Hver gang reiseekspertene lager en topp ti-liste over paradisøyer, ser du navnet «Boracay». Det er ikke uten grunn.
ACTION: Det er perfekte vindforhold for kiteboardere og surfere på Bulabog Beach, øst på øya. Foto: Eugene Brandal Laran
KARAOKEKONGEN: Per Christian Bøhn kjørte Norges første karaokedrosje. Så parkerte han bilen og flyttet til Boracay. Foto: John Terje Pedersen
Se større kart Boracay Island
STILLHET: Det er også mulig å bare nyte natten uten la seg affisere av utelivet. Foto: Eugene Brandal Laran
Du har en formening om hva som kommer til å møte deg, mens du blir fraktet i den lille båten fra fastlandet - hvis noe på Filippinene kan kalles det - og over til den knøttlille øya Boracay.
Du har helt sikkert sett bildene av den nydelige, hvite stranda, lest historiene om det turkise vannet og smilt av den store sola på værmeldingen. Du har fortalt familie og venner hva du har i vente.
Så kommer du fram til hotellet, setter deg på en utekafe på stranda og plutselig skjønner du at alt skrytet ditt i forkant var dumt. For du har undersolgt øya. Og har slett ikke klart å formidle hvor fantastisk det er her.
Du blir bare sittende på fortausrestauranten, mens sola går ned. Du prøver alle innstillingene på kameraet for å fange den mest utrolige solnedgangen du noen gang har sett. Men skjønner til slutt at noen øyeblikk er for vakre til at de kan foreviges.
Så åpner Boracays myldrende uteliv og du finner deg kanskje en reggae-bar og drikker en av de fantastiske banana/peanut butter-dream-shakene, før det blir middag på en japansk, italiensk, thailandsk, meksikansk, spansk, gresk, koreansk eller kinesisk restaurant.
Noe som helt klart er dagens vanskeligste avgjørelse.
Og dagene går usedvanlig sakte. Eller utrolig fort.
Det bestemmer du selv, avhengig av om du vil ligge på den langgrunne stranda, og dyppe deg innimellom når du har talt nok bølger. Eller om du vil snorkle, dykke, kjøre vannscooter, spille basketball, golfe, dra på sykkeltur eller stille deg på et brett ute i vannet, slenge opp en drage og suse av gårde med de andre kiteboarderne.
Nesten alle smiler til deg. De filippinske turistene, koreanerne, kineserne. Til og med nordmennene som hadde tenkt seg hit i en ukes tid, men som fant ut at de slett ikke vil tilbake til Norge.
Per Christian Bøhn (51) smiler også. Han var drosjesjåfør i Oslo i 23 år, og hvis du tok taxi syngende hjem fra julebordet for ti års tid siden, satt du forhåpentligvis på med ham. Han kjørte A 301, bedre kjent som Norges første karaoketaxi.
Per Christian besøkte Boracay første gang i 1983. Og forelsket seg i øya. I juni 2005 koblet han ned mikrofon og høyttalere, parkerte toyotaen og to år seinere satte han seg på flyet.
Nå bor han her året rundt og gir andre nordmenn reisetips gjennom nettsida boracay.no, i bytte mot litt geitost.
- Når vinteren i Norge er på sitt kaldeste, er det dette alle drømmer om. Jeg kan tenke meg å bli gammel her, sier han.
Per Christian tar i mot oss på strandhotellet Nigi Nigi Too, som en av hans norske venner har vært med på å bygge. Men bortsett fra det, glimrer skandinaverne med sitt fravær.
- Det er flere og flere nordmenn som har hørt om Boracay, men få som har vært her. Det er synd, for dette stedet er helt utrolig sammenliknet med turistmaskinene nordmenn er vant til, sier han.
- Filippinene er et utrolig fint land å reise i. Alle her kan engelsk, menneskene er fantastiske og det er billig, sier han.
Og han har helt rett.
Det er billig selv for de mest reisevante. Du får øl på restauranter for fire kroner, og en god middag for to kan du innta for en hundrelapp.
Det er like fullt et av de dyreste stedene på Filippinene. Sjåføren som hentet oss da vi kom til øya, er født og oppvokst på Boracay.
Nå er han tvunget til å pendle fra fastlandet.
Fordi:
- Her kan jeg ikke bo mer. Turismen har gjort det for dyrt.
Du har helt sikkert sett bildene av den nydelige, hvite stranda, lest historiene om det turkise vannet og smilt av den store sola på værmeldingen. Du har fortalt familie og venner hva du har i vente.
Så kommer du fram til hotellet, setter deg på en utekafe på stranda og plutselig skjønner du at alt skrytet ditt i forkant var dumt. For du har undersolgt øya. Og har slett ikke klart å formidle hvor fantastisk det er her.
Du blir bare sittende på fortausrestauranten, mens sola går ned. Du prøver alle innstillingene på kameraet for å fange den mest utrolige solnedgangen du noen gang har sett. Men skjønner til slutt at noen øyeblikk er for vakre til at de kan foreviges.
Så åpner Boracays myldrende uteliv og du finner deg kanskje en reggae-bar og drikker en av de fantastiske banana/peanut butter-dream-shakene, før det blir middag på en japansk, italiensk, thailandsk, meksikansk, spansk, gresk, koreansk eller kinesisk restaurant.
Noe som helt klart er dagens vanskeligste avgjørelse.
Og dagene går usedvanlig sakte. Eller utrolig fort.
Det bestemmer du selv, avhengig av om du vil ligge på den langgrunne stranda, og dyppe deg innimellom når du har talt nok bølger. Eller om du vil snorkle, dykke, kjøre vannscooter, spille basketball, golfe, dra på sykkeltur eller stille deg på et brett ute i vannet, slenge opp en drage og suse av gårde med de andre kiteboarderne.
Nesten alle smiler til deg. De filippinske turistene, koreanerne, kineserne. Til og med nordmennene som hadde tenkt seg hit i en ukes tid, men som fant ut at de slett ikke vil tilbake til Norge.
Per Christian Bøhn (51) smiler også. Han var drosjesjåfør i Oslo i 23 år, og hvis du tok taxi syngende hjem fra julebordet for ti års tid siden, satt du forhåpentligvis på med ham. Han kjørte A 301, bedre kjent som Norges første karaoketaxi.
Per Christian besøkte Boracay første gang i 1983. Og forelsket seg i øya. I juni 2005 koblet han ned mikrofon og høyttalere, parkerte toyotaen og to år seinere satte han seg på flyet.
Nå bor han her året rundt og gir andre nordmenn reisetips gjennom nettsida boracay.no, i bytte mot litt geitost.
- Når vinteren i Norge er på sitt kaldeste, er det dette alle drømmer om. Jeg kan tenke meg å bli gammel her, sier han.
Per Christian tar i mot oss på strandhotellet Nigi Nigi Too, som en av hans norske venner har vært med på å bygge. Men bortsett fra det, glimrer skandinaverne med sitt fravær.
- Det er flere og flere nordmenn som har hørt om Boracay, men få som har vært her. Det er synd, for dette stedet er helt utrolig sammenliknet med turistmaskinene nordmenn er vant til, sier han.
- Filippinene er et utrolig fint land å reise i. Alle her kan engelsk, menneskene er fantastiske og det er billig, sier han.
Og han har helt rett.
Det er billig selv for de mest reisevante. Du får øl på restauranter for fire kroner, og en god middag for to kan du innta for en hundrelapp.
Det er like fullt et av de dyreste stedene på Filippinene. Sjåføren som hentet oss da vi kom til øya, er født og oppvokst på Boracay.
Nå er han tvunget til å pendle fra fastlandet.
Fordi:
- Her kan jeg ikke bo mer. Turismen har gjort det for dyrt.
Boracay
12003 innbyggere. Ligger i Aklan-provinsen og er bare ti kvadratkilometer stor.
92,5 prosent av innbyggerne på Filippinene er kristne, fem prosent muslimer.
Myntenhet: Peso (Php). Én norsk krone = 7.5 peso
Reise dit: Billigste alternativ vi fant, var å fly fra Ankara til Manila med KLM. Derfra drar du videre til Caticlan med Cebu Pacific Air. Bestill hotell i forkant, så henter de deg med båt rett ved flyplassen. Alternativt fly Thai Airways fra Oslo til Bangkok, og Cebu Pacific Air til Manila og videre til Caticlan.
Praktisk: De fleste snakker engelsk. Minibanker er lett tilgjengelig, nett-tilgang overalt og det er hjelpsomme turistpolitimenn langs stranda.
Boracay-opplevelser:
1. White Beach er hovedgrunnen for de fleste til å besøke Boracay. Fire kilometer med nydelig, hvit sand.
2. Bulabog Beach ligger på østsiden av øya, og har en del vind. Ypperlig til vannsport.
3. Solnedgangen er trolig verdens vakreste. Nytes best i en god strandstol på White Beach.
4. Etter solnedgang våkner byens uteliv. Prøv deg på karaoke eller finn en yndlingsbar.
5. Styr unna utsiktspunktet på Mount Luho (100 moh). De har en dyrehage som likner på et skrekk-kabinett.
Hva skjer: Den tredje uka i januar arrangeres den verdenskjente Ati Atihan-festivalen i Kalibo (to timer unna), og den avsluttes med skikkelig karneval. 24-29 januar arrangeres Boracay International Funboard Cup.
Reis nå! Det skjer mest på Boracay i årets første måneder og temperaturen er på behagelige 25-32 grader. Ikke legg ferien til juni, juli og september, da er det regntid. Vær obs på at det kan komme små, heftige regnskurer også utenom regntida.
Mat: Det finnes restauranter i alle prisklasser. Hva med å kjøpe en timesfersk hummer på markedet og be en god restaurant om å tilberede den?
Shopping: Rett inn fra White Beach ligger D Mall, et stort shoppingområde med flere merkebutikker. Sjekk ut klær, sko, lamper og vesker. Og pannekaker med iskrem!
Negativt: Som de fleste andre steder i området, er det utbredt prostitusjon her. Vi merket ikke noe til det da vi gikk sammen som par, men en enslig mann får raskt mange tilbud.
Lesetips: Bruk nettet hyppig før du reiser, sjekk tripadvisor.com og still spørsmål på boracay.no. Lonely Planet har også en del info om øya.
92,5 prosent av innbyggerne på Filippinene er kristne, fem prosent muslimer.
Myntenhet: Peso (Php). Én norsk krone = 7.5 peso
Reise dit: Billigste alternativ vi fant, var å fly fra Ankara til Manila med KLM. Derfra drar du videre til Caticlan med Cebu Pacific Air. Bestill hotell i forkant, så henter de deg med båt rett ved flyplassen. Alternativt fly Thai Airways fra Oslo til Bangkok, og Cebu Pacific Air til Manila og videre til Caticlan.
Praktisk: De fleste snakker engelsk. Minibanker er lett tilgjengelig, nett-tilgang overalt og det er hjelpsomme turistpolitimenn langs stranda.
Boracay-opplevelser:
1. White Beach er hovedgrunnen for de fleste til å besøke Boracay. Fire kilometer med nydelig, hvit sand.
2. Bulabog Beach ligger på østsiden av øya, og har en del vind. Ypperlig til vannsport.
3. Solnedgangen er trolig verdens vakreste. Nytes best i en god strandstol på White Beach.
4. Etter solnedgang våkner byens uteliv. Prøv deg på karaoke eller finn en yndlingsbar.
5. Styr unna utsiktspunktet på Mount Luho (100 moh). De har en dyrehage som likner på et skrekk-kabinett.
Hva skjer: Den tredje uka i januar arrangeres den verdenskjente Ati Atihan-festivalen i Kalibo (to timer unna), og den avsluttes med skikkelig karneval. 24-29 januar arrangeres Boracay International Funboard Cup.
Reis nå! Det skjer mest på Boracay i årets første måneder og temperaturen er på behagelige 25-32 grader. Ikke legg ferien til juni, juli og september, da er det regntid. Vær obs på at det kan komme små, heftige regnskurer også utenom regntida.
Mat: Det finnes restauranter i alle prisklasser. Hva med å kjøpe en timesfersk hummer på markedet og be en god restaurant om å tilberede den?
Shopping: Rett inn fra White Beach ligger D Mall, et stort shoppingområde med flere merkebutikker. Sjekk ut klær, sko, lamper og vesker. Og pannekaker med iskrem!
Negativt: Som de fleste andre steder i området, er det utbredt prostitusjon her. Vi merket ikke noe til det da vi gikk sammen som par, men en enslig mann får raskt mange tilbud.
Lesetips: Bruk nettet hyppig før du reiser, sjekk tripadvisor.com og still spørsmål på boracay.no. Lonely Planet har også en del info om øya.
