(Dagbladet): Etter som Kolo Veidekke kjøpte opp nye firmaer og ekspanderte, ble arbeidsbyrden bare større og større for Hulda Lovise
Møller Larsen. Regnskapsmedarbeideren hadde ansvaret for bankbilagene i bedriften.

- I løpet av sju år jobbet jeg rundt 3000 timer overtid, sier 65-åringen til Dagbladet. Hun gikk av med pensjon 11. november i fjor, etter nøyaktig 36 år i bedriftens tjeneste.

Kravet hun har reist mot Kolo Veidekke strekker seg fra oktober 2006 til oktober 2009. I denne perioden jobbet Hulda Møller Larsen 825 timer hun ikke har fått utbetalt overtid for.

Krever 260 000

Basert på hennes månedslønn og 50 prosent overtidstillegg er kravet hennes på 231 051 kroner. Medberegnet feriepenger krever hun
258 777 kroner fra sin tidligere arbeidsplass.

Fagforeningen Handel og Kontor bisto henne i november 2009 og la press på Kolo Veidekke i saken.

«Slik det fremstilles og dokumenteres har hun i sin ansettelsestid arbeidet vesentlig mer enn full stilling. Hun har måttet gjennomføre arbeidsoppgaver både etter normalarbeidsdag og i helger», skriver Handel og Kontor i brev til bedriften.

- Jeg har vært grei, jeg, fordi jeg følte et ansvar. Jeg visste at jobben måtte være gjort ferdig til den og den datoen, og gjorde det som måtte gjøres, sier Hulda Møller Larsen.

- Grov utnyttelse

Ektemannen Per Lasse Larsen fikk Hulda, som aldri hadde reist månedlige overtidskrav, til å ta opp kampen med bedriften.

- Jeg så at dette var grov utnyttelse av et snilt menneske. I perioden da jeg ble kjent med Hulda, stusset jeg jo over hvorfor hun aldri hadde tid til å gjøre noe sammen med meg. Hun måtte jo alltid jobbe, sier Per Lasse Larsen.

Det toppet seg for 65-åringen da hun fikk avslag på en søknad om lønnet seniorpermisjon, som andre eldre i bedriften hadde fått innvilget.

- At jeg ikke fikk seniorpermisjon fordi «jeg da måtte jobbe overtid da jeg kom tilbake igjen», fikk begeret til å flyte over, sier Hulda.

Da hun i møte med bedriften også ble beskyldt for å ha gjort privat arbeid i den påståtte overtida, ble hun sint. Med hjelp fra IT-avdelingen i bedriften skaffet hun seg dokumentasjon på at det hun hadde utført utover vanlig arbeidstid var nødvendig og relevant arbeid.

- Det var slik at bankbilagene måtte tas hver måned, selv om noe direkte pålegg om overtid ikke var gitt, sier Hulda.

Hun reagerer også på at hun endte på ei årslønn godt under 400 000 kroner etter sine 36 år i bedriften, og at nyansatte i bedriften kom inn med nær samme lønn som hun hadde da hun sluttet. I dag er ansvaret for bankbilagene i Kolo Veidekke spredt på flere arbeidstakere.

Nekter å betale

Kolo Veidekke bestrider ikke at Hulda Møller Larsen har jobbet mye, men nekter likevel å etterkomme hennes pengekrav.

I brev til Handel og Kontor i november 2009 begrunner bedriften dette med at de ikke kan se at overtida «har vært nødvendig, pålagt av arbeidsgiver eller på annen måte har vært avtalt mellom henne og oss».

- Vi har ikke lyst til å gå i detalj om en tidligere medarbeider med 36 års fartstid i bedriften. Overtid som hun ble pålagt av ledelsen, har bedriften gjort opp for, sier kommunikasjonsdirektør Kai Krüger Henriksen i Kolo Veidekke.

Han bekrefter at  Hulda ofte jobbet sene kvelder, men hevder at ledelsen flere ganger skal ha oppfordret henne til å gå hjem.

- Det var en slags omforent forståelse av at dette var hennes måte å arbeide på, sier Henriksen.

- Hulda Møller Larsen sier hun hadde ansvarfølelse og at hun måtte ha jobben gjort ferdig til gitte datoer. Det er lett å tenke at hun ble utnyttet av sin arbeidsgiver. Hva sier du til det?

- Det er din påstand at hun ble utnyttet av arbeidsgiver. Hulda var en meget lojal arbeidstaker i alle år, og har fått oppgjør i forhold til det, sier Kai Krüger Henriksen.