Juryen har lest februardiktene på den første fredagen etter månedsskiftet. Og funnet mye fint! Først byr vi på fem finalister fra Diktkammeret, deretter følger fem fra Skolekammeret. God lesning!

Og til alle utvalgte poeter: Det er fint om dere kan sende en e-post med dikttittel og fullt navn til borjamaria [at] gmail.com.


Observasjon av jord og himmel

Eg ser mors gud i fars augo.
Fars sorg i mors.

Høyrer stega over bedehusgolvet
som spett mot ei steinut jord.

Eg er flisa og gnisten

på kvar si side
av ein jarnraud morgontind.

Av sølve


Eg har ei heilt tørr kjensle

Eg har ei heilt tørr kjensle
av noko som ikkje finst,
som aldri kan vere, som aldri har vore.

Eg tenner ein lighter.
Bordet er dekt av støv.

Bak meg er ei klokke, framfor meg ein vegg.
Det er tid eg held på med nå.  

Av zeloten


Tungtransport

Du vaskar deg i vatnet frå ein sølepytt
Speglar deg i lyset frå månen

Så liten du er

Ein lastebil på veg vidare

Av madame k


En kvartshvit hodesilhuett

Steinen står nedenfor stryket
For tusen år siden
hadde den et navn
Nå er lavrosettene
tømt for lys
og gammelt regn
Ørreter og ørretfiskere
lar seg likevel fange

Av Peter Roos


Eg er redd for at draumane blir for konkrete

Eg er redd for at draumane blir for konkrete.
Eg drøymde at du elegant klypte skjørtet ditt av på midten.
Den gule kjolen din glimer mot meg, og skyene løyser seg opp.
Den gule bikinien din blir hengande som eit uverkeleg ikon.
Det skulle ikkje vore slik som dette:
Einsemda er for stor og abstrakt.

Av crvena


Fem februarfinalister fra Skolekammeret, hvorav en vil kåres til månedens poet:


søndagens mandagskveld

ikke forlat meg (jeg er alene)
postmann (men hva er du?)
ta mine løfter (som aldri finnes)
med til verden (kan ikke dømme)
eller send dem (det som er)
som blader i vinden (metafor)

Av selvmotsigelse


Dialog.

Og en natt spør du meg om jeg synes det er rart, for du er full og du synes det er rart. Du spør meg om et spørsmål jeg ikke har tenkt over, og jeg forteller deg det, at det har jeg ikke tenkt på. Men når du likevel spør blir jeg jo nødt til å gjøre det, og du har et poeng, du har det, for det er ganske rart. Så jeg forteller deg det, at jeg synes kanskje det er litt rart, men jeg sier at jeg synes det er fint også, for det synes jeg. Og du sier ja, du virker enig, men jeg synes det høres ut som om du nøler, og da sier jeg at vi godt kan slutte hvis du vil det, vi kan det, men du sier at du ikke vil slutte. Dette er fint og du vil ikke slutte.

Av K.H.


Preludium

Dette er ensomheten som lyser,
som suser mot vinduene,
som maler
glasspartiklene
mellom dørstolpen
og dørklinken,
dette er ensomheten
som banker på dørene
når dørene ikke er til,
for ansiktet
på utsiden av dørene
er ikke til,
eller lyset gjennom vinduet
i dørene,
eller speilet
bak ansiktet
som
lyser
med et lys
som
ikke
er
til  

Av frøken snufs


På sporet av den tapte tid

Jeg tenner en sigarett
Snøen rekker meg til knærne
Jeg vasser i snø
Rømmer fra tiden
Prøver å ta den igjen, det
Alt det tapte
Jakter tiden, jeg på sporet
Sigaretten i munnviken og armene graver seg frem
Jeg har snø til knærne

Av Johannes Hellstrand Frøshaug


Kle av deg

Kle av deg teksten
som omfatter kroppen din.
Lur av deg setningene,
de får ikke krype langs armene og beina dine.
Fjern ordene som halsen din vil uttale.
Ikke tilgi bokstavene,
sleng dem i en haug av klær.

La gjerne poesien tale for seg selv,
men kle av deg klisjeen.

Del gjerne ordene i to,
og fjern stavelsene.

Kle av deg skriftspråket,
men husk å kle på deg stemmen din.

Nå kan du kle på deg.

 Av Tenketanke


Skriv dikt selv:
I Diktkammeret, Dagbladet.nos forum for skrivende i alle aldre
I Skolekammeret, et forum for elever til og med videregående skole
I Dikt.no, et skriveverksted med flere sjangere