Landets fremste ekspertise på området slår nå tilbake Statoils begrunnelse for å utsette Jens Stoltenbergs månelanding med enda to år.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
FORBANNA: Bellona-leder Frederic Hauge mener regjeringen har latt Statoil ta helt over kontrollen av Mongstad-prosjektet. Her er Bellona-lederen Frederic Hauge i Mexico etter oljeplattformen Deepwater veltet i gulfen. Foto: Casey E. Kelbaugh

FORBANNA: Bellona-leder Frederic Hauge mener regjeringen har latt Statoil ta helt over kontrollen av Mongstad-prosjektet. Her er Bellona-lederen Frederic Hauge i Mexico etter oljeplattformen Deepwater veltet i gulfen. Foto: Casey E. Kelbaugh

FAKTA: Mongstad

• Gasskraftverket på Mongstad er i drift og slipper all CO 2 rett ut. Renseprosjektet skulle vært på plass i 2014. Men ble sist gang skjøvet på 1.mai i fjor.

• Statoil og Gassnova eier fullskala-prosjektet. Samtidig pågår oppbyggingen av Teknologisenteret på Mongstad (TCM), testsenteret, hvor Aker Clean Carbon tester ut aminteknologi.

Kilder: dn.no, NTB og Dagbladet
Frederic Hauge er mildest talt eitrende forbanna på Jens Stoltenberg og regjeringen etter at samtlige regjeringspartier brukte Statoils begrunnelse og bekreftet enda en utsettelse av CO2-renseprosjektet, selveste månelandingsprosjektet, til den rødgrønne regjeringen.

- Jens lar Statoil styre landet. Det er fordi regjeringen ikke sørger for å bruke sine egne fagsjefer, sier Hauge til Dagbladet.

Dagbladet er kjent med at også medlemmer av regjeringen mener Statoil har fått for mye styring med Mongstad-prosjektet, og at regjeringen dermed har mistet kontrollen med prestisjeprosjektet.

Frykter kreftfaren


Tirsdag kom Statoil med følgende begrunnelse for at CO2-rensing nå ikke er i nærheten en realitet før tidligst i 2016. På Olje- og energidepartementets var begrunnelsen klar:«Det er behov for økt kunnskap om eventuelle effekter på helse og miljø ved bruk av aminteknologi».

- Nå må vi gå tilbake og starte et nytt løp. Men vi kan ikke risikere å bruke et titall milliarder på et renseanlegg å sitte igjen med noe som ikke kan brukes, sa Statoil-direktør Kurt Georgsen til dn.no i går.

Slakter Statoil


I svarbrev på Bellonas spørsmål til Klif, skriver statens egne fagsjefer følgende om Statoils påstander om kreftfaren ved aminteknologi:

- Klif kan ikke se at kunnskapen om risikoen for helsefarlige utslipp ved aminteknologi har gitt noen økt grunn til bekymring, tvert imot trekker ny kunnskap i positiv retning, står det i brevet fra seksjonssjef Harald Sørby datert 1. mars, som Bellona fikk tilsendt i går.

Allerede samme dag som nyheten om Mongstad-utsettelsen kom tirsdag, gikk SINTEF ut mot Statoils begrunnelse:

- Ut fra de internasjonale resultatene vi har sett til nå, og fra egne målinger og vurderinger mener Sintef at de helsemessige problemstillingene rundt aminteknologi er løsbare, og at det ikke er grunnlag for en utsettelse av fullskala gasskraft med rensing, sa Nils A. Røkke, direktør for klimateknologi ved SINTEF.

- Mindre farlig


Heller ikke NTNU-professor Hallvard Svendsen var videre imponert over Statoil.

- Forrige gang Statoil fikk utsettelse var det nitrosaminer de var bekymret for. Det stoffet anser nå selskapet for håndterbart. Denne gang er de bekymret for nitraminer - et stoff som anses som langt mindre farlig enn nitrosaminer, sier professoren ved Institutt for kjemisk prosessteknologi.

- Må gå

Etter at landets fremste eksperter på området nå har uttalt seg, mener Bellona-sjefen at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen må gå.

- Faren for helseskader ved aminteknologi er ikke noe nytt. Alt det Statoil har hevdet er nå tilbakevist av Klif, SINTEF og av oss, sier Frederic Hauge, og legger til:

- Dette er den tynneste begrunnelsen for å utsette noe i norsk politikk noensinne. Jeg vil si at det som foregår er så ille, at jeg kan ikke forstå at Terje Riis- johansen kan sitte en dag til, etter at stortingsmeldingen er lagt fram.