Amerikansk dommer bremser pornopiratjegere.

Tips oss 2400
En fersk amerikansk rettsavgjørelse sår nå tvil om hvor tungt ip-adresser veier som bevis for ulovlig fildeling, melder Torrentfreak.com.

I avgjørelsen fra dommer Harold Baker ved tingretten i Illinois er nå en opphavsrettseier - i dette tilfellet en kanadisk pornoprodusent - nektet å sende ut stevninger basert på ip-adresser.

Avgjørelsen begrunnes med at en ip-adresse ikke er det samme som en person, og at flere individer kan skjule seg bak en slik adresse.

Kan være hvem som helst

Et av de fremste verktøyene i jakten på nettpirater har til nå være ip-adressene. Dette er en unik adresse som kan identifisere hvem som eier nettabonnementet som er brukt til å laste ned materiale, og på den måten også indirekte identifisere gjerningsmannen.

Bare i fjor ble over 100.000 amerikanere kontaktet på bakgrunn av at ip-adressene deres var blitt koblet til ulovlig piratvirksomhet, med krav om å betale en bot for ikke å bli saksøkt - en praksis mange har sammenlignet med utpressing.

Ip-adressene til hver abonnent lagres hos nettilbyderne, som i en rekke tilfeller blir påbudt å utlevere informasjonen til piratjegere. Navnene som da blir utlevert blir dermed den som står oppført som abonnent koblet til handlingen - selv om det ikke nødvendigvis er denne som har utført den ulovlige handlingen.

- Gjerningsmannen kan være abonnenten, noen i abonnentens husholdning, en besøkende med en laptop, en nabo, eller noen som er parkert på gata utenfor på et hvilket som helst gitt øyeblikk, skriver dommer Baker i avgjørelsen (som du kan lese til høyre i saken her).

Pornopirater

I denne saken var det den kanadiske pornoprodusenten VPR Internationale som saksøkte hundrevis av nettbrukere som hadde lastet ned piratversjoner av filmene deres. Dommeren har nå nektet selskapet tilgang til å hente ut personinformasjon fra nettilbyderne tilknyttet ip-adressene de har samlet inn, nettopp fordi han mener abonnementene ikke nødvendigvis er gjerningsmennene.

Dommeren mener han ikke ønsker å støtte en slik «fiske»-taktikk, og henviser samtidig til en nylig barnepornosak i USA der amerikanske myndigheter gikk til aksjon mot uskyldige - dette var folk som hadde opplevd at de egentlige gjerningsmennene hadde koblet seg på deres trådløse nettverk.

Spesielt i saker der det handler om sensitivt innhold, som i denne pornorelaterte dommen, kan det oppleves som ekstra belastende å bli koblet til de påståtte ulovlige handlingene, noe som kan komme i veien for en rettferdig saksgang, påpeker dommeren:

- Ydmykelsen ved en offentlig eksponering kan bli for stor, og rettsprosessen så omfattende og dyr, at det kan være vanskelig å stille spørsmål ved om saksøker VPR egentlig har nok bevis til å prøve sin sak.

Hvorvidt denne saken vil danne rettspraksis i kommende saker er usikkert, men den potensielle effekten kan på lang sikt være at piratjegere må gå hardere til verks om de skal huke tak i ukjente gjerningsmenn og -kvinner.

I Norge er denne praksisen med innsamling av ip-adresser svært omstridt, der advokatfirmaet Simonsen i en årrekke hadde en midlertidig konsesjon fra Datatilsynet til å samle ip-adressene til folk de mente bedrev ulovlig fildeling på nettet.