- Vi ønsket oss egentlig et kataloghus i tre.

Øyvind Engan (36) humrer der han står midt på stuegulvet hjemme i familieboligen på Holmlia i Oslo. Gulvet er av betong, stueveggene er av betong, kjøkkeninnredningen er av betong. Ja, store deler av huset er av betong, både innvendig og utvendig.

- Hva skjedde med trehusdrømmen?

- Ingen av kataloghusene vi så på passet på tomta vår, ikke hadde de riktig romfordeling, og ikke syntes vi de var fine. Da vi endelig fant et ferdighus vi likte, viste det seg å være svenskenes svar på «Lykkebo»: Et ekte Villa Villekulla-hus med karnapper og massevis av krimskrams. Men det svenske ferdighusfirmaet hadde akkurat innstilt virksomheten i Norge da vi skulle bygge. Så vi måtte tenke annerledes.

Det finnes noen få boligbyggere som gjør det - tenker annerledes. Mens folk flest bygger trehus her i landet, Block Watnes «Lykkebo» i tradisjonell, gammeldags trehusstil er Norges mest solgte ferdighus, velger en liten, men økende gruppe å gå for elsk eller hat-materialet betong. Tall fra Prognosesenteret viser at sju prosent av eneboligene som ble oppført i 2009 hadde bærende konstruksjon av betong - mot fire prosent i 2003. De siste åra er det også kommet enkelte leverandører av ferdighus i betong og mur, men de fleste betonghusene er fremdeles arkitekttegnet.

I tråd med den populære «industristilen» popper det også opp stadig mer betong i interiør og tilbehør. Alt fra vaser og vasker til bord og benker. Til og med kjøleskapsdøra kan du nå få i betong. Og for den som vil jukse finnes tapeter med «betonglook».

På Holmlia var verken Øyvind Engan eller kona Jannicke Engan betongfans i utgangspunktet. De ville bare ha et hus som passet tomta og hverdagslivet med tre små barn. De kontaktet seks arkitekter, deriblant Knut Hjeltnes, som har vunnet arkitekturpriser for fremragende bruk av både tre og betong. Det var han som foreslo å bruke betong.

Resultatet ble et nybygget betonghus, ytterst på en naturtomt med panoramautsikt over Oslofjorden, et par hundre meter fra barndomshjemmet til Øyvind Engan. Arkitekten har skreddersydd en familiebolig til den skrå tomta, og kombinert betongelementene med treverk og plater av fibersement. Både byggherre og arkitekt var opptatt av å sprenge minst mulig på tomta. Det grå huset er støpt opp i flukt med grunnfjellet. Dette gir flere nivåforskjeller på gulvene i førsteetasje, hvor arkitekten har brukt store glassflater ut mot utsikten i vest, og mot skogen og friområdet i sør. Ved spiseplassen går vinduene helt ned til de bølgende fjellknausene.

Innendørs er første etasje dominert av betong: Kjøkkenbenken er støpt i betong på stedet, det samme er innredningen på vaskerommet og toalettet.

- Vi hadde ingen føringer på materialbruken da vi først hadde bestemt oss for et arkitekttegnet hus. Vi synes betong ser kult ut. Det er lettstelt og tåler alt. Barna kan komme inn med møkkete parkdresser og vi trenger ikke være redd for flekker, sier Øyvind Engan.

Det pussede betonggulvet i huset er behandlet med steinfix, som hindrer den porøse betongen i å trekke til seg skitt og søl. Veggene derimot er rå og ubehandlet.

- Mange spør oss om når vi skal gjøre stua «ferdig» med tapet og maling. Denne stilen er åpenbart rar å svelge for mange, og vi hadde ikke trodd den var så rar. Betongstua blir for eksempel veldig koselig til jul - den kler julepynt.

Byggherren forteller smilende at hans mor alltid har med seg ekstra sokker når hun kommer på besøk. Helt unødvendig siden vannbåren varme sørger for at det pussede betonggulvet og resten av huset er lunt og godt. Utstrakt bruk av tre bryter også opp betonginntrykket. Hele andre etasje, hvor det ligger fire soverom, to små bad og en tv-stue, er bygget i tre, og kalles bare «låven».

- Etter en tøff innflyttingsfase, der ingen ting var ferdig, er vi blitt veldig fornøyde med huset. Nå har vi fått en vedlikeholdsfri bolig, og det er viktig for oss som ikke vil bruke resten av livet på å pusse opp. Her skal ingen av veggene skrapes og males, og mye av innredningen er integrert og umulig å flytte.

- Hadde dere valgt betong hvis den ikke var vedlikeholdsfri?

- Nei. For vår del var det avgjørende at betong er både praktisk og ser kult ut.

Betongboligen, som har et boligareal på 136 kvadratmeter, endte opp med en prislapp på totalt 6,9 millioner. Det inkluderer tomteprisen på 1,5 millioner, en lav pris til Oslo å være.

- Det første utkastet til huset var i teglstein, og det ville blitt dyrere, så det var også en av grunnene til at vi endte med betong.

Øyvind Engan mener at et ferdighus rett fra katalog ville blitt rundt to millioner billigere, samt at byggeprosessen ville vært enklere. Han har tidligere erfaring med å bygge hytte.

- En ferdighytte. I tre.

Fra urbane Holmlia er det en liten times kjøring til det åpne kulturlandskapet i Nannestad ved Gardermoen. Her er det langt mellom modernistiske nybygg blant de tradisjonelle bondegårdene. Og huset på en høyde ved kirka kunne ved første øyekast lurt de fleste: Et hvitt, eldre våningshus, med grå tilbygg kledd i trepanel i hver ende av huset. Men trepanelet skjuler ikke at dette er moderne tilbygg i betong. Det skulle det heller ikke.

- Vi ønsket å markere at tilbyggene ikke er fra samme epoke som våningshuset. Huset bryter likevel ikke med omgivelsene, sier arkitekt Niels Marius Askim i arkitektkontoret Askim Lantto, og viser til den klassiske saltaksformen på nybyggene som gjentas i stabbur, låve, stall og hus etter hus bortover jordene.

Askim har tegnet nybyggene og rehabilitert det gamle hovedhuset på hestegården for en Oslo-familie som valgte livet på landet - i moderne utgave. De ønsket seg ikke betong i utgangspunktet, men stolte på arkitekten da han foreslo den løsningen.

- Hvorfor i all verden går du for betong når du skal bygge ut et gammelt våningshus midt ute på bondelandet?

- He-he. Dette huset ligger jo nært naturen, og det er mange spor av naturen i betong. Mange forbinder betong med noe hardt og brutalt, men egentlig er det et organisk og levende materiale. Det er lett å forme, og har en naturlighet i overflaten.

Arkitekten smiler, spretter opp og stryker kjærlig over en betongvegg i peisestua.

- Fordi betongen er støpt med forskalingsplater i tre, ser man spor av det organiske materialet i overflaten. Her ser man faktisk avtrykk av tremønsteret, selve årringene, på veggene, sier han og peker på de upolerte overflatene.

Til tross for mange arkitekters forkjærlighet for materialet, har «betonghelvete» vært et godt innarbeidet norsk skjellsord de siste tiåra. Blant annet brukt om mesterarkitekt Sverre Fehns arbeid på Skådalen skole i Oslo. Ofte settes det likhetstegn mellom betong og kaldt og uvennlig.

- Betongen har fått mye ufortjent pepper, mener Niels Marius Askim.

- Jeg tror det kommer av at folk har opplevd betong i negative settinger. Store betongflater i mørke underganger er ikke nødvendigvis vakkert, for eksempel. Men det kan handle om dårlig utforming, dårlig lyssetting, at man ikke har vært flink nok til å bruke betongen på en god måte.

Arkitekten mener likevel at det etter hvert er blitt en større åpenhet for å bruke betong.

- En del mener nok fremdeles at det er et brutalt materiale. Men mitt inntrykk er at folk flest har begynt å innse at betong kan være vakkert. Den nye generasjonen som skal bygge hus, har en annen holdning til byggematerialer enn tidligere, sier han.

For Askim var det naturlig å velge betong siden byggherrens viktigste ønske var en peisestue. Ild og stein går jo sammen, og her er betongen brukt som materiale på både vegger, peis, benker og tak. Mens huset ellers er innredet med andreetasjer, har arkitekten valgt å bruke hele takhøyden i peisestua til ett stort åpent rom. Lyset flommer inn fra store vinduer på begge sider, og hestene går i paddocken få centimeter utenfor. Likevel virker stua lun.

- Når du bruker bare ett materiale, som betong, helt opp i taket får rommet en sterkere omsluttende virkning enn hvis du hadde brutt opp med flere materialer. Nå får man en lun og varm grottefølelse, hele rommet blir et ildsted, sier arkitekten. bfro@dagbladet.no