KOMMENTAR:  Når teatersjef Hanne Tømta i dag la fram Nationaltheatrets program var listen lang: 21 forestillinger skal ha premiere eller gjestespille neste år. Og listen er like uvanlig som den er lang. Som Tømta skriver i sin programartikkel: «Kun et fåtall av årets nyheter sorterer under kategorien dramatiske tekster som settes opp på scenen av en instruktør». Det lyder som tradisjonelt teater nærmest blir en truet dyreart på Nationaltheatret fra i høst.

Det vi ser er en vektforskyvning fra individ til gruppe, fra ferdig tekst til prosjektteater, fra tradisjon til eksperiment. Der Eirik Stubø, teatrets forrige sjef, dyrket den nedstrippede, minimalistiske tekst som sitt moderniseringsgrep, ligger Tømtas ideologi på teamarbeid, og balansen forskyves fra tekstgrunnlag til scenisk uttrykk.

Dette er et utfordrende program. Et spørsmål er om nytenkningen vil gi Nationaltheatret et nytt publikum. Ett annet er om teatret vil trenge det.

Det betyr ikke at ambisjonene er smale og sære. Noen trender er tydelige:

Nationaltheatret satser på humor. Den særdeles produktive Komilab-gruppen på Torshovteatret fortsetter i høyt tempo. Denne sesongen har laboratoriet hele sju oppsetninger: Kafkas tekster redigert av Harald Eia skal vise oss Kafkas mørke humor, mens Else Kåss Furuseth fra «Torsdag kveld fra Nydalen» gjester med soloprosjektet «Kondolerer». Mens Christopher Nielsens Stafylokokktrilogi, del to, vil kunne by på helsvart humor på Amfi.

Nationaltheatret satser mer på barn. På hovedscenen kommer «Rockeulven», en dyrisk familiemusikal basert på en TV-film. På Amfi samarbeides det med teatergruppa Fabula Resa om «Istialia», en fabel som bruker video, animasjon, teater og musikk.

Nationaltheatret utforsker sammenhengene mellom kvinnelighet og makt. Husregissør Victoria Meirik skal sette i scene tre stykker, hvor de to første delene er «Jeanne d'Arc», som åpner høsten på hovedscenen, og «Frøken Julie», som kommer på amfi etter nyttår.

Nationaltheatret satser på nytt norsk teater: Liv Heløe har skrevet «I år skal det være moderne», mens Christopher Nielsen fortsetter sitt stafylokokkprosjektet og Komilabgruppa på Torshov utvikler nye tekster.

Ambisjonene er store. Det klassiske skal gjøres nytt, det nye skal gjøres annerledes, og svært mye skal gjøres samtidig. Publikumsmessig er nok det sikreste kortet ett av de mest tradisjonelle: Kjetil Bang-Hansen setter opp nyklassikeren «Kunst» med trekløveret Kim Haugen, Mads Ousdal og Trond Espen Seim på Amfi. Det kan jo komme til å rykke opp.

• Les intervju med Harald Eia og Thorbjørn Harr, som lager teater av Kafkas tekster, her.