Mer skadelig stråling slipper gjennom. - Følg UV-varslene, advarer forskere.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Klikk for tittel
Ozonlaget ligger i ca. 10—50 kilometers høyde og samsvarer stort sett med stratosfæren.
I dette området finner vi mer enn 90 % av atmosfærens totale ozonmengde. Maksimal ozontetthet er i høydeområdet 15—25 km.
Ozon absorberer ultrafiolett stråling. I for store doser vil imidlertid strålingen føre til svekkelse av immunforsvaret, hudkreft, elding av huden og skader på øynene m.m. Økt UV-stråling kan dessuten forandre arvestoffet DNA, og den kan påvirke veksten av planter, plankton og alger.
I dette området finner vi mer enn 90 % av atmosfærens totale ozonmengde. Maksimal ozontetthet er i høydeområdet 15—25 km.
Ozon absorberer ultrafiolett stråling. I for store doser vil imidlertid strålingen føre til svekkelse av immunforsvaret, hudkreft, elding av huden og skader på øynene m.m. Økt UV-stråling kan dessuten forandre arvestoffet DNA, og den kan påvirke veksten av planter, plankton og alger.
(Dagbladet): Ozonlaget over Arktis, sjiktet i stratosfæren som beskytter livet på jorda ved å blokkere svært skadelig og energirik ultrafiolett stråling (UV), er blitt dramatisk mye tynnere i løpet av vinteren, viser tall fra FNs meterologiorgan WMO og Alfred Wegener-instituttet for polar- og havforskning (AWI).
Observasjoner gjort fra bakken og med ballonger siden januar viser at 40 prosent av ozonmolekylene (O3) er blitt destruert over Arktis, ifølge Nature. Dette er en stor endring fra tidligere sesonger, hvor tapet har vært opptil 30 prosent, sier WMO til nyhetsbyrået AP.
- Et slikt massiv ozontap har aldri før funnet sted på den nordlige halvkule, som er tett befolket selv ved høye breddegrader, sier AWI-forsker Markus Rex i en uttalelse.
UV-stråling knyttes til en rekke alvorlige tilstander og sykdommer, fra solbrenthet til hudkreft, øyeskader og nedsatt immunforsvar.
Og når sola står stadig høyere på himmelen, og påskeutfarten fører folk ut i områder dekket med snø som kan reflektere innkommende stråling godt, er det ekstra viktig å beskytte huden med solfaktor og øynene med solbriller.
Observasjoner gjort fra bakken og med ballonger siden januar viser at 40 prosent av ozonmolekylene (O3) er blitt destruert over Arktis, ifølge Nature. Dette er en stor endring fra tidligere sesonger, hvor tapet har vært opptil 30 prosent, sier WMO til nyhetsbyrået AP.
Kreftfare
Reduksjonen betyr at opptil 40 prosent mer UV-stråling kan nå bakken i utsatte områder enn om ozonlaget var ufortynnet. I tur fører dette til større sjanser for helseskader i forbindelse med forlengede opphold i solen.- Et slikt massiv ozontap har aldri før funnet sted på den nordlige halvkule, som er tett befolket selv ved høye breddegrader, sier AWI-forsker Markus Rex i en uttalelse.
UV-stråling knyttes til en rekke alvorlige tilstander og sykdommer, fra solbrenthet til hudkreft, øyeskader og nedsatt immunforsvar.
- Følg med på varslene
Seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) sier ozonlaget over Arktis aldri før har vært så tynt som nå.Og når sola står stadig høyere på himmelen, og påskeutfarten fører folk ut i områder dekket med snø som kan reflektere innkommende stråling godt, er det ekstra viktig å beskytte huden med solfaktor og øynene med solbriller.
Nøyaktig hvor det såkalte ozonhullet - området med lavest ozonkonsentrasjon - befinner seg varierer, og det er bare mulig å varsle noenlunde presist for noen dager fram i tid.
I forrige uke lå det tynne laget over Skandinavia og Norge, men akkurat nå ligger det over Sibir. Lund Myhre anmoder folk om å sjekke UV-varslene på NILUs hjemmesider.
I forrige uke lå det tynne laget over Skandinavia og Norge, men akkurat nå ligger det over Sibir. Lund Myhre anmoder folk om å sjekke UV-varslene på NILUs hjemmesider.
- Det tynne ozonlaget gir høye UV-verdier. Det er ikke godt å si om det vil bevege seg tilbake over Norge, men hvis det skjer vil NILU varsle om det, sier Lund Myhre.
Uttynningen av ozon er et årlig og vinter- og vårfenomen over Antarktis på den sørlige halvkule, blant annet drevet av ekstremt lave temperaturer i stratosfæren.
I Arktis er det større variasjon i de meteorologiske forholdene, og temperaturene er høyere enn over Antarktis. Derfor er mengden ozon som ødelegges fra år til år sterkt skiftende, fra nesten ingenting i enkelte år, til rekordmye som nå.
Når polarnatta er over og sola kommer tilbake over Arktis i mars, vil lyset starte reaksjoner som frigjør klor- og bromatomer fra menneskelige utslipp av stoffer som klorfluorkarboner (KFK), halongass og dinitrogenoksid. Disse virker sterkt nedbrytende og «spiser» ozon langs overflaten av skyene.
Det er en sammenheng mellom klimaendringer og konsentrasjonen av ozon, men den er kompleks og ikke fullt ut forstått. Mens en økning av klimagasser øker temperaturen i lave luftlag, senker den temperaturen i stratosfæren hvor ozonlaget er, ifølge NILU.
Den deles i hovedsak inn i tre typer, avhengig av bølgelengde: UV-A, UV-B og UV-C. Førstnevnte blir ikke hindret av ozonlaget, men anses for å være mindre skadelig enn UV-B. UV-B absorberes i stor grad av ozonlaget, og en uttynning fører dermed til at mer slipper gjennom, treffer jordoverflaten og truer med helseskader på liv.
Den aller farligste formen, UV-C, blir fullstendig absorbert, og slipper ikke gjennom selv med sterk uttynning av ozonlaget, skriver NILU på sine hjemmesider.
I 1989 kom en forpliktende avtale i stand om å stanse bruken av de ozonnedbrytende gassene, som KFK-er. Fra 1986 og fram til i dag er bruken redusert med over 99 prosent i Norge.
Gassene har imidlertid en svært lang residenstid og kan befinne seg i atmosfæren i mange titalls år før de blir vasket ut. Ozonlaget er ikke ventet å komme tilbake til pre-1980-nivåer før mot slutten av århundret, ifølge Nature.
Uttynningen av ozon er et årlig og vinter- og vårfenomen over Antarktis på den sørlige halvkule, blant annet drevet av ekstremt lave temperaturer i stratosfæren.
I Arktis er det større variasjon i de meteorologiske forholdene, og temperaturene er høyere enn over Antarktis. Derfor er mengden ozon som ødelegges fra år til år sterkt skiftende, fra nesten ingenting i enkelte år, til rekordmye som nå.
Ozonspisere
Hovedmekanismen er at uvanlig lave vintertemperaturer på rundt -78 grader i stratosfæren favoriserer dannelse av perlemorskyer 18-25 kilometer oppe, midt i smørøyet for den tetteste konsentrasjonen av ozon, ifølge Nature.Når polarnatta er over og sola kommer tilbake over Arktis i mars, vil lyset starte reaksjoner som frigjør klor- og bromatomer fra menneskelige utslipp av stoffer som klorfluorkarboner (KFK), halongass og dinitrogenoksid. Disse virker sterkt nedbrytende og «spiser» ozon langs overflaten av skyene.
Det er en sammenheng mellom klimaendringer og konsentrasjonen av ozon, men den er kompleks og ikke fullt ut forstått. Mens en økning av klimagasser øker temperaturen i lave luftlag, senker den temperaturen i stratosfæren hvor ozonlaget er, ifølge NILU.
Fra mindre til svært farlig
Atmosfæren er ikke gjennomsiktig for alle bølgelengder av lys. Mens synlig lys slippes relativt uhindret gjennom, er det ozonet som for det meste absorberer den skadelige UV-strålingen.Den deles i hovedsak inn i tre typer, avhengig av bølgelengde: UV-A, UV-B og UV-C. Førstnevnte blir ikke hindret av ozonlaget, men anses for å være mindre skadelig enn UV-B. UV-B absorberes i stor grad av ozonlaget, og en uttynning fører dermed til at mer slipper gjennom, treffer jordoverflaten og truer med helseskader på liv.
Den aller farligste formen, UV-C, blir fullstendig absorbert, og slipper ikke gjennom selv med sterk uttynning av ozonlaget, skriver NILU på sine hjemmesider.
I 1989 kom en forpliktende avtale i stand om å stanse bruken av de ozonnedbrytende gassene, som KFK-er. Fra 1986 og fram til i dag er bruken redusert med over 99 prosent i Norge.
Gassene har imidlertid en svært lang residenstid og kan befinne seg i atmosfæren i mange titalls år før de blir vasket ut. Ozonlaget er ikke ventet å komme tilbake til pre-1980-nivåer før mot slutten av århundret, ifølge Nature.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen