Bulgarsk mann (27) la alle kortene på bordet da han ble tatt med to videokameraer, fem magnetstripelesere, opptaker, PC, superlim og kniv.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Skimmingmetodene:
I BENSINPUMPENE:
- Vi har erfaring med at bensinpumper, og da spesielt de ved ubemannede bensinstasjoner, har blitt skimmet. Her har det blitt monteret inn utstyr i selve pumpene, slik at dette ikke er synlig på utsiden. Bensinstasjonenen har beskyttet seg mot dette nå med alarmer og videoovervåking.
GJEMMER SEG I BUTIKKEN:
- På vårparten i fjor så man flere tilfeller der kriminelle gjemte seg inne i butikken eller bensinstasjonen om natta. Etter stengetid skrudde de så opp betalingsterminalene og monterte inn elektronikk der. Deretter ble de i butikken fram til neste dag, og blandet seg med andre kunder og gikk ubemerket derfra.
STJELER OG TILBAKELEVERER UTSTYR:
- I fjor så man også eksempler på tilfeller der kriminelle stjal bankterminaler og bygde dem om, for så å sette dem tilbake.
LEGGER PÅ NYTT DEKSEL:
- Det finnes også eksempler på at det har blitt plassert nye deksler over den originale bankterminalen. Disse dekslene ser ut som de gamle, men inneholder leseutstyr for kortene.
KAMERA I MINIBANK:
- Metoden som benyttes for å skimme kort i minibank er ofte en kombinasjon av de andre metodene. Her kan man ha montert inn et utstyr som leser av kortets informasjon, og i tillegg plassert et kamera som filmer pinkoden som tastes inn.
Kilde: Thor Martin Bjerke, sikkerhetsrådgiver i Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (HSH)
- Vi har erfaring med at bensinpumper, og da spesielt de ved ubemannede bensinstasjoner, har blitt skimmet. Her har det blitt monteret inn utstyr i selve pumpene, slik at dette ikke er synlig på utsiden. Bensinstasjonenen har beskyttet seg mot dette nå med alarmer og videoovervåking.
GJEMMER SEG I BUTIKKEN:
- På vårparten i fjor så man flere tilfeller der kriminelle gjemte seg inne i butikken eller bensinstasjonen om natta. Etter stengetid skrudde de så opp betalingsterminalene og monterte inn elektronikk der. Deretter ble de i butikken fram til neste dag, og blandet seg med andre kunder og gikk ubemerket derfra.
STJELER OG TILBAKELEVERER UTSTYR:
- I fjor så man også eksempler på tilfeller der kriminelle stjal bankterminaler og bygde dem om, for så å sette dem tilbake.
LEGGER PÅ NYTT DEKSEL:
- Det finnes også eksempler på at det har blitt plassert nye deksler over den originale bankterminalen. Disse dekslene ser ut som de gamle, men inneholder leseutstyr for kortene.
KAMERA I MINIBANK:
- Metoden som benyttes for å skimme kort i minibank er ofte en kombinasjon av de andre metodene. Her kan man ha montert inn et utstyr som leser av kortets informasjon, og i tillegg plassert et kamera som filmer pinkoden som tastes inn.
Kilde: Thor Martin Bjerke, sikkerhetsrådgiver i Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (HSH)
(Dagbladet): En bulgarsk mann (27) er dømt til åtte måneder fengsel i Oslo tingrett. Han ble tatt på svenske grensa sammen med en annen bulgarer. I bilen hadde de to avansert skimmingutstyr.
- Vi hadde med skimmingutstyret fra Bulgaria. Vi kjørte bil fra Bulgaria og hit. Da vi passerte grensen ble vi stoppet og kontrollert av tollvesenet og de fant skimmingutstyret. Politiet kom og jeg forklarte hva som hadde skjedd, forklarte 27-åringen i retten.
De to bulgarerne hadde med seg to videokameraer, fem magnetstripelesere, en spesiell opptaker, en PC, en tube superlim og en kniv.
- Man fester kameradelen over skjermen, og resten av utstyret festes der man putter inn kredittkortet. Det festes med dobbeltsidig tape. PC-en skulle benyttes til å laste ned informasjon fra utstyret. Vi hadde tenkt å bruke min PC, HP?en, men man kan bruke en
hvilken som helst PC, sa mannen.
27-åringen hevder han fikk utstyret fra en ukjent person i Bulgaria.
- Jeg ble forklart at jeg måtte henge opp utstyret, og at jeg ville bli kontaktet når jeg kom tilbake til Bulgaria. Vi skulle bli oppringt eller kontaktet for å gi videre informasjonen. Den som fikk informasjonen skulle bearbeide den og ta ut penger. Vi hadde ikke fått noen penger på forhånd, vi dekket reiseutgiftene selv, hevdet han.
Bulgareren har fått noe strafferabatt fordi han la alle kortene på bordet. Men retten bemerker også at skimmingkriminalitet er et stort samfunnsproblem.
- Skimmingkriminalitet har store økonomisk skadevirkninger, primært for bankene som har utstedt de kort som kopieres, men medfører også store ulemper for de privatpersoner som rammes, og rammer tilliten til samfunnets betalingssystemer, heter det i dommen.
- De som blir pågrepet i Norge vil i stor utstrekning være kurérene, de som innfører og monterer utstyr. Retten mener derfor at allmennpreventive hensyn tilsier at også innførsel bør straffes strengt.
Bulgareren er en av de første som dømmes etter at regjeringen endret lovverket om skimmingutstyr.
I oktober i fjor kom Høyestrett fram til at utlendinger ikke kunne straffes for å ha tatt med skimmingutstyr til Norge. Men regjeringen handlet raskt, og endret lovverket slik at det ble ulovlig.
I november i fjor ble en bulgarsk skimmingbande avslørt i Oslo og Bergen.
- Vi hadde med skimmingutstyret fra Bulgaria. Vi kjørte bil fra Bulgaria og hit. Da vi passerte grensen ble vi stoppet og kontrollert av tollvesenet og de fant skimmingutstyret. Politiet kom og jeg forklarte hva som hadde skjedd, forklarte 27-åringen i retten.
De to bulgarerne hadde med seg to videokameraer, fem magnetstripelesere, en spesiell opptaker, en PC, en tube superlim og en kniv.
Fester kameradelen
I retten forklarte 27-åringen hvordan de opererer:- Man fester kameradelen over skjermen, og resten av utstyret festes der man putter inn kredittkortet. Det festes med dobbeltsidig tape. PC-en skulle benyttes til å laste ned informasjon fra utstyret. Vi hadde tenkt å bruke min PC, HP?en, men man kan bruke en
hvilken som helst PC, sa mannen.
27-åringen hevder han fikk utstyret fra en ukjent person i Bulgaria.
- Jeg ble forklart at jeg måtte henge opp utstyret, og at jeg ville bli kontaktet når jeg kom tilbake til Bulgaria. Vi skulle bli oppringt eller kontaktet for å gi videre informasjonen. Den som fikk informasjonen skulle bearbeide den og ta ut penger. Vi hadde ikke fått noen penger på forhånd, vi dekket reiseutgiftene selv, hevdet han.
Bulgareren har fått noe strafferabatt fordi han la alle kortene på bordet. Men retten bemerker også at skimmingkriminalitet er et stort samfunnsproblem.
- Skimmingkriminalitet har store økonomisk skadevirkninger, primært for bankene som har utstedt de kort som kopieres, men medfører også store ulemper for de privatpersoner som rammes, og rammer tilliten til samfunnets betalingssystemer, heter det i dommen.
Lovendring
Bakmennene bak skimmingforsøket er ikke tatt.- De som blir pågrepet i Norge vil i stor utstrekning være kurérene, de som innfører og monterer utstyr. Retten mener derfor at allmennpreventive hensyn tilsier at også innførsel bør straffes strengt.
Bulgareren er en av de første som dømmes etter at regjeringen endret lovverket om skimmingutstyr.
I oktober i fjor kom Høyestrett fram til at utlendinger ikke kunne straffes for å ha tatt med skimmingutstyr til Norge. Men regjeringen handlet raskt, og endret lovverket slik at det ble ulovlig.
I november i fjor ble en bulgarsk skimmingbande avslørt i Oslo og Bergen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen