Dersom kongen ønsker det, men blir nektet, strider det mot Grunnlovens paragraf 25, mener jusprofessor.

Tips oss 2400
VAR IKKE TIL STEDE: Kong Harald var ikke til stede da Krigskorset med sverd ble overlevert til tre menn under en seremoni i Oslo på søndag. Ifølge Dagbladets kilder ønsket kongen å delta på overleveringen, og ble lei seg etter at man kom til en enighet om at han ikke skulle dele ut de militære medaljene.

VAR IKKE TIL STEDE: Kong Harald var ikke til stede da Krigskorset med sverd ble overlevert til tre menn under en seremoni i Oslo på søndag. Ifølge Dagbladets kilder ønsket kongen å delta på overleveringen, og ble lei seg etter at man kom til en enighet om at han ikke skulle dele ut de militære medaljene.

VAR TIL STEDE:  Statsminister Jens Stoltenberg var som kjent til stede da Krigskorset ble delt ut på søndag. Her gratulerer han Jørg Lian med utmerkelsen.
Foto: Erlend Aas / Scanpix

VAR TIL STEDE: Statsminister Jens Stoltenberg var som kjent til stede da Krigskorset ble delt ut på søndag. Her gratulerer han Jørg Lian med utmerkelsen. Foto: Erlend Aas / Scanpix

Fra Grunnloven § 23

• Kongen kan meddele Ordener til hvem han for godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortjenester, der offentligen maa kundgjøres; men ei anden Rang og Titel, end den, ethvert Embede medfører.

Kilde: Lovdata

Fra Grunnloven § 25

• Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt.

Kilde: Lovdata
(Dagbladet): Det siste døgnet har vært preget av Dagbladets avsløring om at kong Harald selv ønsket å dele ut Norges høyeste utmerkelse Krigskorset med sverd på frigjøringsdagen 8. mai, men at Jens Stoltenbergs regjering satte foten ned for monarkens deltakelse ved seremonien.

I går kveld ringte Stoltenberg til Dagbladet og fortalte at kongen fra nå skal inviteres på Krigskorset-seremonier, og at han «erkjenner at dette ble feil».

Om kongen vil

At det ble feil, er professor Henning Jakhelln ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo enig i. Han mener nemlig at kongen hadde en juridisk rett til å overrekke Krigskorset.

- Grunnloven sier at det er kongen som skal tildele ordener, også militære. Paragraf 23, som er en svært gammel bestemmelse, sier at dette skal skje i statsråd. Man må derfor være våken og se at det her er en forskjell på kongen personlig og Kongen i statsråd.

- Med andre ord: Krigskorset, som er en militær orden, kan bare tildeles etter behandling i statsråd.

Men hvem skal overrekke ordenen?

- En ting er om kongen har det travelt og ikke har tid til å overrekke hver enkelt orden. Han kan da selvsagt delegere oppgaven til andre. Men dersom kongen selv har lyst til å overrekke medaljen til de som har gjort seg den fortjent, blir det med en gang mer interessant.

- Rett og slett galt

Hvorfor det?

- Paragraf 25 i Grunnloven sier at «Kongen har høyeste befaling over Rigets Land - og Sømagt». Når det gjelder militære ordener blir situasjonen spesielt merkelig dersom en statsminister nekter kongen å overrekke en orden. Kongen har nemlig «den høyeste befaling» når det gjelder forsvaret. Juridisk sett blir det derfor feil, etter min mening, om statsministeren nekter kongen å overrekke Krigskorset, sier professoren.

Er det i strid med Grunnloven?

- Det er rett og slett galt, mener professoren og utdyper:

- Hadde det vært en uenighet om disse tre mennene skulle tildeles Krigskorset, måtte kongen ha fulgt regjeringens standpunkt. Men i denne situasjonen var alle enige - og da kan ikke statsministeren nekte kongen å overrekke medaljene dersom kongen ønsker å gjøre det. Det kommer i konflikt med Grunnlovens paragraf 25 - om at han er landets høyeste befalsmann.

Hva betyr dette?

- Siden dette er i strid med Grunnloven, slik jeg ser det, er man her inne og rører ved balansen om hva som er regjeringens og hva som er kongens oppgaver.

Krigskors i fjor

I 2005 engasjerte den kjente jusprofessoren seg i saken om at kaptein Eiliv Austlid skulle tildeles Krigskorset post mortem.

Jakhelln vurderte både statuttene for Krigskorset og den angivelige streken som ble satt etter den siste tildelingen i 1949, og kom fram til at det ikke fantes juridiske hindringer for å tildele Krigskorset, og at Austlids innsats 15. april 1940 oppfylte kravene til nasjonens høyeste utmerkelse.

Kaptein Eiliv Austlid ble i mars i fjor tildelt Krigskorset med sverd, 70 år etter sin død.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør