- Statens kostholdsråd? De er helt forferdelige.

Ikke alle jubler over «fem om dagen» og nøkkelhullsmerking av maten. En av dem er Sofie Hexeberg. Ikke hørt om henne? Hun har skrevet boka «Frisk med lavkarbo - nytt liv med riktig mat». Et aldri så lite eventyr for forlaget, ettersom boka lå på bestselgerlista 38 uker i fjor. 25000 solgte eksemplarer. Nå blir oppfølgeren, en kokebok med hundre oppskrifter uten potet og pasta, revet ut av hyllene.

- Så sier staten at rødt kjøtt plutselig er veldig farlig, selv om vi mennesker har utviklet oss på kjøtt over flere millioner år. Det synes jeg er veldig rart.

Hun er høy. Hun er tynn. Det har ikke alltid vært sånn.

- Og selv om folk blir stadig feitere, og folk med diabetes er blitt doblet de siste 30- 40 åra, så holder myndighetene fast ved de samme kostholdsrådene: Grovt brød og fem om dagen.

- Folk blir ikke feitere av potetgull og kaker, altså?

- Ikke alle.

- Men tror du staten ønsker å lede oss inn i fedme?

- De må jo tro på det de sier. Men vet du, vi som har gått over til den andre siden, vi har også trodd på det. Vi ble jo hjernevasket, sier hun.

Slaget står om helsa di. Det går ikke stille for seg.

Lavkarbogjengen er på lag med steinalderkost-folka og Atkins-flørterne. På den andre siden står tradisjonalistene, staten og de som iherdig taler potetens forsvar. Sofie Hexeberg forsket på ernæring og ble vegetarianer fordi hun var redd for hjerteinfarkt. Fem barn på seks år, full jobb og et stadig fokus på små kilo som kom og gikk. Helt til hun altså gikk over, som hun sier, «til den andre siden».

- De fleste leger ønsker at pasientene skal bli friske. Men samtidig, har du hevdet noe i førti år, er det vanskelig å si at man tok feil. Det er mye penger og prestisje involvert. Matindustri, legemiddelindustri, Bondelag og andre interessegrupper. Men nå finnes masse fine studier. På diabetes har vi omtrent ti internasjonale studier de siste ti åra. De viser 5- 0 til lavkarbo. På fedme har vi 21 studier, som viser 10- 0 til lavkarbo.

- Hva viser den andre halvparten av studiene?

- De er ikke statistisk signifikante.

Hvorfor blir vi feitere? Spørsmålet er enkelt, svaret uhyre komplisert. Arv. Miljø. Digitalisering. Industri. Kalorier. Glykemisk indeks. Midt i kranglingen forsøker de alle å stoppe fettbølgen. Det er som å redde et synkende skip med øsekar.

- Kan du egentlig si at fedme er brødets feil?

- Det er ikke brødets feil, men mengden karbohydrater. Vi blir jo oppfordret til å spise seks til åtte brødskiver om dagen.

- Vekta øker også i Kina og Japan. Der spiser de ikke brød hele dagen?

- Nei, men de spiser fastfood.

Begge leire vifter med forskningsrapporter som underbygger deres standpunkt. Dokumentbunken til dem som sier du godt kan spise kneipp så lenge du dropper kakene, er betydelig høyere. Skyldes det tradisjon? Penger? Dommen faller ikke her. Vi bare tegner opp hjørnene i bokseringen.

- Så det at vi beveger oss stadig mindre, har ingen betydning?

- Mange skylder på at «vi mosjonerer for lite», sier Hexeberg med tullestemme.

- Du kan fint være slank hvis du bare spiser lavkarbo. Jo mindre du mosjonerer, jo færre karbohydrater bør du spise.

Samtidig med at hun ble gjenganger i ukebladene og grasrotas ukronede kotelettdronning, åpnet Hexeberg sin egen klinikk for alle de med blodsukker eller badevekta ute av kontroll.

- Kan vi ikke like gjerne si: Jo mindre du mosjonerer, jo færre kalorier bør du spise?

- Nei. Når blodsukkeret går opp, produserer kroppen mer insulin, noe som fremmer fettopptaket i kroppen. Men hvis du klarer å holde blodsukkeret jevnt, kjenner du deg også mer mett. Du blir ikke sulten på samme måte.

- Du baserer fremdeles fedmeproblemet på en eneste faktor?

- Nei, jeg sier ikke at det bare er én ting. Stress er også uhorvelig viktig.

Selv har hun prøvd hele sulamitten. Tomatkuren. Ananaskuren. Interrail i England på en streng diett av sjokolade og rullekake. Da studiene startet om høsten, var hun ti kilo tyngre og deppa. Men, som hun sier, hun fikk det av seg.

- Hvordan da?

- Pining. Jeg spiste fremdeles den feile maten, bare mindre av den. Så ble jeg gravid, la på meg tjue kilo og måtte pine dem av igjen.

Til å være realist og lege, er Hexeberg påfallende impulsstyrt i egne matvalg. Hun la om, og hoppet på vegetarbølgen. Spiste grønnsaker til den store gullmedaljen, var livredd for fett i alle former, men kjente stadig den nagende følelsen av...ja, hva var det?
Manglende tilfredsstillelse.

- Jeg hadde fettfobi. Det er jo det vi alle blir hjernevasket til.

- Når kom du i balanse med din egen kropp?

- For fem, seks år siden.

Nå er det ut med sukker, brød, ris og pasta. Inn med kjøtt, fett, fisk og egg. Og Hexeberg mener at det ikke bare er løsningen på hennes problemer, men også dine.

- Nyter du mat?

- Nå gjør jeg det. Nå nyter jeg veldig. Fet mat smaker mye bedre enn mager mat.

Det er et eventyr. Klinikken går så det griner. Mannen sa opp jobben i legemiddelindustrien for å hjelpe henne. Fem unger er ute av redet. Hexeberg forteller lykkelig at hun arbeider hele tiden, og unnskylder rotet på et kontor der alle bøker er alfabetisert og ikke et regningsark er ute av geledd.

- Jeg opplever jo at mine pasienter gjenvinner sine egne instinkter etter ei tid på lavkarbodiett.

- Er ikke instinktet vårt å spise søtsaker og ligge på sofaen?

- Jo. Vi liker søtt fordi det var en nødvendighet for å overleve i naturen, der det er lite karbohydrater. Men nå, når sukker er tilgjengelig på hvert hjørne, blir det sykelig. Smaksløkene regenererer. Drikker du cola light hele dagen, glemmer du at også gulrøtter smaker søtt.

- Hva råder du folk til å gjøre?

- Spis naturlig mat, som kjøtt, fisk, egg, fete usukrede meieriprodukter, grønnsaker, nøtter og frø. Og så bør du absolutt redusere på karbohydratene, fordi de påvirker hormonene og blodsukkeret, sier hun.

Mange ernæringsfolk vil riste på hodet nå. De hevder at egg og rødt kjøtt i store mengder vil ødelegge helsa di, framfor å fremme den.

- Jeg mener dette er optimal kost for alle. Vi har vært jegere og samlere inntil for 10000 år siden. På denne tiden har genene våre forandret seg minimalt. Å starte med jordbruk var ikke bra for helsa vår.

- Hva? Barnedødeligheten raste jo nedover?

- Hvis du ser på mennesker som lever på steinaldervis, ser du at de har en veldig god helse uten høyt blodtrykk, diabetes og hjerte- og karsykdom. Så kan du si at de ikke levde så lenge. Nei, gjennomsnittsalderen var lav, men sånn blir det jo når man lever i et farlig miljø med masse ville dyr. De som overlevde farene, ble rundt hundre år.

Neste ukes kalender er også smekkfull. Foredrag. Medieforespørsler. Pasienter, pasienter, pasienter. For dem som arbeider med fedme, er det dessverre alltid nok å ta tak i.

- Opplever du staten som en motstander?

- Ikke mot meg personlig. Professorene forsvarer sine synspunkt med forskning, men av en eller annen grunn vil de ikke se på forskning som viser det motsatte.

- Har de ikke betydelig mer forskning å vise til?

- Nei, de har ikke det. De leter etter funn som bekrefter deres hypotese.

- Gjør ikke du også det?

- Jeg prøver å se med åpne øyne på alt av studier.

Et av tradisjonalistenes trumfkort er tallene for hjerte- og karsykdom. Siden 70-tallet er dødeligheten halvert. Det skjedde parallelt med at H-melk ble erstattet av lettmelk i de norske hjem.

- Hvordan kan du se bort fra en halvering i dødelighet?

- Hurra, det skyldes lettmelka, sier de. Hvordan kan de si det? Folk dør ikke så ofte av hjerteinfarkt, blant annet fordi medisinene er blitt så mye bedre. Nå er det blålys på bare du har litt vondt i brystet. Jeg spør: Har staten noensinne bevist at det er sunt å spise korn?

- Har du bevist at det er sunt å spise lavkarbo?

- Jeg baserer meg på følgende: Evolusjon, mine egne erfaringer og forskning. De siste ti åra er det gjort masse studier som går i favør av lavkarbo.

- Du sa det var ti?

- Ti når det gjelder diabetes. Foreløpig. •

iwt@dagbladet.no

Følg Ingvild Wedaa Tennfjord på Twitter: twitter.com/tennfjord