- Bygget holder utrolig godt på varmen, uansett hvor kaldt det er ute, konstaterer rektor Åse Kalfoss.
I august i fjor var Norges første skole bygget etter passivhusstandard innflyttingsklar. Den store kolossen, vegg-i-vegg med Tippeligaklubben Strømsgodsets hjemmearena, huser 450 elever og 50 voksne og er landets største passivhus. Så langt.


På tegnebrettet
For snart må alle bygge miljøvennlig. Senest i 2020 - og kanskje allerede i 2015 - vil passivhus trolig være forskriftskravet for dem som skal bygge nytt hus.

- Regjeringa har allerede strammet inn de byggtekniske forskriftene flere ganger for å redusere energibehovet i bygninger. Det betyr at passivhus etter all sannsynlighet vil være standard i nær framtid, sier Tore Wigenstad, seniorforsker ved Sintef byggforsk.

I dag er det bare en håndfull ferdigbygde yrkesbygg etter passivhusstandard - deriblant kontoret til miljøbevegelsen Bellona i Oslo og administrasjonsbygget til Agder Energi. Et sted mellom 50 og 100 yrkesbygg er under planlegging.

Passiv-bolighus finnes det noen flere av. Rundt 50 er ferdigbygget. På tegnebrettet er det atskillig flere.

- I Tromsø finnes det fem-seks boliger, ca. 40 leilighetsbygg i Bergen, 20 boliger er under bygging i Oslo, mens 300 eneboliger, leiligheter og rekkehus skal bygges i Trondheim, sier Wigenstad.


Tettbygd
I passivhus tas det i bruk flest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet i bygningen - ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, og varmegjenvinning.

Tak, vegger og gulv på bakkenivå er ekstremt godt isolert, med nesten doble tykkelser. Vinduene har tre glasslag, mens to er normalt.

- Veldig mange bygninger i dag har stor luftlekkasje, som skyldes utetthet i veggkonstruksjonen. Bygget ser tett ut, men har mange mikroskopiske glipper som i sum blir store lekkasjer. Det merkes når det trekker kaldt ved gulvlister og ved dører og vinduer. I passivhus har du kanskje bare behov for en liten panelovn eller radiator i hver etasje, mens det i dag ofte er vanlig å ha varmeovn under hvert eneste vindu i huset, sier Wigenstad.


Sparer penger
Mindre energibruk betyr lavere strømkostnader. Samtidig er passivhus dyrere å bygge. Hver kvadratmeter koster mellom 1500 og 2500 kroner mer enn et vanlig hus. For en enebolig på 200 kvadratmeter vil de ekstra byggekostnadene beløpe seg til 200 000-300 000 kroner.

Men det er likevel meningen at du skal spare penger fra dag én. I løpet av 10-15 år vil de som bygger passivhus tjene inn det huset koster ekstra å bygge, ifølge Sintefs beregninger.

- Dette avhenger selvsagt av hvordan energiprisene beveger seg, men nå har jo hele landet kjent på høye strømpriser i vinter. Vi må vel bare innse at prisene kommer til å ligge høyt framover. Det gjør regnestykket enda gunstigere, sier Wigenstad.

Totalt endte prislappen for Marienlyst skole på 258 millioner kroner. Merutgiftene utgjorde 8 millioner kroner, hvorav 4,8 millioner ble dekket av støtteordningen til Enova.

- Vi regner med at tilleggsutgiftene er spart inn i løpet av en ti års tid, sier daglig leder Paul Røland i Drammen Eiendom. Den 6500 kvadratmeter store skolen bruker bare halvparten så mye strøm som hus bygget etter dagens forskrift.


Finesser
Mange finesser sørger for at energibruken holdes på et minimum. Sensorer i alle rom styrer temperaturen, og Co2-følere registrerer når det er behov for å kjøre på med luft. Er klasserommene tomme, brukes heller ingen energi på å holde oksygeninnholdet på riktig nivå.

Lys slår seg automatisk av når rommene forlates, og dagslyset utnyttes maksimalt slik at det ikke brukes unødig strøm.

Skolen er knyttet til fjernvarme- og nærvarmeanlegget i nærheten og nyttiggjør seg solvarmen fra kunstgressbanene. På varme sommerdager kan skolen også levere overskuddsvarme til oppvarming av Drammensbadet.

- Når varme trekkes ut av bygget, får vi en slags nedkjølende effekt. Dette har vi ikke fått testet ut ennå, så det blir spennende å se om det fungerer, sier Paul Røland.


Startvansker
Noen startvansker har de riktignok hatt.

- Vi har hatt litt småtull med regulering av temperaturen i noen av hjørnerommene, og har slitt med undertrykk i dører og vinduer - som smeller igjen når andre dører og vinduer åpnes. I tillegg støyer ventilasjonssystemet, selv om det egentlig skal være lydløst. Men vi var forberedt på at det kan ta litt tid før alt fungerer optimalt, sier rektor Åse Kalfoss.

Flyttinga medførte også en del ekstraarbeid fordi alt av emballasje måtte «skrelles av» på utsiden av bygget. Årsaken er at støv fra papp, papir og plast kan bli hengende i ventilasjonssystemet og gi grunnlag for soppdannelse.

- Vi hadde et svare styr med å overtale leverandørene til å pakke ut alt ute og ta emballasjen med seg igjen. Det ble mye forvirring, noen ble sure og bare dro igjen, forteller hun. Også i dag må alle varer som fraktes inn i skolen, først sluses gjennom kjellersjakten, der all emballasje fjernes. De må også være påpasselige med ikke å spikre fast noe i ytterveggene. Hull i veggene kan føre til lekkasjer og gi fuktskader.

- Alle bokskapene i klasserommene har vi derfor måttet lime til veggene, sier Kalfoss.


Skeptisk
Og det er nettopp frykten for lekkasje og fukt som gjør inneklimaekspert Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet betenkt.

- Mange ting kan gå feil som gjør at kvaliteten ikke blir 100 prosent. Blant annet må fuktsperren være tett gjennom hele husets levetid, slik at ikke inneluft trenger ut i isolasjonen. Det er fort gjort at for eksempel telemontøren eller rørleggeren stikker hull uten å tette skikkelig. Da risikerer man fuktproblemer, som igjen kan føre til muggdannelse, sier Bakke, som er overlege i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis i miljømedisin ved NTNU.

Fukt og mugg øker sannsynligheten for luftveisinfeksjoner, astma og allergier.

Passivhus kan også bli for varme om sommeren, selv med åpne vinduer, påpeker han.

- Det har vært problemer med å regulere temperaturen innendørs, særlig på varme sommerdager. En løsning kunne ha vært varmepumper med brønn til grunn, for å kjøle om sommeren og varme om vinteren. Men i boliger av passivhusstandard er det ikke lov å bruke energi til kjøling, sier Bakke. Han mener det burde vært foretatt en evaluering av hvordan passivhus i form av eneboliger fungerer i praksis og en risikovurdering med hensyn til helse

- Bygging av passivhus i stor stil bør vente til vi ser at det går bra. Dessuten er det muligens andre løsninger som kan fungere like godt, sier han.


Termos
En annen innvending har vært at det tekniske utstyret er for avansert. En svensk undersøkelse om passivhus og ventilasjon, gjengitt i Teknisk Ukeblad, har vist at ventilasjonssystemet ofte er defekt eller ute av bruk fordi systemene er for kompliserte og krever mye oppfølging, blant annet med tette filtre som ikke blir skiftet.

Tull, mener Sintef-forsker Tore Wigenstad.

- Noen filtre må skiftes noen ganger i året og krever at brukeren forstår hvordan dette gjøres. Vi omgir oss jo med ting her i verden som krever litt oppfølging. Det gjelder ikke minst støvsugeren og kjøkkenvifta, som må skiftes filter på innimellom. I tillegg synes jeg bransjen begynner å komme opp med løsninger som gjør dette enklere og enklere, sier han.

Pågangen fra interesserte er det uansett ingenting å si på. Sintef blir stadig kontaktet av folk som er nysgjerrige på passivhus-konseptet.

- Mange er lei av å betale mye i strøm. Samtidig er de litt skeptiske til inneklimaet i passivhus og frykter at luftkvaliteten blir dårlig. Noen tror det vil bli som å bo i en termos, sier Wigenstad.


Ingen svettelukt
Tett luft plages i hvert fall ikke Marienlyst-elevene med. Noe av det beste med den nye skolen i Drammen er luftkvaliteten, påpeker rektor Åse Kalfoss.

Borte er matlukta i kantina og eimen av våte klær og svette føtter i klasserom og ganger. Det samme er klager fra elever og lærere som sliter med hodepine som følge av dårlig inneklima.

- Vi har ikke den slitne svettelukta av gutter i puberteten - en lukt som kan være rimelig heftig. Vi merker godt at lufta er mye bedre i elevarealet enn vi har vært vant til i tradisjonelle skolebygg, sier Kalfoss.

Elevrådsleder Araz Ahmadi (14)nikker samtykkende. På den tidligere skolen hans, nedlagte Strømsø skole et steinkast unna, klaget elever ofte på dårlig luft.

- Mange fikk vondt i hodet i løpet av skoledagen, og vi måtte alltid åpne masse vinduer - uten at det hjalp noe særlig. Her er alt mye mer fritt og åpent, det er lettere å puste og konsentrere seg. Det føles som om vi har fått en helt ny start.