Dersom kongen ønsker det, men blir nektet, strider det mot Grunnlovens paragraf 25, mener jusprofessor.
VAR IKKE TIL STEDE: Kong Harald var ikke til stede da Krigskorset med sverd ble overlevert til tre menn under en seremoni i Oslo på søndag. Ifølge Dagbladets kilder ønsket kongen å delta på overleveringen, og ble lei seg etter at man kom til en enighet om at han ikke skulle dele ut de militære medaljene.
VAR TIL STEDE: Statsminister Jens Stoltenberg var som kjent til stede da Krigskorset ble delt ut på søndag. Her gratulerer han Jørg Lian med utmerkelsen. Foto: Erlend Aas / Scanpix
Fra Grunnloven § 23
• Kongen kan meddele Ordener til hvem han for godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortjenester, der offentligen maa kundgjøres; men ei anden Rang og Titel, end den, ethvert Embede medfører.
Kilde: Lovdata
Kilde: Lovdata
Fra Grunnloven § 25
(Dagbladet): Det siste døgnet har vært preget av Dagbladets avsløring om at kong Harald selv ønsket å dele ut Norges høyeste utmerkelse Krigskorset med sverd på frigjøringsdagen 8. mai, men at Jens Stoltenbergs regjering satte foten ned for monarkens deltakelse ved seremonien.
I går kveld ringte Stoltenberg til Dagbladet og fortalte at kongen fra nå skal inviteres på Krigskorset-seremonier, og at han «erkjenner at dette ble feil».
- Grunnloven sier at det er kongen som skal tildele ordener, også militære. Paragraf 23, som er en svært gammel bestemmelse, sier at dette skal skje i statsråd. Man må derfor være våken og se at det her er en forskjell på kongen personlig og Kongen i statsråd.
- Med andre ord: Krigskorset, som er en militær orden, kan bare tildeles etter behandling i statsråd.
Men hvem skal overrekke ordenen?
- En ting er om kongen har det travelt og ikke har tid til å overrekke hver enkelt orden. Han kan da selvsagt delegere oppgaven til andre. Men dersom kongen selv har lyst til å overrekke medaljen til de som har gjort seg den fortjent, blir det med en gang mer interessant.
- Paragraf 25 i Grunnloven sier at «Kongen har høyeste befaling over Rigets Land - og Sømagt». Når det gjelder militære ordener blir situasjonen spesielt merkelig dersom en statsminister nekter kongen å overrekke en orden. Kongen har nemlig «den høyeste befaling» når det gjelder forsvaret. Juridisk sett blir det derfor feil, etter min mening, om statsministeren nekter kongen å overrekke Krigskorset, sier professoren.
Er det i strid med Grunnloven?
- Det er rett og slett galt, mener professoren og utdyper:
- Hadde det vært en uenighet om disse tre mennene skulle tildeles Krigskorset, måtte kongen ha fulgt regjeringens standpunkt. Men i denne situasjonen var alle enige - og da kan ikke statsministeren nekte kongen å overrekke medaljene dersom kongen ønsker å gjøre det. Det kommer i konflikt med Grunnlovens paragraf 25 - om at han er landets høyeste befalsmann.
Hva betyr dette?
- Siden dette er i strid med Grunnloven, slik jeg ser det, er man her inne og rører ved balansen om hva som er regjeringens og hva som er kongens oppgaver.
Jakhelln vurderte både statuttene for Krigskorset og den angivelige streken som ble satt etter den siste tildelingen i 1949, og kom fram til at det ikke fantes juridiske hindringer for å tildele Krigskorset, og at Austlids innsats 15. april 1940 oppfylte kravene til nasjonens høyeste utmerkelse.
Kaptein Eiliv Austlid ble i mars i fjor tildelt Krigskorset med sverd, 70 år etter sin død.
I går kveld ringte Stoltenberg til Dagbladet og fortalte at kongen fra nå skal inviteres på Krigskorset-seremonier, og at han «erkjenner at dette ble feil».
Om kongen vil
At det ble feil, er professor Henning Jakhelln ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo enig i. Han mener nemlig at kongen hadde en juridisk rett til å overrekke Krigskorset.- Grunnloven sier at det er kongen som skal tildele ordener, også militære. Paragraf 23, som er en svært gammel bestemmelse, sier at dette skal skje i statsråd. Man må derfor være våken og se at det her er en forskjell på kongen personlig og Kongen i statsråd.
- Med andre ord: Krigskorset, som er en militær orden, kan bare tildeles etter behandling i statsråd.
Men hvem skal overrekke ordenen?
- En ting er om kongen har det travelt og ikke har tid til å overrekke hver enkelt orden. Han kan da selvsagt delegere oppgaven til andre. Men dersom kongen selv har lyst til å overrekke medaljen til de som har gjort seg den fortjent, blir det med en gang mer interessant.
- Rett og slett galt
Hvorfor det?- Paragraf 25 i Grunnloven sier at «Kongen har høyeste befaling over Rigets Land - og Sømagt». Når det gjelder militære ordener blir situasjonen spesielt merkelig dersom en statsminister nekter kongen å overrekke en orden. Kongen har nemlig «den høyeste befaling» når det gjelder forsvaret. Juridisk sett blir det derfor feil, etter min mening, om statsministeren nekter kongen å overrekke Krigskorset, sier professoren.
Er det i strid med Grunnloven?
- Det er rett og slett galt, mener professoren og utdyper:
- Hadde det vært en uenighet om disse tre mennene skulle tildeles Krigskorset, måtte kongen ha fulgt regjeringens standpunkt. Men i denne situasjonen var alle enige - og da kan ikke statsministeren nekte kongen å overrekke medaljene dersom kongen ønsker å gjøre det. Det kommer i konflikt med Grunnlovens paragraf 25 - om at han er landets høyeste befalsmann.
Hva betyr dette?
- Siden dette er i strid med Grunnloven, slik jeg ser det, er man her inne og rører ved balansen om hva som er regjeringens og hva som er kongens oppgaver.
Krigskors i fjor
I 2005 engasjerte den kjente jusprofessoren seg i saken om at kaptein Eiliv Austlid skulle tildeles Krigskorset post mortem.Jakhelln vurderte både statuttene for Krigskorset og den angivelige streken som ble satt etter den siste tildelingen i 1949, og kom fram til at det ikke fantes juridiske hindringer for å tildele Krigskorset, og at Austlids innsats 15. april 1940 oppfylte kravene til nasjonens høyeste utmerkelse.
Kaptein Eiliv Austlid ble i mars i fjor tildelt Krigskorset med sverd, 70 år etter sin død.
