Nå får de erstatning etter kjemisk peeling som de ikke fikk vite nok om risikoen ved.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Har du fått skader etter kosmetisk behandling?
Tips Dagbladets journalist på hmt@dagbladet.no eller 97 52 37 93, eller ring Dagbladets tipstelefon 24 00 00 00
Fakta om erstatningssakene
• Sju personer har nå fått medhold i krav om erstatning etter å ha blitt behandlet for rynker med stoffet fenol.
• I samme runde har en person også fått medhold etter skader fra rynkebehandling med laser.
• Fenol brukes til å behandle solskadet hud. Bivirkninger er tap av pigmentet i huden, som gjør huden mer utsatt for solskader, og arrdannelse.
• Totalt har Norsk Pasientskadeerstatning fått inn 19 saker om kosmetisk ikke-kirurgisk behandling. 11 av dem er behandlet, og åtte har fått medhold i krav om erstatning.
• I samme runde har en person også fått medhold etter skader fra rynkebehandling med laser.
• Fenol brukes til å behandle solskadet hud. Bivirkninger er tap av pigmentet i huden, som gjør huden mer utsatt for solskader, og arrdannelse.
• Totalt har Norsk Pasientskadeerstatning fått inn 19 saker om kosmetisk ikke-kirurgisk behandling. 11 av dem er behandlet, og åtte har fått medhold i krav om erstatning.
Dette har du krav på ved skader
Skjønnhetsbehandling som er utført av autorisert helsepersonell, falt fra 2009 inn under pasientskadeordningen.
Skader etter behandling av uautorisert helsepersonell, som for eksempel kosmetolog, faller ikke inn under ordningen.
- Hvis du har fått skader, bør du først kontakte behandlingsstedet for å se om det er mulig å rette dem opp. Hvis ikke, kan du kontakte NPE for veiledning om å søke erstatning, sier Torill Stæhr i NPE.
Kravet meldes til NPE på eget skademeldingsskjema.
Skader etter behandling av uautorisert helsepersonell, som for eksempel kosmetolog, faller ikke inn under ordningen.
- Hvis du har fått skader, bør du først kontakte behandlingsstedet for å se om det er mulig å rette dem opp. Hvis ikke, kan du kontakte NPE for veiledning om å søke erstatning, sier Torill Stæhr i NPE.
Kravet meldes til NPE på eget skademeldingsskjema.
Sju personer som har blitt behandlet med kraftig kjemisk peeling mot rynker hos samme klinikk i Oslo, har nå fått medhold i sine krav om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
De sju har fått pigmentskader i ansiktet etter den såkalte «dype» rynkebehandlingen med stoffet fenol.
- Disse pasientene har fått medhold etter en klar informasjonssvikt om risikoen ved behandlingen. Alle har fått varige pigmentskader i ansiktet. Noen har også opplevd svikt i behandlingen, og i noen tilfeller har ikke oppfølgingen vært så god som den burde ha vært, sier Torill Svoldal Stæhr, kommunikasjonsrådgiver i NPE.
Alle pasientene er behandlet av samme lege, som tidligere har blitt dømt til å betale 224 000 kroner i erstatning til en pasient etter samme behandling. Dommen har blitt omtalt av VG og NRK. Helsetilsynet konkluderte i forbindelse med den pasientens sak med at legen har brutt reglene om informasjonsplikt.
Klinikken får også kritikk av NPE for mangelfull journalføring.
- Dette er snakk om få saker, men vi ser at denne typen behandling kan ha ganske alvorlige konsekvenser. Fra vårt ståsted er det viktig å få bransjen til å gi god informasjon til pasientene og føre korrekte journaler. For pasientene er det viktig å sette seg inn i risikoen, og sjekke om behandlingsstedene har noen klager mot seg fra før, sier Stæhr.
Av de 11 sakene om kosmetisk behandling som NPE har behandlet så langt, har åtte fått medhold. I tillegg til de sju peeling-sakene, er det en sak om rynkebehandling med laser.
Det vil si at 73 prosent får medhold, mens gjennomsnittet for erstatningssaker generelt er 33 prosent.
- Selv om det er få saker, er det verdt å merke seg at det er en god del flere som får medhold i disse sakene, sier Stæhr.
Seks kvinner mellom 38 og 51 år, og en mann i 40-årene, får nå krav om erstatning. Mannen i 40-årene har fått konstatert varig pigmenttap i deler av ansiktet.
«Pasienten ønsket oppstramming/forynging av huden. Behandling med Exopeel bør forbeholdes alvorlig solskadet hud, noe pasienten ikke hadde. Utredningen viser at det ikke var grunnlag for behandling med Exopeel. Pasienten skulle ha blitt informert om at Exopeel kunne medføre varig pigmenttap, da dette er en kjent komplikasjon. Han ville mest sannsynlig ikke latt seg behandle dersom han hadde blitt informert om risikoen for varig skade.», heter det i NPEs vurdering av saken.
Advokat Espen Seeberg representerer flere av dem som nå får erstatning etter peelingbehandling, blant dem mannen i 40-åra.
- De oppfatter at de har fått skader som er delvis invalidiserende. De føler seg ikke vel med å gå ut uten sminke, og føler det sosiale livet er vanskelig, sier Seeberg.
Han har også to andre klienter som har søkt om erstatning etter peelingbehandling hos den samme klinikken, og forventer å få medhold også i disse sakene.
- Jeg antar det kan være store mørketall her, det vil si at svært mange rundt om i landet har fått skader etter peeling- eller laserbehandling uten å ha meldt fra, sier han.
Det skal nå vurderes hvor stor erstatning hver av de involverte har krav på, og det kan ta opp til ett år før erstatningsbeløpene blir utbetalt.
Hudlege Jon Langeland ved Hudklinikken advarer mot å bruke fenol, som benyttes i Exopeel, som rynkebehandling.
- Det er kjent for å gi ekstra stor risiko for at pigmentet kan bli ødelagt. Det er derfor hudleger verden over stort sett har sluttet å bruke det. Stoffet kan også gi dype arr, som ser ut som en hvilken som helst annen alvorlig syre- eller brannskade, sier han.
Turid Thune, leder i Norsk Dermatologisk selskap, bekrefter at hudleger i Norge ikke driver behandling med fenol.
- Det er fordi det ikke er regnet som en god nok behandling, på grunn av faren for arrdannelse og skader, sier hun.
Langeland mener mange av behandlerne ikke har nok utdanning eller erfaring til å bruke de sterkeste stoffene, og fraråder å gå til behandlere som ikke er spesialister.
Sterk kjemisk peeling er også mer uforutsigbart enn andre behandlinger.
- Alle dypere behandlinger mot rynker kan gi arr, og er i utgangspunktet skummelt. Det handler om å lage en så stor skade at det skjer noe positivt når huden reparerer seg selv, men ikke så mye at det etterlater seg pigmentskader og arr. Ved bruk av laser har man kontroll på laserens styrke, og kan også observere hudens reaksjon under behandlingen. Men også ved CO2- laser er marginene små. Ved bruk av kjemisk peeling, påfører man et etsende stoff og pakker inn huden, og har ikke liten kontroll på hvordan det ser ut eller går underveis, forklarer han.
Han ønsker seg strengere krav for de som skal utføre denne typen behandling.
- Det er mange som ikke har noen formell utdannelse. De bør i tillegg til grunnleggende medisinsk kompetanse ha gjennomgått kurs i de forskjellige metodene som for eksempel laserbehandling og andre dermatokirurgiske metoder. Jeg tror folk er litt skjødesløse og godtroende på dette området. Det kan være risikabelt, da det er enkelte kyniske behandlere der ute, mener han.
Daglig leder ved klinikken i Oslo sier de har gått gjennom rutinene for informasjon om risikoen ved behandlingen.
—Bruken av denne peelingen er fantastisk mot solskadet hud hvis det gjøres på riktig måte, men det er beklagelig hvis pasientene er behandlet uten de riktige forutsetningene, sier han.
- Nå har sju personer fått medhold i klagesaker mot denne legen. Synes du han gjør en forsvarlig jobb?
- Så lenge pasientene får informasjon, mener jeg det er forsvarlig. Hvis legen ikke har vært flink nok til det i 2005 og 2006, er det sterkt beklagelig. I dag vet vi at alle pasienter får dette grundig forklart, sier daglig leder.
Legen som har utført behandlingene ønsker ikke å kommentere saken.
De sju har fått pigmentskader i ansiktet etter den såkalte «dype» rynkebehandlingen med stoffet fenol.
- Disse pasientene har fått medhold etter en klar informasjonssvikt om risikoen ved behandlingen. Alle har fått varige pigmentskader i ansiktet. Noen har også opplevd svikt i behandlingen, og i noen tilfeller har ikke oppfølgingen vært så god som den burde ha vært, sier Torill Svoldal Stæhr, kommunikasjonsrådgiver i NPE.
Alle pasientene er behandlet av samme lege, som tidligere har blitt dømt til å betale 224 000 kroner i erstatning til en pasient etter samme behandling. Dommen har blitt omtalt av VG og NRK. Helsetilsynet konkluderte i forbindelse med den pasientens sak med at legen har brutt reglene om informasjonsplikt.
- Alvorlige konsekvenser
Klinikken får også kritikk av NPE for mangelfull journalføring.
- Dette er snakk om få saker, men vi ser at denne typen behandling kan ha ganske alvorlige konsekvenser. Fra vårt ståsted er det viktig å få bransjen til å gi god informasjon til pasientene og føre korrekte journaler. For pasientene er det viktig å sette seg inn i risikoen, og sjekke om behandlingsstedene har noen klager mot seg fra før, sier Stæhr.
Av de 11 sakene om kosmetisk behandling som NPE har behandlet så langt, har åtte fått medhold. I tillegg til de sju peeling-sakene, er det en sak om rynkebehandling med laser.
Det vil si at 73 prosent får medhold, mens gjennomsnittet for erstatningssaker generelt er 33 prosent.
- Selv om det er få saker, er det verdt å merke seg at det er en god del flere som får medhold i disse sakene, sier Stæhr.
- Ikke grunnlag for behandling
Seks kvinner mellom 38 og 51 år, og en mann i 40-årene, får nå krav om erstatning. Mannen i 40-årene har fått konstatert varig pigmenttap i deler av ansiktet.
«Pasienten ønsket oppstramming/forynging av huden. Behandling med Exopeel bør forbeholdes alvorlig solskadet hud, noe pasienten ikke hadde. Utredningen viser at det ikke var grunnlag for behandling med Exopeel. Pasienten skulle ha blitt informert om at Exopeel kunne medføre varig pigmenttap, da dette er en kjent komplikasjon. Han ville mest sannsynlig ikke latt seg behandle dersom han hadde blitt informert om risikoen for varig skade.», heter det i NPEs vurdering av saken.
Advokat Espen Seeberg representerer flere av dem som nå får erstatning etter peelingbehandling, blant dem mannen i 40-åra.
- De oppfatter at de har fått skader som er delvis invalidiserende. De føler seg ikke vel med å gå ut uten sminke, og føler det sosiale livet er vanskelig, sier Seeberg.
Han har også to andre klienter som har søkt om erstatning etter peelingbehandling hos den samme klinikken, og forventer å få medhold også i disse sakene.
- Jeg antar det kan være store mørketall her, det vil si at svært mange rundt om i landet har fått skader etter peeling- eller laserbehandling uten å ha meldt fra, sier han.
Hudlege advarer
Det skal nå vurderes hvor stor erstatning hver av de involverte har krav på, og det kan ta opp til ett år før erstatningsbeløpene blir utbetalt.
Hudlege Jon Langeland ved Hudklinikken advarer mot å bruke fenol, som benyttes i Exopeel, som rynkebehandling.
- Det er kjent for å gi ekstra stor risiko for at pigmentet kan bli ødelagt. Det er derfor hudleger verden over stort sett har sluttet å bruke det. Stoffet kan også gi dype arr, som ser ut som en hvilken som helst annen alvorlig syre- eller brannskade, sier han.
Turid Thune, leder i Norsk Dermatologisk selskap, bekrefter at hudleger i Norge ikke driver behandling med fenol.
- Det er fordi det ikke er regnet som en god nok behandling, på grunn av faren for arrdannelse og skader, sier hun.
Langeland mener mange av behandlerne ikke har nok utdanning eller erfaring til å bruke de sterkeste stoffene, og fraråder å gå til behandlere som ikke er spesialister.
Ønsker strengere krav
Sterk kjemisk peeling er også mer uforutsigbart enn andre behandlinger.
- Alle dypere behandlinger mot rynker kan gi arr, og er i utgangspunktet skummelt. Det handler om å lage en så stor skade at det skjer noe positivt når huden reparerer seg selv, men ikke så mye at det etterlater seg pigmentskader og arr. Ved bruk av laser har man kontroll på laserens styrke, og kan også observere hudens reaksjon under behandlingen. Men også ved CO2- laser er marginene små. Ved bruk av kjemisk peeling, påfører man et etsende stoff og pakker inn huden, og har ikke liten kontroll på hvordan det ser ut eller går underveis, forklarer han.
Han ønsker seg strengere krav for de som skal utføre denne typen behandling.
- Det er mange som ikke har noen formell utdannelse. De bør i tillegg til grunnleggende medisinsk kompetanse ha gjennomgått kurs i de forskjellige metodene som for eksempel laserbehandling og andre dermatokirurgiske metoder. Jeg tror folk er litt skjødesløse og godtroende på dette området. Det kan være risikabelt, da det er enkelte kyniske behandlere der ute, mener han.
Har gått gjennom rutinene
Daglig leder ved klinikken i Oslo sier de har gått gjennom rutinene for informasjon om risikoen ved behandlingen.
—Bruken av denne peelingen er fantastisk mot solskadet hud hvis det gjøres på riktig måte, men det er beklagelig hvis pasientene er behandlet uten de riktige forutsetningene, sier han.
- Nå har sju personer fått medhold i klagesaker mot denne legen. Synes du han gjør en forsvarlig jobb?
- Så lenge pasientene får informasjon, mener jeg det er forsvarlig. Hvis legen ikke har vært flink nok til det i 2005 og 2006, er det sterkt beklagelig. I dag vet vi at alle pasienter får dette grundig forklart, sier daglig leder.
Legen som har utført behandlingene ønsker ikke å kommentere saken.
Glad for erstatning
— Endelig har jeg fått aksept for det jeg har sagt hele tiden, at jeg ikke ble informert om de mulige skadene. Da ville jeg aldri tatt behandlingen, sier Tone.
Hun er en av dem som har fått medhold i kravet om pasientskadeerstatning.
Det var i 2006 at Tone, som ikke ønsker å stå fram med fullt navn, fikk peeling-behandling hos klinikken. Hun ble anbefalt behandling med fenol, selv om hun ikke hadde solskadet hud. Til konsultasjonen hadde hun med seg en bekjent som er sykepleier, og føler hun spurte mange spørsmål om bivirkninger. Men hun sier hun aldri hørte noe om muligheten for pigmenttap i ansiktet.
- Det er en stor belastning å si at man har tatt en rynkebehandling, og innrømme at det har gått galt, sier hun.
Tone, som er i 40-åra, har hatt psykiske vansker og har isolert seg etter å ha fått hvite flekker og et klart skille i ansiktet etter rynkebehandlingen.
- Det påvirker meg veldig i hverdagen. Jeg har ofte på meg et skjerf for å skjule skillet ved haka. Jeg har alltid vært glad i å være ute i sola, men nå må jeg gå med solfaktor 60, og huden verker. Jeg har vært psykisk utkjørt, sier hun.
Hun er en av dem som har fått medhold i kravet om pasientskadeerstatning.
Det var i 2006 at Tone, som ikke ønsker å stå fram med fullt navn, fikk peeling-behandling hos klinikken. Hun ble anbefalt behandling med fenol, selv om hun ikke hadde solskadet hud. Til konsultasjonen hadde hun med seg en bekjent som er sykepleier, og føler hun spurte mange spørsmål om bivirkninger. Men hun sier hun aldri hørte noe om muligheten for pigmenttap i ansiktet.
- Det er en stor belastning å si at man har tatt en rynkebehandling, og innrømme at det har gått galt, sier hun.
Tone, som er i 40-åra, har hatt psykiske vansker og har isolert seg etter å ha fått hvite flekker og et klart skille i ansiktet etter rynkebehandlingen.
- Det påvirker meg veldig i hverdagen. Jeg har ofte på meg et skjerf for å skjule skillet ved haka. Jeg har alltid vært glad i å være ute i sola, men nå må jeg gå med solfaktor 60, og huden verker. Jeg har vært psykisk utkjørt, sier hun.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen