Oslo — fredag 6. mai

 - DET BOR EN liten blueline i meg, sa kollega Tom Stalsberg og flagget skjult hockeyinteresse på dagens morramøte i redaksjonen.

Det bekrefter det jeg alltid har visst — at norsk ishockey har et skjult potensial.

FOR PÅ VEIEN fra 5-4 over Sverige (!!), via 5-0 over Østerrike og til 3-2 over Sveits har jeg møtt folk som har snakket varmt om hockeygutta på andre dialekter enn østfoldsk og vålerengelsk.

SELV I REGNET og de lykkelige fokemassene utenfor Camp Nou tirsdag kveld traff jeg tilfeldigvis et par karer som i ballbesittelsens festrus ropte "fy faen for noen tøffe hockeygutter vi har", før de ropte "fy faen for godt et fotballag".

JEG VET IKKE hva de har sagt i VGs sportsredaksjon i dag, men jeg regner med at "fy faen" har vært et uttrykk der også.

DER I AVISA har man nemlig gjort hockeyreporter og tidligere landslagskaptein Øystein Jarlsbo til en gjøk med bart over hele sportsbilagets førsteside.

Og mer ko-ko enn det blir det ikke.

Og så bildet da.

"Jarsa" med en trimmet sveitsisk plen på overleppa.

Terningkast 6!

DET FÅR HOCKEYGUTTA også. Alle mann. Fra Haugen i mål til "puckspiser" Spets, Holøs, Tollefsen, Bastiansen, Olimb, Røymark, Ask, Forsberg - you name them.

OG IKKE MINST fortjener landslagstrener Roy Johansen all den rosen han kan få — som enda en norsk landslagstrener av de sjeldne.

Han er ikke Marit Breivik.

Han er ikke Drillo.

Han er Roy Johansen.

Og det holder.

I mange år til.