Etter det Dagbladet erfarer vil kulturminister Anniken Huitfeldt innen 2013 flytte om lag 10 og 15 millioner kroner fra Rikskonsertene og over til Kulturrådets musikkerordning og arrangørstøtteordning.

Fredag legger finansministeren fram revidert nasjonalbudsjett, og i teksten vil det komme fram at disse to av kulturrådets støtteordninger vil få doblet sine midler sammenliknet med 2010.

Rikskonsertene ble i ettermiddag orientert om dette.

- Lei seg

- Det er alltid vanskelig å få beskjed om omstilling, og noen ble lei seg, sier Anniken Huitfeldt til Dagbladet.

- Vil ikke dette gi mer makt til Kulturrådet, som tidligere har fått kritikk for allerede å ha for mye makt?

- Kulturrådet skal levere midler rett til musikere og arrangører, for meg er ikke dette mer direkte styring. Dette er en desentralisering av makt til lokale arrangører og musikerne selv.

For Rikskonsertene er kuttet dramatisk.

- Vedtaket som ble gjort i dag betyr at Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet blir lagt ned slik vi kjenner den i dag. Kulturdepartementet ønsker i stedet at vi tar utgangspunkt i skolekonsertene, og utvider dem til andre typer konserter, sier fungerende direktør Thorstein Granly i Rikskonsertene til Dagbladet

- Uenige

- Hva tenker du om prioriteringene til kulturministeren?

- Når regjeringen har fattet et vedtak så har ikke vi noe annet valg enn å følge den beslutningen. Vi har formidlet at vi er uenige, men når det gjelder det nye oppdraget ligger det også mye spennende. Vårt oppdrag er nå å nå ut til nye deler av landet, som ikke har det samme kulturtilbudet som byregionene, svarer Granly.

Han syns det er spennende at dette skal skje i samarbeid med fylkeskommunene.

- Det er også mange flotte utøvere som vi har i skolekonsertordningen. Det blir spennende å sette seg ned med dem og se på hva slags nye konsertkonsepter vi kan utvikle, sier Granly.

Endrer mandat

Årsaken til omleggingen er at Huitfeldt mener Rikskonsertene, som ble etablert i 1968, nå opererer i et nytt landskap, og at deres mandat derfor bør endres.

En av grunnene er at Rikskonsertene i dag arangerer en rekke konserter på steder som allerede har et bredt konserttilbud, og det er ikke ønskelig at Rikskonsertene konkurrerer med disse aktørene.

Departementet hevder at antallet konserter i regi av Rikskonsertene ikke skal gå ned, men at de 300 årlige offentlige kveldskonsertene som blir arrangert på større steder, skal settes i sammenheng med de 9700 skolekonsertene som settes opp.

Millionstrid

- Det vil bli like mange konserter, men de skal være mindre og arrangeres på mindre steder som i dag ikke dekkes av offentlige konserter. Det vil bli fokusert på blant annet arbeidsplasser, og konsertene skal sees i sammenheng med skolekonsertene, forteller hun.

I fjor sommer skrev Dagbladet om millionstriden mellom Anniken Huitfeldt og Åse Kleveland, direktør for Rikskonsertene.

Bakgrunnen var at under Klevelands ledelse har Rikskonsertene satset hardere på konserter med sterke artistnavn.

De siste årene har artister som Mari Boine, Haddy N'jie, Åsmund Nordstoga, Kaada, Datarock, Solveig Slettahjell og Superfamily blitt sendt ut på riksdekkende turneer, og Rikskonsertene har fått kritikk fordi de er i direkte konkurranse med private aktører.

Vil styrke lokale

Det er konkurransen med lokale arrangører kulturdepartementet nå ønsker å forhindre.

- Hva er det som er så galt med konkurranse?

- Jeg vil at Rikskonsertenes virksomhet skal konsentrere seg om steder der det ikke er et godt nok musiktilbud, og på andre arenaer. Det er viktig å styrke lokale arrangører.

Ingen må gå

Det har tidligere blitt spekulert i om Oslo World Music Festival vil måtte legges ned dersom det kuttes i midlene til Rikskonsertene. Det lover Huitfeldt at ikke skal skje.

- Rikskonsertene vil heller ikke måtte si opp noen ansatte. Noen vil få andre arbeidsoppgaver, mens andre vil bli plassert i andre stillinger under kulturdepartementet, forteller hun.