka 16 andre gjester.
Bare én liten sti leder bort herfra, og den stopper etter førti minutter, og det er ingen mobildekning eller telefoner på rommet. Du kommer deg ingen steder, rett og slett, annet enn med båt.
Det er med andre ord lett ikke å gjøre noe som helst.
Du kan ligge på stranda, der tre små, åpne hytter med palmetak har solsenger, og foran deg ligger bare turkist hav.
Du kan også klatre over noen kampesteiner og ha en liten strand helt for deg selv, eller du kan svømme med de fargerike fiskene rett utenfor stranda.
Og om kveldene tennes fakler over alt, i jungelen og langs stiene, og da kan du spise middag på restauranten som ligger ytterst på piren og står på påler i havet.
La oss bare skyte inn noen ord om personalet. Fra du lander på flyplassen, til du er på flyplassen igjen, på vei hjem, trenger du ikke bære bagasjen.
Personalet er vennlige og pratsomme, uten å bli påtrengende, de lærer seg navnet ditt og husker om du pleier å drikke to kopper kaffe til frokost, eller om du foretrekker øl eller vin til middagen, så til slutt trenger man ikke spørre.
De kommer med friterte bananer og vann til hytta, og to ganger om dagen blir rommet rengjort. Sjokolade blir lagt på senga, dynene brettet til side om kvelden.
Du er med andre ord øde, i jungelen, uten å savne noe som helst.
Og det passer vel fint å slutte med bare å nevne dette: Den siste kvelden satt en apekatt på verandarekkverket. Tittet mot oss.
Så forsvant den.
ØDE LUKSUS: Her har du følelsen av å være på en øde øy, uten å savne noe som helst.
