Reguleringen av bokbransjen er en balansegang på stram line.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
• Les også: Vil ha lov mot prisdumping
I en markedsliberal epoke da staten for lengst har gitt opp å regulere prisen på strøm, telefon, melk og lyspærer, diskuteres fortsatt myndighetenes forhold til boksalg.
Bokbransjen anses av enkelte å være såpass viktig for en nasjons kulturelle oppdragelse at de økonomiske betingelsene rundt virksomheten stadig fører til oppildnet debatt.
Utspill om synlighet i bokhandler, utvalget av hovedbøker i Bokklubben Nye Bøker, e-bokas plass, fusjoner og oppkjøp er små gressbranner. Men alle disse brannenes mor lar seg ikke uten videre slokke. Den heter Bokavtalen og ble innført i 2005 under press fra norgeshistoriens eneste såkalte moderniseringsminister.
Morten Meyer (H) klarte i løpet av sin korte tid som makthaver å tvinge blant andre kulturminister Valgerd Svarstad Haugland til å godta premisser som fortsatt svir baken til aktørene i norsk bokbransje.
Det mest moderne Meyer fikk til, var å tillate en viss grad av rabatt på bøker i bokhandelen - i motsetning til den såkalte fastprisen, som i alle år hadde vært en av de skjøre søylene i bransjen.
Tidligere hadde bare bokklubben hatt anledning til å selge bøker til redusert pris, nå ble deres privilegium revet vekk til fordel for det Meyer oppfattet å være mer i overensstemmelse med den ferske konkurranseloven, innført i 2004.
Dessuten må avtalen stadig reforhandles, ikke bare mellom partene i bransjen, men med staten som deltaker, fordi den krever visse avvik fra konkurranseloven.
Norsk bokbransje har alltid vært et ruklete byggverk, et arkitektonisk misfoster i møte mellom støtte og kommers, kultur og business, vanskelig å holde i balanse. Spillet er knallhardt. De største forlagene eier hver sin bokhandlerkjede og de små stadig blir flere. Hvordan en boklov eventuelt bør se ut, er ikke godt å si.
I beste fall kan den sørge for større grad av oversikt, noe som vil gjøre det lettere fra bransjen å planlegge. Og minske frykten for at nye «moderniseringsministre» plutselig dukker opp fra ingensteds og velter hele spillebrettet.
I en markedsliberal epoke da staten for lengst har gitt opp å regulere prisen på strøm, telefon, melk og lyspærer, diskuteres fortsatt myndighetenes forhold til boksalg.
Bokbransjen anses av enkelte å være såpass viktig for en nasjons kulturelle oppdragelse at de økonomiske betingelsene rundt virksomheten stadig fører til oppildnet debatt.
Utspill om synlighet i bokhandler, utvalget av hovedbøker i Bokklubben Nye Bøker, e-bokas plass, fusjoner og oppkjøp er små gressbranner. Men alle disse brannenes mor lar seg ikke uten videre slokke. Den heter Bokavtalen og ble innført i 2005 under press fra norgeshistoriens eneste såkalte moderniseringsminister.
Morten Meyer (H) klarte i løpet av sin korte tid som makthaver å tvinge blant andre kulturminister Valgerd Svarstad Haugland til å godta premisser som fortsatt svir baken til aktørene i norsk bokbransje.
Det mest moderne Meyer fikk til, var å tillate en viss grad av rabatt på bøker i bokhandelen - i motsetning til den såkalte fastprisen, som i alle år hadde vært en av de skjøre søylene i bransjen.
Tidligere hadde bare bokklubben hatt anledning til å selge bøker til redusert pris, nå ble deres privilegium revet vekk til fordel for det Meyer oppfattet å være mer i overensstemmelse med den ferske konkurranseloven, innført i 2004.
Dessuten må avtalen stadig reforhandles, ikke bare mellom partene i bransjen, men med staten som deltaker, fordi den krever visse avvik fra konkurranseloven.
Norsk bokbransje har alltid vært et ruklete byggverk, et arkitektonisk misfoster i møte mellom støtte og kommers, kultur og business, vanskelig å holde i balanse. Spillet er knallhardt. De største forlagene eier hver sin bokhandlerkjede og de små stadig blir flere. Hvordan en boklov eventuelt bør se ut, er ikke godt å si.
I beste fall kan den sørge for større grad av oversikt, noe som vil gjøre det lettere fra bransjen å planlegge. Og minske frykten for at nye «moderniseringsministre» plutselig dukker opp fra ingensteds og velter hele spillebrettet.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen