STRESSET AV DEPRESJON: Ikke bare jobb og travel hverdag, men også stillstand kan føre til stress. Illustrasjonsfoto: Colourbox
STRESSET AV DEPRESJON: Ikke bare jobb og travel hverdag, men også stillstand kan føre til stress. Illustrasjonsfoto: ColourboxVis mer

Spis deg fri fra stressfettet

Disse rådene hjelper både mot stress og vektøkning.

Visste du at nervøsitet eller økonomiske problemer kan utløse vektøkning?

Selv om du ellers spiser sunt og trener regelmessig, kan perioder med høyt stressnivå gjøre det ekstra vanskelig å gå ned noen kilo. Måltidene blir gjerne sjeldnere, men store.

- I stressende perioder er det lett å hoppe over måltider. Når du kommer hjem fra jobben er du kanskje skrubbsulten etter å ha glemt både frokost og lunsj. Da er det fort gjort å spise både usunt og for mye til middag og kvelds, sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius.

Stresshormon øker matlysten Hun tilføyer at de vanligste feilene du gjør når du er stresset og sulten, er å velge det første og beste du får tak i.

Da er det også lett å velge for søt og karbohydratrik mat. Men verken metthetsfølelsen eller tilfredsheten slik mat gir, varer spesielt lenge.

Når du blir stresset, enten fysisk eller psykisk, vil hjernen din reagere som om du er i fysisk fare. Cellene får beskjed om at de må frigjøre hormoner, du blir fylt med energi og får et adrenalinkick. Nå er du klar til kamp!

Samtidig skiller kroppen ut stresshormonet kortisol, som gir beskjed om at energien som skal brukes må erstattes kjapt.

Farlig eplefasong I tillegg vil kortisol oppfordre kroppen din til å lagre fett. Blodsukkeret vil komme ut av balanse, og resultatet er at du føler deg sulten. Kroppen må ha mat - nå!

FARLIG FETT: Mye fett på magen regnes som ekstra farlig fordi det ofte knyttes til diabetes 2 og hjertesykdommer. Illustrasjonsfoto: Colourbox Vis mer

Kombinasjonen av et høyt kortisolnivå og et høyt kaloriinntak kan resultere i vektoppgang, og selve fettfordelingen kan også gi større risiko for diabetes type 2.

Stress kan dessuten føre til økt risiko for hjertesykdom, høyt blodtrykk og kreft.

- Stressfettet, altså det fettet som legger seg rundt magen, er mye farligere enn det som legger seg på rumpa, sier Borchsenius.

- Jo større omkrets rundt magen, desto større er risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, sier hun.

En tynn person med noen kilo for mye rundt magen, har mye større risiko for å utvikle disse sykdommene, enn en som har noen kilo for mye rundt rumpe og lår. Eplefasongen er farligere enn pærefasongen. Dette gjelder begge kjønn, forteller eksperten.

Kvinner trøstespiser mer Stress forbindes ofte med en hard jobbsituasjon eller en travel hverdag. Men stress kan være mer enn det.

For eksempel kan også problemer med økonomien eller konflikter i familien øke stressnivået. Er du i en livssituasjon der du har få muligheter til å utvikle deg selv, kan også det føre til at kortisolnivået stiger.

Unge jenter trøstespiser mer enn unge gutter når de blir stresset.

Trening kan hjelpe For å unngå å havne i stressfellen, anbefaler ernæringsfysiolog Borchsenius at du planlegger måltidene godt.

- Prioriter tid både til måltider og trening, uansett hvor mye du har å gjøre, sier hun.

En god og fiberrik frokost har positiv virkning på blodsukkeret resten av dagen. Dessuten sørger frokosten for at det blir mye enklere å holde en jevn måltidsrytme utover dagen.

Borchsenius har følgende kostholdsråd:

• Velg fiberrik mat fremfor mat med mye sukker og raske karbohydrater, for eksempel knekkebrød fremfor lyst brød. • Sørg for at du får i deg nok proteiner til hvert måltid. Proteiner metter godt, og fører ikke til blodsukkersvingninger på samme måte som karbohydrater. Gode proteinkilder er kjøtt, fisk, kylling, magre melkeprodukter, egg og belgfrukter. • Spis mer grønnsaker. De inneholder mye fiber og lite kalorier. Fyll gjerne halve middagstallerkenen med grønnsaker, og ta med deg gulrøtter og kålrabi som mellommat. • Spis mer frukt og bær, som er kalorifattige, men rike på fiber og antioksidanter. • Velg fullkornpasta fremfor vanlig pasta, men kutt ned på mengden pasta, ris og potet når du først spiser det. • Spis ofte nok. Det vil si frokost, lunsj og middag, og gjerne et par mellommåltider i tillegg. Ved å spise jevnlig sørger du for jevnt blodsukker, og reduserer risikoen for å spise noe kjapt og usunt.  • Nøtter inneholder massevis av sunne fettsyrer, proteiner og fiber, og er derfor supert som mellommåltid. Undersøkelser viser at de som spiser litt nøtter innimellom måltidene faktisk spiser mindre til måltidene, og dermed holder seg slankere. • En kaffe latte med lettmelk kan være et fint, lite mellommåltid. Koffeinet gir deg en ekstra piff, og melken inneholder en del proteiner som metter godt. - Trening er også viktig. Trening frigjør endorfiner, lykkehormonene, som ikke bare gir deg bedre humør og mer overskudd, men også motvirker de negative konsekvensene stress kan gi, sier Cathrine Borchsenius.

Les også:
Lavkarbodiett som virker
Spis riktig før og etter trening
Åtte tegn på at du har et helseproblem
Ferdigmaten du trygt kan spise

Saken ble opprinnelig skrevet av Norsk Ukeblad for Klikk.no. Les her.

ØKER ENDORFINNIVÅET: Trening kan stabilisere humøret ditt og dermed gjøre deg mindre stresset. Illustrasjonsfoto: Colourbox Vis mer