Arbeiderpartiet har slagplanen klar og håper på støtte fra byrådet i hovedstaden.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
- STENGT UTE: Antirasistisk senter mener Thinesh Waran Uthayamanogaran (20) og to andre testpersoner ble nekta inngang på Havana Club og flere andre utesteder lørdag kveld på grunn av hudfarge. Sub.Scene var ikke med i testen. Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet
29. November 2010: Dagbladet avslører triksene dørvaktene bruker for å kvitte seg med minoritetsungdom i døra. Faksimile: Dagbladet
22. oktober 2010: Seks kjente utesteder i Oslo blir dømt for å diskriminere mørke i døra av Likestillings- og diskrimineringsombudet.
POSITIV: Oslo-byråd for næring Øystein Sjøtveit (Frp).
(Dagbladet): Arbeiderpartiet og bystyremedlem Nina Bachke (Ap) i Oslo har sett seg kraftig lei på utesteder som lukker døra for etniske minoriterer.
- Hudfarge lager et skille og avgjør hvor du slipper inn i Oslo. Det er helt uakseptabelt. Vi må bruke det strengeste virkemiddelet vi har, som er alkoholloven, sier Bachke.
I et privatforslag til Oslo kommune ber hun om en flere tiltak for å hindre et etnisk delt uteliv i hovedstaden:
• Flere kontroller for å sjekke diskriminering av gjester.
• Sanksjoner eller inndragelse av skjenkebevilgningen som straff.
• Plakat ved inngangasdøra som opplyser om aldersgrense, dresskode, gjestelister og om stedet er fullt.
Med en plakat blir det vanskeligere for dørvakten å finne på unnskyldninger for å avvise gjester. Antirasistisk senter peker på flere positive erfaringer fra Sverige, der plakatene fører til mindre diskriminering.
Antirasistisk senter mener de avdekket etnisk diskriminering senest i helga.
Utesteder som mister skjenkebevillingen kan gå på store økonomiske tap, ettersom alkohol ofte står for hoveddelen av omsetningen. I tillegg åpner Ap-politikeren for å forfølge eiere som ikke rydder opp.
- Utesteder skifter raskt navn, men har ofte samme eiere. Har vi lovmessig mulighet til det, så ble vi se på sanksjoner mot dem som lar det skje, sier Bachke.
- Vi har allerede flere kontroller årlig, men kommer til å arrangere en ekstra runde for følge opp tidligere funn. Dersom disse utestedene tas for diskriminering igjen, vil de miste skjenkebevillingen, sier Sjøtveit.
Sjøtveit vurderer nå forslagene fra Bachke og har sansen for initiativet.
- Utestedene kan gjerne ha en slik om det hjelper. Jeg vil vurdere å innføre en slik plakat, men vi må ha hjemling i alkoholloven, sier Sjøtveit.
Senest i helga dro Antirasistisk og to vennegjenger på byen for å se hva som skjedde når de forsøkte å komme inn på de samme utestedene. Resultatet var nedslående. På fire av fem utesteder møtte de mørke guttene bokstavelig talt døra.
De hvite slapp inn uten problemer, selv om det brøt med aldersgrensa på en plassene.
- Jeg og venner har opplevd diskriminering i mange år og velger nå steder vi vet at vi kommer inn. Jeg ble overrasket over hvor grovt det var lørdag. Vaktene spurte om vi var på gjesteliste og kritiserte klærne våre. Samtidig gikk de hvite rett forbi, sier Thinesh Waran Uthayamanogaran (20) til Dagbladet.
Alle fem guttene som deltok er oppvokst i Norge.
På et av stedene skal vakten ha sagt at jakken hans, en parkas med pels på kraven, «var for stor».
I løpet av lørdag ble gruppen med mørke ungdommer bare sluppet inn et sted. Gutter fra den hvite gruppa slapp inn alle stedene.
Undersøkelsen var en del av et europeisk antirasistisk prosjekt i 14 europeiske land. 60 steder ble undersøkt.
Resultatet for Europa var at annenhver nattklubb som ble testet diskriminerer mellom hvite og mørke eller stengte etniske minoriteter ute.
Klubbens eiere besvarte ikke Dagbladets henvendelser i går.
- Det noen kaller rasisme kan også kalles realisme. Jeg sier ikke at det er rett, men dessverre er det slik. Slipper man inn alle, så blir det baluba, sa utelivsgründer Bo Vivike, som understreker at nattklubbmiljøet i Oslo kan være tøft.
- I sju år har vi samlet erfaringer og rapporter om vold, utpressing, narkotikasalg, købråk og trusler på klubbene. I mellom 80 til 90 prosent av tilfellene startes det dessverre av folk med ikke-norsk etnisk bakgrunn, sier Vivike.
Han mener dette også bekreftes av overvåkingskameraer på utestedene.
- Hudfarge lager et skille og avgjør hvor du slipper inn i Oslo. Det er helt uakseptabelt. Vi må bruke det strengeste virkemiddelet vi har, som er alkoholloven, sier Bachke.
I et privatforslag til Oslo kommune ber hun om en flere tiltak for å hindre et etnisk delt uteliv i hovedstaden:
• Flere kontroller for å sjekke diskriminering av gjester.
• Sanksjoner eller inndragelse av skjenkebevilgningen som straff.
• Plakat ved inngangasdøra som opplyser om aldersgrense, dresskode, gjestelister og om stedet er fullt.
Med en plakat blir det vanskeligere for dørvakten å finne på unnskyldninger for å avvise gjester. Antirasistisk senter peker på flere positive erfaringer fra Sverige, der plakatene fører til mindre diskriminering.
Antirasistisk senter mener de avdekket etnisk diskriminering senest i helga.
Vil ta eierne
Bachke mener flere av tiltakene kan innføres allerede i år.Utesteder som mister skjenkebevillingen kan gå på store økonomiske tap, ettersom alkohol ofte står for hoveddelen av omsetningen. I tillegg åpner Ap-politikeren for å forfølge eiere som ikke rydder opp.
- Utesteder skifter raskt navn, men har ofte samme eiere. Har vi lovmessig mulighet til det, så ble vi se på sanksjoner mot dem som lar det skje, sier Bachke.
Positiv
Byråd for næring i Oslo, Øystein Sjøtveit (Frp), sier til Dagbladet at de er positive til flere av forslagene.- Vi har allerede flere kontroller årlig, men kommer til å arrangere en ekstra runde for følge opp tidligere funn. Dersom disse utestedene tas for diskriminering igjen, vil de miste skjenkebevillingen, sier Sjøtveit.
Sjøtveit vurderer nå forslagene fra Bachke og har sansen for initiativet.
- Utestedene kan gjerne ha en slik om det hjelper. Jeg vil vurdere å innføre en slik plakat, men vi må ha hjemling i alkoholloven, sier Sjøtveit.
- Grovt
Diskriminering i døra basert på hudfarge er et kjent problem i Oslo.Senest i helga dro Antirasistisk og to vennegjenger på byen for å se hva som skjedde når de forsøkte å komme inn på de samme utestedene. Resultatet var nedslående. På fire av fem utesteder møtte de mørke guttene bokstavelig talt døra.
De hvite slapp inn uten problemer, selv om det brøt med aldersgrensa på en plassene.
- Jeg og venner har opplevd diskriminering i mange år og velger nå steder vi vet at vi kommer inn. Jeg ble overrasket over hvor grovt det var lørdag. Vaktene spurte om vi var på gjesteliste og kritiserte klærne våre. Samtidig gikk de hvite rett forbi, sier Thinesh Waran Uthayamanogaran (20) til Dagbladet.
Alle fem guttene som deltok er oppvokst i Norge.
«For stor hette»
I løpet av lørdag ble gruppen med mørke ungdommer bare sluppet inn et sted. Gutter fra den hvite gruppa slapp inn alle stedene.
Undersøkelsen var en del av et europeisk antirasistisk prosjekt i 14 europeiske land. 60 steder ble undersøkt.
Resultatet for Europa var at annenhver nattklubb som ble testet diskriminerer mellom hvite og mørke eller stengte etniske minoriteter ute.
Anmelder
- Vi melder nå Oslo-utestedet «Havanna» til Likestilings- og diskrimmineringsombudet. Der ble de mørke avvist med henvisning til en såkalt gjesteliste. Det ble ingen hvite og slikt er diskriminering, sier Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter.Klubbens eiere besvarte ikke Dagbladets henvendelser i går.
- Realisme
I fjor skrev Dagbladet flere saker om siling i døra basert på utseendet og hudfarge.- Det noen kaller rasisme kan også kalles realisme. Jeg sier ikke at det er rett, men dessverre er det slik. Slipper man inn alle, så blir det baluba, sa utelivsgründer Bo Vivike, som understreker at nattklubbmiljøet i Oslo kan være tøft.
- I sju år har vi samlet erfaringer og rapporter om vold, utpressing, narkotikasalg, købråk og trusler på klubbene. I mellom 80 til 90 prosent av tilfellene startes det dessverre av folk med ikke-norsk etnisk bakgrunn, sier Vivike.
Han mener dette også bekreftes av overvåkingskameraer på utestedene.
Taktikker:
En mangeårig dørvakt i Oslo avslørte i fjor overfor Dagbladet en håndfull strategier og finter for å nekte mørkhudede adgang, uten at de lett kan klage.
Dette er taktikkene han mener læres bort av klubbeierne og sjefer:
• Dresskode:
- Nykommerne tar vi på at de ikke følger dresskoden, men de blir flinkere til å kle seg og dukke opp edru.
• Gjesteliste:
- Å si at de ikke står på kveldens gjesteliste fungerer ofte. Det må forberedes, slik at man ikke tar fram lista akkurat når utlendingene i køen dukker opp. Derfor sjekker man navnet de hvite rett foran også. Vi later ofte som vi har gjesteliste. Vi har flere ganger sagt til mørke som står på lista at det var en misforståelse, bare på grunn av hudfarge.
• Løgn:
- Dersom det står mørke utenfor stedet før åpningstid for å komme inn når det åpner, så kan man si at det åpner seinere og at det er privat fest de første timene.
• Aldersgrense:
- Når folk vi ikke vil slippe inn kommer til døra ber vi om legitimasjon og legger aldersgrensa over dem igjen.
Dette er taktikkene han mener læres bort av klubbeierne og sjefer:
• Dresskode:
- Nykommerne tar vi på at de ikke følger dresskoden, men de blir flinkere til å kle seg og dukke opp edru.
• Gjesteliste:
- Å si at de ikke står på kveldens gjesteliste fungerer ofte. Det må forberedes, slik at man ikke tar fram lista akkurat når utlendingene i køen dukker opp. Derfor sjekker man navnet de hvite rett foran også. Vi later ofte som vi har gjesteliste. Vi har flere ganger sagt til mørke som står på lista at det var en misforståelse, bare på grunn av hudfarge.
• Løgn:
- Dersom det står mørke utenfor stedet før åpningstid for å komme inn når det åpner, så kan man si at det åpner seinere og at det er privat fest de første timene.
• Aldersgrense:
- Når folk vi ikke vil slippe inn kommer til døra ber vi om legitimasjon og legger aldersgrensa over dem igjen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen