Her kan du lese de to første kapitlene av «Mordet på Anonym».

Tips oss 2400

• Diskuter hvem DU tror skjuler seg bak pseudeonymet «Anonym» i bunnen av saken.



Kapittel 1


— Da er det ei sann glede å ønske velkommen til verdas første, største
og eneste flydande litteraturfestival! roper Aslak Sira Myhre.

Han nikker og smiler til tre hundre festivaldeltakere som sammen
med arrangører og forfattere har trengt seg sammen i Stena Sagas
auditorium på åttende dekk. De som ikke fikk plass i salen, sitter på
skipets barer og restauranter og følger med på storskjermer eller ser
overføringen på TV i lugarene mens de tømmer minibarene.
Aslak har aldri vært så stolt før. Kanskje med unntak av den gangen
han lå med ansiktet nede i brosteinene i Oslo sentrum med sviende
tåregass i øynene og skrek «Jævla fascistsvin!» til en politibetjent
som trykket støvelen sin mot nakken hans etter at Aslak hadde
ledet den ulovlige demonstrasjonen mot Bill Clinton i 1999.

— Vi lover dere et variert og spennende program, sier Aslak. — Først skal festivalen åpnes av kulturminister Anniken Huitfeldt.

Aslak har lenge vært skuffet over statsrådens manglende interesse
for kulturlivet, men at hun ikke tar seg tid til å bli med på sjøsettingen
av Litteraturbåten og bare sender en VHS-kassett med opptak
av seg selv, det syns han er et grovt svik mot litteraturen, ja, mot
kulturen.

Å, som han savner Trond Giske. Han var alltid til stede når viktige
kulturpolitiske begivenheter skulle igangsettes.

Aslak setter kassetten inn i en videospiller. Anniken Huitfeldt er
filmet sittende bak skrivebordet sitt i Kulturdepartementet. På veggen
bak seg har hun et av Unni Askelands malerier av Humprey
Bogart og Ingrid Bergman i en scene fra Casablanca.

— Litteraturfestivalen på Litteraturbåten arrangeres i dag for første
gang, begynner kulturministeren.

Hun smiler bredt og stivt. Og lenge. Altfor lenge, mener Aslak.
Det er greit at hun smiler, men alle forstår at hun later som om hun
er begeistret. Det får være «måde på», som de pleier å si til Aslak når
han er i Stavanger.

— Vi er mange som håper Litteraturbåten kan ta oss med på en
årlig reise ut av tilvente tankemønster og inn i nye verdener, sier
statsråden.

— Stena Saga har vanligvis fire motorer. I dag har den også
en kulturell motor som driver litteraturen framover. På sin jomfrutur
skal Litteraturbåten ta dere med på en litterær dannelsesreise og gi
dere nye perspektiver på temaet anonymitet. Som en kontrast til litteraturfestivalers
tradisjon med å hylle berømte forfattere, er det viktig
at noen setter fokus på de anonyme forfatterne.

Kamera zoomer inn på ansiktet hennes.

— Dette har også en allmennmenneskelig innfallsvinkel, fortsetter
hun.

— Vi kan alle føle oss anonyme en gang iblant. Som for eksempel
hvis vi får en jobb der forgjengeren har vært veldig profilert. Vi må
aldri glemme at det er de anonyme som skaper verden. Det er de anonyme
som er de virkelige heltene. Lykke på reisen!

Kamera zoomer ut. Anniken Huitfeldt legger hodet på skakke
mens hun beveger hånda i små korte, raske vink. Opptak slutt.

— Tusen takk til kulturministeren, sier Aslak.

Han løfter armen triumferende og vifter med festivalprogrammet.

— Jeg går ut fra at dere har sett programmet?

Han venter ikke på svar, men blar i heftet.

— Vi skal ha mange foredrag og debatter om anonymitet i litteraturen,
roper han entusiastisk.

— I nattens båtbokbad skal Dag Solstad,hvis jeg ikke tar mye feil, snakke om sin romanfigur i Professor Andersens
natt, som unnlater å anmelde et brutalt drap fordi han er redd for
å miste sin selvstendighet, redd for å komme i kontakt med offentlige
personer, redd for å bli en offentlig person, og redd for å ikke lenger
få være anonym.

På fjerde rad kan alle se at Dag Solstad vrir seg i stolen og rister
på hodet.

Aslak skynder seg til neste eksempel.

— Vi har også med oss Karl Ove Knausgård, som jeg regner med
vil snakke om det litterære dilemmaet det er å skrive detaljert om
seg selv og samtidig opprettholde sitt ønske om å være anonym. Vi
får nok høre Knausgårds mening om de anonyme familiemedlemmene
som skrev anonyme leserbrev, der de tok avstand fra det de
kalte Knausgårds ondskapsfulle uthenging.

Aslak får et glimt av Knausgård som smyger seg ut exitdøra med
røykpakka i hånda.

— Sist, men ikke minst, har vi, som dere vet, vært så heldige å
få forfatteren Anonym til å komme og fortelle om sitt liv og sine
romaner.

— Et lite øyeblikk!

En høy slank mann i en slitt hvit silkedress reiser seg helt bakerst
med hånda i været.

Aslak er overrasket. Han visste ikke at advokat Per Danielsen leste
bøker.

— Jeg vil ta avstand fra at Anonyms bøker omtales som romaner,
fnyser Danielsen, monotont og insisterende.

— Det kan ikke være slik at man fritt kan utgi bøker om det man tror er kjente menneskers
tanker og følelser, bare man kaller dem romaner.

Aslak smiler. Han lar seg ikke stoppe av kverulanter.

— Ja, det blir ikke en ekte litteraturfestival hvis ingen protesterer
mot de inviterte gjestene, ler han.

Mange av festivaldeltakerne ler med. Stig Sæterbakken trekker så
vidt på smilebåndet. Aslak liker seg nå.

— Noen mener at den anonyme kaggeforfatteren er helt ute, og
at det er alt for seint å komme drassende med ham nå, men det har

Festivalkomitéen bestemt seg for å dride i, understreker Aslak og slår
knyttneven i talerstolen.

Han støtter seg med hendene og bøyer seg fram mot mikrofonen.

— Ja, eg vett at det er over to år siden Anonyms siste bok, Klassekamerater,
kom ut, at det er fire år siden Kindereggeffekten kom, og
hele fem år siden hovedverket Kongepudler ble utgitt første gang. Men
det at det er lenge siden en forfatter ga ut bøker, er ikke noe argument
mot å diskutere både forfatterskapet og bøkene. Tenk på hvor
mye vrøvl det ble gjort ut av en forfatter som Bjørnstjerne Bjørnson i
2010, enda han da ikke hadde skrevet noe på 101 år.

På første rad reiser en rasende Edvard Hoem seg. Han skal seinere
på kvelden holde et foredrag om Bjørnstjerne Bjørnson med tittelen
Hvorfor Bjørnstjerne ikke var anonym. Dikterhøvdingen rister på løvemanken og retter en truende pekefinger mot Aslak.
Aslak later som om han ikke ser ham, enda alle vet at ikke noe provoserer
Edvard Hoem mer enn det. Aslak snakker fortere og fortere.

— Når skulle det forresten passe bedre å diskutere anonymitetsproblematikken
rundt Anonym enn på en festival som har Anonymitet
som hovedtema?

Aslak tar en pustepause. Formen er ikke den samme lenger. Som
vanlig når han blir sliten, tar han seg i å angre bittert på at han
ikke valgte idretten istedenfor politikken den gangen han var ung og
lovende på begge felt.

— Anonym skal holde festivalens hovedforedrag seinere i kveld,
fortsetter han.

— Foredraget skal etter hva jeg vet, handle om anonymitetens
forbannelse og velsignelse. Anonym har kalt foredraget Min
anonyme kamp. Vi skal nå høre en smakebit.

Aslak trekker pusten dypt.

— Kjære festivaldeltakere! La meg presentere: Anonym!

Kapittel 2



Aslak Sira Myhre strekker høyrearmen ut og rett opp mot inngangsdøra.
Festivaldeltakerne følger blikket hans og snur seg bakover.
Kapteinen tuter klarsignalet fra kommandobrua. Septemberkvelden
er klar. Det blåser mild bris.

Aslak ser på klokka. Den er 19.30. Avgangen er presis. Det skulle
også Anonym være. Aslak og den hemmelige forfatteren har en krystallklar avtale.
Ikke en skriftlig kontrakt, riktignok, men en felles muntlig forståelse
om at Anonym skulle komme, stå fram, holde foredrag, fortelle
om motiver og metoder, signere bøker og delta i debatter på Litteraturbåten
under festivalen.

Aslak er sikker på at Anonym er ombord. Han har snakket med
Anonyms forlegger rett før avgang. Erling Kagge fortalte at han fikk
en sms som bekreftet at Anonym var på lugaren og gjorde seg klar til
åpningsforestillingen.
Aslak biter negler.
I salen har uroen spredt seg til festivaldeltakerne.
Aslak vifter vekk håret fra ansiktet og klør seg kraftig i skjegget.
Det er avgjørende for hele festivalen at Anonym kommer. Anonym er
festivalens hovedattraksjon.
Hvis katastrofen likevel inntreffer og Anonym ikke kommer, vil
professor Bernt Hagtvet få bekreftet at hans boikott av Litteraturbåten
var riktig. Hagtvet skulle etter planen ha holdt foredraget Anonymitetens
kvantesprang, men trakk seg i protest da han fikk vite at Anonym
skulle delta.

— Å invitere en forfatter som er så feig at han ikke tør stå fram med
sitt eget navn, er en hån mot kampen for menneskerettighetene og
viser festivalledelsens totale mangel på dømmekraft, skrev Hagtvet i
en kronikk i Dagbladet da han forsto at Anonym skulle være en av
deltakerne.

Aslak er pinlig klar over at hvis Anonym ikke kommer, vil Hagtvet
bli den moralske seierherren, mens Aslak vil bli latterliggjort.
Det er ingen tegn til bevegelse bak festivaldeltakerne ved inngangen.
Stemningen begynner å bli aggressiv.
Aslak synes ikke det er rart hvis noen føler trang til å protestere
på forsinkelsen. Hvis han selv hadde vært der som vanlig festivaldeltaker,
skulle han holdt en flammende appell med masse proletær
banning.

— Alvorlig talt!

Midt i salen på fjerde rad reiser en kvinne seg. Hun står bredbeint
med hendene i siden. Hun har svarte bukser og en knallrød bomullsgenser
med stor krave og rysjer i halsen.
Kvinnen er Anne Holt.
Hun er med på Litteraturbåten for å lese fra sin nye bok Pengekvinnen
og skal delta i en debatt om synlighet og profilering.

— Vi er lei av å bli holdt for narr, sier hun. — Kan du ikke innrømme
at dette anonymstuntet er en bløff?

— Anonym kommer, forsikrer Aslak.

— Du har lovet at vi skal få vite hvem Anonym er, sier hun.

— Jeg krever at han innfinner seg her med en gang!

Ved siden av Anne sitter Jan Guillou, som er invitert til Litteraturbåten
for å lese fra andre bind av sin reviderte selvbiografi Arven
etter Jan. Han bretter opp skjorteermene, reiser seg opp og strammer
bicepsen på overarmene. Med dyp røst slynger han ut et spørsmål:

— Varför gör ni på detta viset?

Aslak rekker ikke å svare. Det skjer noe ved inngangen. Publikum
trer til side for noen som vil inn. Høyt der oppe kan Aslak se en ny mann. En høy, slank kar med
svart bukse og hvit, kortermet skjorte med svart slips. Mannen
begynner å gå nedover trappene.
Aslak smiler triumferende. Endelig!
Mannen går rolig mens festivaldeltakerne som sitter tett i trappa
trekker seg inn til siden. De stirrer opp på mannen idet han passerer.
Noen gir ham tommelen opp. Så ser de på hverandre. Noen nikker.
Noen smiler.
På styrbord side av amfiet begynner noen å klappe forsiktig. Mannen
nærmer seg talerstolen, klappingen sprer seg. Snart applauderes
det fra alle kanter. Anne Holt og Jan Guillou klapper ikke.
Mannen nærmer seg talerstolen.
Han er rundt femti. Spenstig og lett. Godt trent. Han har definerte
muskler. Glattbarbert, brunbarket ansikt. Fast blikk.
Aslak legger merke til at mannen har noe på skjorteskuldrene. Det
ser ut som militære distinksjoner. Noe som ligner en e med to striper
under.
Kommer Anonym fra Forsvaret?
Spekulasjonene om Anonyms identitet har pekt i alle retninger.
Noen påsto at Anonym tilhørte statsministerens indre krets. Kanskje
til og med staben på Statsministerens kontor. Eller Arbeiderpartiets
stortingsgruppe. Andre var sikre på at Anonym måtte være kommunikasjonsrådgiver.
Eller journalist, forlagsmenneske eller næringslivsleder.
Eller en etablert forfatter som ikke vil vedstå seg at hun
skriver satirebøker.

Høsten 2010 påsto litteraturviter Janne Rygg til og med skråsikkert
at Dagbladets kommentator John Olav Egeland var Anonym.
Men at Anonym skulle være ansatt i Forsvaret? Det var det ingen som
hadde foreslått.
Så ser Aslak det.
Mannen er ikke fra Forsvaret. Selvfølgelig ikke. Aslak angrer på
at han nektet militærtjenesten. Hvis han hadde avtjent verneplikten,
ville han sett det med en gang.
Mannen hilser på Aslak med et fast håndtrykk, presenterer seg og
spør pent om han kan få ordet. Mannen går bort til talerstolen. Stemmen
er dyp. Volumet høyt. Diksjonen tydelig.

— God kveld! Mitt navn er Sven Linderoth. Jeg er styrmann på
Stena Saga. Er det noen fra politiet her?

Aslak er overrasket. Litt over seg selv fordi han ikke skjønte at
mannen var styrmann. Mer fordi han trodde alle skipsoffiserene i
Stena Line var svensker. Mest fordi mannen avbryter åpningsforestillingen
og trenger hjelp fra politiet. Hva i all verden har hendt?
Anne Holt står fortsatt. Hun roper til styrmannen.

— Jeg har vært justisminister med ansvaret for politiet her i landet!
Jeg kan hjelpe til!

Jan Guillou reiser seg igjen.

— Jag tycker ni skal ta med er Anne Holt, sier han. — Hon är sannolikt
den näst bästa kriminalförfattaren i Norden.

Før styrmannen rekker å svare, reiser en middels høy og kraftig
mann seg midt i salen. Han har pondus, autoritet og lyser politimester
Bastian lang vei.

— Jeg er privatetterforsker Finn Abrahamsen, sier han høyt og
tydelig.

Styrmannen smiler anerkjennende.

— Ja, deg kjenner jeg, sier han.

— Jeg er ikke lenger ansatt i politiet, opplyser Finn.

— Spiller ingen rolle, sier styrmannen.
— Vi trenger hjelp til å oppklare en vanskelig sak. Kan du bli med meg?
— Selvfølgelig, sier Finn.

Han samler sammen notatene sine og bukserer seg raskt mot midtgangen
og ned til scenen.

Styrmannen håndhilser på Finn og peker mot exitdøra ut til
dekket.

Anne Holt står og måper, men ikke lenge.

— Hallo! roper hun.
— Det må da være mulig å få vite hva dette
dreier seg om, så vi slipper å sitte her som spørsmålstegn.

— Det jeg kan si, er at vi trenger hjelp av en profesjonell etterforsker,
sier styrmannen.

— Hvis det er begått en forbrytelse, trenger dere en drivende god
krimforfatter, sier Anne B. Ragde fra femte rad.

— Og Unni Lindell sitter her ved siden av meg.

Ragde prøver å reise seg, men veiver så mye med armene at champagneglasset
hun holder i, skvulper over og ned i fanget på forlagssjef
i Oktober Geir Berdahl på hennes andre side. Han smiler og ler og
tilbyr seg å holde glasset hennes mens hun snakker.

— Det er ikke den sak Unni ikke kan klare å løse, roper Ragde og
faller bakover og ned på setet så champagnen spruter på Geir, som
smiler og ler.

— La meg minne om at jeg har nesten førti års tjeneste i politiet,
beroliger Finn.

— Jeg har førti års nervøsitet i forlaget, humrer Geir Berdahl halvhøyt
til Ragde som får latterkrampe.

Finn Abrahamsen lar seg ikke forstyrre.

— Jeg har en variert praksis som inkluderer åstedsbefaring i voldsog
drapssaker, etterforskning og granskning av bedragerier, økonomisk
utroskap, skattesaker og datakriminalitet.

— Det holder i massevis, sier styrmannen.
— Kom nå!

Han skyver Finn ut exitdøra og lukker den etter seg.

— Beklager at jeg måtte dra deg ut fra møtet, sier han.
— Du forstår, vi er litt usikre på hva vi skal gjøre. Det har ikke skjedd noe alvorlig
kriminelt på denne båten siden dansebanddronningen Jenny Jenssen
bet en av vaktene så kraftig i låret at han måtte få stivkrampesprøyte
og antibiotikakur.

— Hva har hendt nå?

Styrmannen sukker tungt.

— Det er blitt begått et drap.


John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør