- Kafé, restaurant, bar, klubb, treffe- og sjekkested - Onkel Donald ligger midt i Oslo og er flerbruks så det holder. Kjøkkenet har vel aldri vært den største attraksjonen her, men når onkelen nå varter opp med en Craig Whitson-komponert amerikansk meny, hører jeg at min indre «rib-eye steak & pecan pie»-stemme kremter nysgjerrig, sa Robinson.

- Jo da, det er mye fristende grill- og barbecuemat på spisekartet. Men jeg kan ikke helt fri meg fra følelsen av å sitte i et lokale der andre ting enn middagsservering har lagt hovedpremissene for planløsning og interiør, sa Fredag.

- Litt kafé, en tøtsj av diner, mer effektivt enn egentlig inviterende til kulinarisk høytid, men pytt-pytt. Gi meg barbecuereker etter New Orleans-oppskrift og en «Pulled Pork Plate», og smaker det så godt som det ser ut på menyen, skal ikke jeg mase om interiøret. Hva skal du ha?

- Rib-eye steak og pecan pie, kom det tørt. - Og noen heite kyllingvinger til forrett. New York style.

Den unge svenske servitøren anbefalte husets rødvin, en spesiallaget spansk Craig Whitson-blanding kalt Craigs 24/7 Vino Tinto Favorito 2009 til 375 kroner.

Bak den flammende etiketten med vignetten Grillus Rexus skjulte det seg en relativt anonym og beskjeden smaksopplevelse som helt korrekt «gikk til» både Robinsons grillede entrecôte og Fredags barbequede og deretter finstrimlete (pulled = dradd fra hverandre) svinenakke.

Antakelig kunne den også blitt servert til pepperkaker, risengrynsgrøt, elefantfilet og reinlav uten å gjøre varig inntrykk eller skade.

- Men de sauterte scampiene var gode i cajunkrydderet sitt. Svinekjøttet var skuffende slapt og trengte de tre sausene som fulgte med, men pommes frites-en var god, mente Fredag og så spørrende på Robinson.

- Jeg er nok mer fornøyd enn deg.

De friterte kyllingvingene med mild blåmuggostdip, rå gulrot og selleristang var en god, om enn litt for kraftig forrett til entrecôten, som var raus. Og mør, saftig og full av smak, kom svaret. Med den hastige tilføyelsen: - Men jeg dropper ikke paien for det!

For Robinson ble den mørke, nesten konfektaktige pecanøttkaka måltidets høydepunkt, mens Fredags frukt-bær-vaniljeis-cobbler ble en heller ordinær avslutning med en kald paideig som virket ustekt.

- Det finnes sikkert mange gode grunner til å stikke innom Onkel Donald for en øl, en burger, en pizza, et lunsjmøte eller sosialt samvær med eller uten utvidelse av bekjentskapskretsen. Men er jeg først og fremst ute etter et godt måltid i lune omgivelser, så blir ikke dette førstevalget.

- Jeg tar poenget, svarte Robinson. - Hva er det de kaller det? Jack of all trades, master of none? Kanskje er det for mange hensyn som skal forenes her, men jeg kan likevel ikke love at jeg ikke sniker meg innom for en liten pecan pie en dag du ikke er med. Og kanskje en burger...

Robinson&fredag@dagbladet.no