I april reiser miljøminister Erik Solheim til England for å få britene til å stenge Sellafield. Til Dagbladet i går sa han at reprosesseringen av brukt brensel på Sellafield utgjør den største atomtrusselen mot Norge, sammen med Kola atomkraftverk og atomkraftverket i St. Petersburg.

Verre enn Tsjernobyl

- Britene har betydelige problemer med anleggene som skal behandle det flytende avfallet, og det er vanskelig å se for seg at de vil klare å redusere avfallsmengdene raskt uten å stanse tilførselen av nytt avfall fra reprosesseringen, sa Solheim, og påpekte at det radioaktive nedfallet over Norge kan bli 7-8 ganger større enn etter Tsjernobyl hvis det skjer et utslipp til luft.

Men den norske staten befinner seg i et atomparadoks. Samtidig som staten på den ene siden vil stenge anlegget inntil britene har bedre kontroll, har oljefondet betydelige eierinteresser i de tre selskapene som driver Sellafield på oppdrag fra den britiske staten. Nær en milliard kroner er investert i amerikanske URS, britiske Amec og franske Areva. Investeringene har økt fra 672 millioner kroner i 2009 til 975 millioner i 2010, viser tall som Norges Bank la fram i går.

- Henger ikke ihop

Miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender reagerer skarpt.

— Det henger ikke i hop at Norge baserer seg på å tjene penger på fortsatt atomdrift i Sellafield, samtidig som norske politikere i årevis har arbeidet for å stenge anlegget. For selskapene som driver Sellafield, vil det være lønnsomt å øke aktiviteten. Det er et paradoks at Norge stiller strenge krav til sikkerhet ved Sellafield, samtidig som vi eier selskapene som tjener på at driftskostnadene holdes lavest mulig, mener leder Arild Hermstad.

Kan revurdere

Miljøverndepartementet viser til Finansdepartementet for kommentar til saken. Finansdepartementet kommenterer ikke enkeltinvesteringer. Statssekretær Hilde Singsaas antyder likevel at det kan bli aktuelt å trekke oljefondet ut av disse selskapene.

- Atomkraft til sivilt bruk er i seg selv ikke en aktivitet som kvalifiserer til brudd på grunnleggende etiske normer. Er det derimot slik at et selskap har en atferd som anses å medføre en risiko for at fondet ved fortsatt investering i selskapet vil medvirke til for eksempel grov miljøskade, vil det kunne gi grunnlag for at Etikkrådet vil anbefale å utelukke selskapet, sier hun.