MUSIKAL: Mange vil huske filmen. På norsk het den «Med Grimm og Gru», og den var basert på et gammelt, østeuropeisk eventyr med langt større gru:

Den viltre og naive geitemora kjeder seg og lengter etter spenning. Hun faller for ulven og tar sjansen på å slippe ham inn i livet sitt. Ulven utnytter henne, narrer henne og spiser barna hennes.

Geitemor tar en grusom hevn.

Litt av alt

Trøndelag Teaters utgave har fått navnet «Rock'n roll wolf» og er langt mindre rocka og langt mer barnevennlig.

Her lever tamdyrene sine liv med sine særtrekk. Ikke så veldig spennende, men trygt og godt og innimellom også nokså morsomt.

Villdyrene lever sine liv med sine særtrekk. Heller ikke det så veldig spennende, men fritt og godt og innimellom med visse utfordringer.

Tyra Tønnessen og Ragnar Olsens dramatisering inneholder mange ingredienser som kunne blitt godt musikalteater: Kjærlighet, fristelse, spenning, lojalitetskonflikt, dilemmaer. Prøvelser, kamp og forsoning.

Men dessverre samarbeider ikke strukturen helt med intensjonene.

Noe uklar

Spenningskurven brytes stadig.

I forsøk på å gjøre musikalen mer barnevennlig og mindre skummel, er det som om Tyra Tønnessen og Ragnar Olsen ikke helt har klart å bestemme seg for hva «Rock'n roll wolf» skal være.

Skal den være en moralsk advarsel mot å leke med krefter man ikke kjenner, á la de senere års vampyrfilmbølge?

Skal den være en historie om morskjærlighetens styrke og hvordan man kan overføre mot og styrke til sine barn gjennom å vise dem at man også som voksen har svakheter og å (i dette tilfellet, i månedsvis) la dem klare seg selv?

Eller skal den være en historie om at alle kan være venner, bare de bestemmer seg for å samarbeide?

Rock'n roll wolf» vil gjerne være alt dette, og slik blir den ikke fullt og helt noen av delene.

Litt for alle

Musikken er velkjent - vi husker den fra filmen - og skuespillet er fint og nært.

Særlig er samspillet mellom geitemor Ingrid Bergstrøm og hennes tre killinger, samt mellom henne og ulven, preget av varme.

Dyreflokken rundt bidrar med innslag av mer og mindre vellykket komikk.

Morsomst, synes undertegnede, hos sauene, som ikke prøver altfor intenst og som også har fått tildelt stykkets beste replikker. «Bæ bu».

Morsomst, mener tydeligvis mange av salens barn, blant hønene, som prøver intenst. Særlig er kylling Marianne Meløy ivrig og entusiastisk og om det blir litt i overkant for voksne, er dette en familiemusikal, og barna skal også ha sitt.

Det får de. Men «Rock'n roll wolf» kunne tjent på å hatt litt skarpere tenner.