Kvinners helse: Det internasjonale samfunnet er først og fremst opptatt av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan - ikke fattigdomsbekjempelse, eller kvinners og barns helse. Bistand synes i første rekke å ha stabiliserings- og sikkerhetspolitiske formål. Er dette grunnen til at til at Afghanistan er blant de landene som ligger lengst etter i arbeidet for å nå FNs tusenårsmål?

Hvert 29. minutt dør en afghansk kvinne som følge graviditet, fødsel eller utrygge aborter. I løpet av ett år blir dette 18 133 kvinner. Til sammenlikning mistet 2043 afghanske sivile, og 711 utenlandske soldater livet, som følge av krigshandlinger i 2010.

Mye takket være statsminister Jens Stoltenberg, er det nå lansert en global strategi. Enkeltland, FN og internasjonale organisasjoner har forpliktet seg til et krafttak for å realisere tusenårsmål fire og fem, som handler om å redusere barnedødelighet og svangerskapsrelatert dødelighet.

Stoltenberg og Norge skal ha honnør for dette, men Afghanistankomiteen i Norge ser det som et stort dilemma at norske myndigheter ikke bringer engasjementet med seg i sin politikk overfor Afghanistan. Norge unngår helse som satsingsområde i et land med noen av verdens høyeste tall på mødre- og barnedødelighet.

Tross den internasjonale bistanden til Afghanistan, og den pågående globale kampanjen for tusenårsmålene, er landet et av dem som sakker mest akterut i kampen mot svangerskapsrelatert dødelighet. God helse handler om grunnleggende sikkerhet for alle mennesker. For kvinner handler det også om retten til å bestemme over egen kropp. Å selv bestemme hvor mange barn en skal føde og når, er en forutsetning for å bli aktive samfunnsdeltakere på lik linje med menn.

Dersom Afghanistan skal nå sine mål, er det behov for en forsterket satsning på helse. Her kan statsministeren gjøre en forskjell. Jens Stoltenbergs internasjonale engasjement gir Norge stor prestisje og anerkjennelse. Derfor vil det ha stor politisk betydning om Norge engasjerer seg aktivt i å følge opp arbeidet med tusenårsmål fire og fem også i Afghanistan.

Dette kan gjøres bilateralt ved å bevilge bistandspenger til formålet, slik Norge gjør i andre land, deriblant nabolandet Pakistan. Men Norge kan også være aktøren som tar reproduktiv helse og rettigheter opp i ethvert møte med afghanske myndigheter, og i de internasjonale fora der Afghanistan står på dagsorden. Norge har vært med å gjøre kvinners helse til internasjonal toppolitikk. Afghanistankomiteen i Norge utfordrer norske myndigheter til å gjøre det samme for Afghanistan.

Gjør en forskjell for Afghanistan, Jens. Prioriter kvinners helse!