Med et stadig stigende antall japanske spisesteder, spiser hovedstadens befolkning rå fisk som aldri før. Nylig åpnet Art of Sushi på Frogner, og noen påstår at Alex Sushi omsider har fått en verdig konkurrent. Derfor ankom Robinson og Fredag det stilfulle og svært innbydende lokalet i Elisenbergveien med vann i munnen.

- Lekkert, var Robinsons dom etter å ha tatt en titt på havets frukter utstilt i kjøledisken.

- Mye lovende her også, svarte Fredag og tittet opp fra menyen.

- Til og med varme hovedretter som torsk med misosaus, laks og kveite med appelsin- og teriyakisaus, grillet dorade, ja, selv okseindrefilet i batayakisaus, hvis man ikke ønsker å kjøre «rått». Gjør man imidlertid det, som Robinson og Fredag denne kvelden, kan man plukke à la carte eller overlate det hele til kjøkkensjefens fantasi. Eller? For på spørsmål om de rå menyene inneholdt noen hyggelige overraskelser basert på «dagens fangst», kom det et kontant «nei» fra en lite meddelsom kelner. - Alt står i menyen, var beskjeden.

At servitøren også svarte kort «rå fisk» på spørsmålet om hva dagens sashimi inneholdt, bidro heller ikke på plussiden.

Robinson og Fredag tok følgelig saken i egne hender, og bestilte - til å begynne med - en «Maguro Pepper», lettstekt tunfisk med pepper, sitron og kokkens peppersaus, samt en «Sashimi sanshu hana», tre typer rå fiskefilet. Til maten ble det også lagt inn bestilling på kaldt japansk øl og varm sake.

Tunfisken ble servert som en carpaccio med sennep som tilbehør, et spennende alternativ til wasabien. Peppersausen var ok, men Robinson rynket på nesa over mengden av tynnskårne sitronskiver.

- Jeg ville nok heller karakterisert dette som en sitrusrett, sa Robinson.

- Det sure dominerer fullstendig.

Sashimien besto av laks, kveite og tunfisk, vakkert anrettet på is, og til

Fredags store overraskelse prydet to store, irrgrønne shisoblader oppsatsen. Denne japanske mynten - fortreffelig til rå fisk - er altfor sjelden vare på japanske spisesteder her til lands. Den rå fisken var både fersk, fast og mør, men husets ponzusaus falt ikke i smak. - Her mangler sitrusen, konstaterte Fredag, og gikk like gjerne over til klassisk soya og wasabi.

Robinson og Fredag bestilte så 20 biter sushi og maki på deling, en såkalt «Chef menu», bestående av «kjøkkensjefens beste». Alt var kunstferdig komponert og rullet i både mango, agurk, laks og flyvefiskrogn - i tillegg til den tradisjonelle tangen. Men kreativiteten til side; man kommer ikke utenom at en svært viktig ingrediens på en sushirestaurant er risen, og her sviktet kjøkkenet.

Risen var vassen og smakløs, og de eneste bitene som overlevde møtet med den intetsigende grøten, var to biter med innbakt kveite, wasabi og teriyakisaus. Robinson og Fredag bestilte så også et par temaki for å sjekke riskonsistensen i en annen sammenheng. De to tang-kremmerhusene med tunfisk, grønnsaker og chilimajones (Negi Maguro Spicy) så innbydende ut, men risen var den samme bløte, smakløse.

Til tross for mange kreative innslag i menyen, er det lite spennende å velge blant dessertene på Art of Sushi.

- Kanskje japanere sverger til europeiske søtsaker, undret Fredag, og bestilte en crème brûlée. Verken den eller Robinsons sjokoladefondant klarte å rette opp helhetsinntrykket. Det gjorde heller ikke prislappen. Tvert imot.

- Forhåpentligvis har riskokerne streiket i dag, foreslo Robinson. - For det lover dårlig hvis et spisested som kaller seg Art of Sushi ikke har lært seg kunsten å koke sushiris.

- En ting er sikkert, sa Robinson. - Jo mindre ris, jo mer ros hadde det blitt.•

magasinet@dagbladet.no