Behovet for Halvor Tjønns bok er hevet over enhver tvil.

Tips oss 2400

«Muhammed»

  • Forfatter: Halvor Tjønn
  • Forlag: Dreyer
 
ANMELDELSE: Historiker og Aftenposten-journalist Halvor Tjønn har gått til kildene. Han har hentet fram de eldste skriftlige overleveringer fra muslimske historikere om religionstifteren Muhammeds liv og virke, slik de ble nedtegnet i de første generasjonene etter Muhammeds død.

Det er, for den som ikke visste  bedre, sjokkerende lesning om en brutal og hevngjerrig despot.

Det mørkeste kapittelet er massakreringen av jødene i Medina våren 627. Under oppsyn av Muhammed ble 800 menn halshogd. Kvinner og barn ble solgt som slaver. Etter nedslaktingen valgte Muhammed ut den vakre jødinnen Rayhana som sin andel av byttet, og innlemmet henne i haremet som konkubine.
En opprørende handling i våre øyne er også ekteskapet med 9-årige Aisha, en av profetens mange koner og slavinner. Noen kilder regner opp 12 hustruer og to slavinner.


Ikke til å spøke med


For en vantro skeptiker er det lett å harselere over Muhammeds åpenbaringer med engelen Gabriel som sendebud der høydepunktet er den eventyrlige beretningen om profetens nattlige reise med et bevinget muldyr til Jerusalem der han  møtte Abraham, Moses og Jesus — hvorpå Muhammed steg opp til til himmelens porter. I den syvende himmel ble Muhammed ledet inn i paradiset der han møtte en ung kvinne med mørkerøde lepper og til slutt Allah selv, som påla muslimene å be fem
ganger om dagen.

Men dette stoffet er ikke til å spøke med. Det blir også for lettvint å si at Muhammed var en mann av sin tid, som verken var bedre eller verre enn andre historiske skikkelser.

Problemet er selvsagt at mange av våre dagers 1,3 milliarder muslimer anser Muhammed som verdens mest fullkomne menneske, og handler deretter.


Storpolitikk


Derfor er det ingen tilfeldighet at Hamas har raketter som bærer navnet Khaybar, en oase i den arabiske ørken der Muhammed i året 629 tvang den jødiske bosetningen til underkastelse.

Og det er heller ingen tilfeldighet at ekteskapsalderen for shia- og sunnimuslimer i Iran er 9 år for kvinner, eller at den skriftlærde Yusuf al-Qaradawi, som gir råd til muslimer i Europa, godtar ekteskap med 9-årige jenter så lenge det skjer frivillig og jenta er jomfru.

Man trenger ikke være Midtøsten-ekspert for å vite at Muhammeds nattlige utflukt til Jerusalem har fått storpolitiske følger, ettersom
byen i islamsk tradisjon betraktes som den tredje helligste etter Mekka og Medina.


«På Guds ordre»

Som et ekko av denne larmen er boka om «Muhammed slik samtiden så ham» skapt brudulje. Først var det Kagge som ikke ville utgi Tjønns manuskript. Så hentet anmelderen Aage Borchgrevink fram slakterkniven i Aftenposten, Halvor Tjønns egen avis: Forfatteren «bedriver klipp og lim-journalistikk». Visste vi ikke, heter det her, at Muhammed «handlet på Guds ordre, ville man fort oppfatte ham som en manipulativ, hevngjerrig, pedofil tyv, med hang til massakre og drap på satirikere.»

Hvordan kan Borchgrevink vite at Muhammed handlet på Guds ordre? Får bokanmelder Borchgrevink også meddelelser fra engelen Gabriel?

I Dagsavisen skriver Stian Bromark at Tjønn ikke tar stilling: «Vi kommer ikke under huden på Muhammed, vi får ikke vite hva som er sant og hva som er oppspinn.»

I en melodramatisk kommentar i VG noen dager seinere skriver Olav Versto at «Det hadde vært naturlig i en bokomtale som denne i vår tids avisspråk å summere opp de viktigste av hovedpersonens gjerninger og å gi en vurdering av dem. Men jeg tør ikke. Folk er blitt drept for langt mindre.»


Vitnesbyrd


I forordet er Tjønn påpasselig med å påpeke at verkene til Ibn Ishaq, al-Waqidi og al-Tabari, som han i hovedsak gjengir, ikke er
historieskriving i vitenskapelig forstand, men snarere en videreføring av et opprinnelig muntlig religiøst vitnesbyrd.

Men disse beretningene er, som islameksperten Fred M. Donner framhever, sammenfallende når det gjelder selve fortellingen om Muhammeds liv.

Ifølge Tjønn tegner de et godt bilde av Muhammed slik de tidligste muslimske historiformidlere så ham, og at dette bildet siden er blitt stående sentralt i muslimers bevissthet.


God presseskikk


Jeg mener at Halvor Tjønn har tatt et godt grep om stoffet. Han følger i grunnen god presseskikk ved å gjengi sine kilder mest mulig korrekt, og han unngår bevisst å blande inn egne kommentarer. Behovet for boken er hevet over til.

Da jeg for noen år siden intervjuet forfatteren Kader Abdolah («Huset ved moskeen») i forbindelse at hans Muhammed-biografi og
nyoversettelse av Koranen forelå på norsk, var han overbevist om at 99 prosent av verdens muslimer ikke har lest Koranen. Hvor mange har da lest de gamle skriftene som Tjønn referer til?

Jeg husker også den sekulære Kader Abdolahs karakteristikk av Koranen: Vidunderlig som litteratur, livsfarlig som lovbok.