Fem ganger har drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen (76) og hans støttespillere forsøkt å få hans sak gjenopptatt. Torgersen ble i 1958 dømt til livstid for voldtektsforsøk, ildspåsettelse og drap på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skippergata i Oslo. Torgersen sonet 16 år og fire måneder.

Han har i alle disse årene hevdet sin uskyld, men har aldri fått saken gjenopptatt. Nå saksøker Torgersenkampanjen ved prosessfullmektig Jan Tennøe Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, etter at de i fjor fikk nytt avslag på gjenopptakelse.

- Torgersen er uskyldig. Når Torgersensaken blir gjenopptatt, og det blir den, det er jeg sikker på, vil det ha stor betydning for rettssikkerheten i Norge, sier jusprofessor Ståle Eskeland, som har vært Torgersens nærmeste støttespiller siden 1997.

Både i 2010 og 2006 gikk professoren i strafferett på nederlag da kommisjonen avviste hans mangeårige arbeid med å underminere bevisene i saken.

Les hele stevningen her.

Løgn, bevisfusk og underslag

Det er et gjennområttent norsk rettsvesen som beskrives i stevningen på 45 sider. Slik har det ifølge advokat Jan Tennøe vært siden Torgersensaken startet i 1957 og fram til i dag. Politiet, statsadvokaten, riksadvokaten, sakkyndige og vitner har løyet, plantet bevis og manipulert på mange ulike måter for å få Torgersen, som var en kjenning av politiet, dømt.

Løgnene er ifølge stevningen antakelig organisert av påtalemyndigheten og videreført av de ulike Gjenopptakelseskommisjonene, som alle har nektet saken gjenopptatt.
 

Hevder «Systemet» beskytter sine egne

I stevningen heter det at hele det norske rettsvesenet, som i stevningen kalles «Systemet», er forutinntatt og så opptatt av å hindre at det kastes lys over feil som er begått, at ikke noe organ i «Systemet» nå kan behandle Torgersens sak.

Tennøe skriver at hensynet til «Systemet» teller mer enn hensynet til rettssikkerhet for den enkelte dersom feilene som er begått
blir store nok.

Man kan frykte at organet vil være forutinntatt og lete etter muligheter for å finne en forklaring som skjuler feilene som ble begått, slik at "Systemet" ikke stilles i et uheldig lys, skriver Tennøe.

At Høyesteretts kjæremålsutvalg under ledelse av Ketil Lund i 2001 forkastet begjæring om gjenopptakelse av saken, forklares i stevningen slik:

Man skal ha både en solid utdannelse og være en solid tilhenger av "Systemet", fortrinnsvis med lang fartstid derfra for å være i stand til å trekke slike faktiske konklusjoner (...)

Tennøe skriver at han vil vurdere å kreve at det i Torgersens sak oppnevnes en settedommer som står utenfor hele dette «Systemet».

Ingen har lekket

Til tross for at en rekke personer må ha deltatt i å smøre avføring på Torgersens eiendeler, rote med fyrstikker han hadde på seg, forhindre avhør av vitner og manipulere sakkyndige, har ingen så langt stått fram og fortalt om dette.

- Konspirasjonen krever at mange holder munn. Er det ikke rart at ingen på innsiden har kommet ut og gitt en versjon som stemmer med Torgersens oppfatning? 
 
- Jo, det kan du si, og det er vanskelig å forstå. Jeg har ikke noen god forklaring på at så mange hevder en oppfatning av saken som åpenbart er feil, sier Ståle Eskeland.

Mener sakkyndige tok bestillinger

Påtalemyndigheten mistenkes i stevningen for å være de som har «bestilt» feilene fra de sakkyndige, som produserte bevis som knyttet Torgersen til drapet. Denne bestillingen antas å ha startet i 1958 og fortsatt fram til i dag. Det antas at de sakkyndige har fått beskjed om å forklare seg på en bestemt måte. Tennøe skriver at «Noen må ha tatt initiativet til at de skulle forklare seg på en bestemt måte sørget for at de uttalte seg slik. Det var bare påtalemyndigheten som var i en posisjon til å ta et slikt initiativ og følge opp noe slikt.»

Fire forskere fra Norsk institutt for skogforskning (NISK) er blant de sakkyndige som anklages for å levere det påtalemyndighetene har bestilt. De kom med en uttalelse om barnålbeviset i 1999 som ikke var til Torgersens fordel. Professor Kåre Venns vurderinger av barnålbeviset anses i stevningen som fullstendig ulogiske.

Tennøe skriver at flere av de sakkyndige med viten og vilje løy i rettssaken i 1958. Av de sakkyndige utpekes professor Henrik Printz som «sjefsjukseren» i saken, han var sakkyndig for to av bevisene (barnålene og avføringen).

Om professor Jens Wærhaugs uttalelse om tannbeviset i 1958 heter det, i tillegg til at han forklarte seg falskt:

Erklæringen virker mer som en erklæring som et barn kan ha avgitt etter en halv times undervisning om bittbevis, skriver Tennøe.

Av dagens sakkyndige går det særlig hardt ut over professor Tore Solheim, som mener tannbittbeviset viser at Torgersen er drapsmannen. Tennøe mener Solheim er så useriøs at hans vurderinger ikke er verdt å nevne, og beskriver ham som en «En enslig og upålitelig svale».

Tennøe skriver at de sakkyndige påtalemyndigheten har oppnevt opptrer partisk.

I stevningen understrekes det hvordan man gang på gang ser hvordan de sakkyndige i rettssaker avgir erklæringer som oppdragsgiveren er tjent med og at de sakkyndige føler lojalitet til oppdragsgiveren.

Torgersens sakkyndige beskrives i stevningen som å opptre «redelig og seriøst.»

Tennøes egne beregninger går ut at på mellom 90 og 95 prosent av de totale bevisene i saken har sviktet.

Sterk kritikk

I stevningen rettes det skarp kritikk mot en rekke navngitte personer.

Den som startet det hele påstås å være daværende statsadvokat Dorenfeldt, som var aktor i saken. Han er i stevningen hovedmannen i den store konspirasjonen som måtte til for å jukse med bevis slik at Torgersen ble dømt. Han anklages i stevningen for å ha løyet, villedet og for å ha forbudt etterforskning en rekke ganger.

Statsadvokat Anne Margrete Katteland anklages videre for «grov uforstand i tjenesten». Tennøe skriver hun har løyet og lurt to kommisjoner med disse løgnene.

Riksadvokaten anklages for det samme, og vurderes anmeldt.

Gjenopptakelses-kommisjonen beskyldes for bevisfusk, og at dette har vært vanlig i lang tid i kommisjonen at den gjennomgående fusker. Kommisjonen som behandlet saken i 2010 anklages for å ha diktet opp nye bevis.

Påstand mot påstand

I stevningen trekkes rettsodontologiens mest kjente bevis frem igjen, nemlig tannbittbeviset. Dette er merkene drapsmannen satte i Rigmor Johnsens bryst, og som i 1958 ble knyttet til Torgersens tannstilling.

En rekke sakkyndige har gjennom årenes løp vurdert tannbittbeviset og i dag er de sakkyndige ikke enige. Enkelte sakkyndige oppnevnt av Torgersenkampanjen mener tannbittet beviser at Torgersen er uskyldig, mens rettsoppnevnte eksperter mener at bittet beviser at Torgersen er drapsmannen.

Gjenopptakelseskommisjonen skrev i 2006 at fagfolk ikke er omforent om metodikken og at dette ikke er en eksakt vitenskap man kan forvente objektive svar fra. Bevises anses derfor som svekket og anbefales ikke å tillegges for stor vekt.

Men hvem mener egentlig hva om tannbittbeviset? Det er partene på ingen måte enige om.

I stevningen fra Tennøe heter det at et flertall av de sakkyndige oppfatter det slik at beviset kan utelukke Torgersen som biteren eller er et sterkt indisium i denne retning.

I Gjenopptakelseskommisjonens siste avslag i 2010 het det at samtlige uavhengige sakkyndige fortsatt står på at det er fra overveiende sannsynlig til sannsynlig at Torgersen er biteren.

Bakgrunnen for uoverensstemmelsen ligger i at partene tolker utsagnene fra de ulike ekspertene forskjellig. Blant annet mener Torgersenkampanjen at uttalelse fra Den rettsmedisinske kommisjon underkjenner beviset, noe Kommisjonen i 2010 ikke var enig i.

I stevningen heter det etter en opptelling av sakkyndige at «Situasjonen er derfor nå 7 — 0 i Torgersens favør». Tennøe mener med dette at ingen av de sakkyndige han regner med lenger mener bittmerket knytter Torgersen til drapet.

I tillegg skriver Tennøe inngående om hvordan han mener de andre bevisene - barnålene og avføringen som ble funnet på Torgersen og som knyttet ham til åstedet - er underkjent. Han legger også vekt på at den ukjente Gerd - kvinnen som kunne gitt Torgersen alibi - antakelig var Gerd Kristiansen, men at forsvareren til Torgersen aldri fikk skikkelig mulighet til å gå opp dette sporet fordi informasjon ble holdt skjult.