Mobilstråling er i samme kategori som kaffe, snekkeryrket, bregner og hermetiske grønnsaker.

Tips oss 2400
SNEKKERYRKET KAN VÆRE KREFTFREMKALLENDE: Dette er kjendissnekker Otto Rune Føyn Robsahm.  Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

SNEKKERYRKET KAN VÆRE KREFTFREMKALLENDE: Dette er kjendissnekker Otto Rune Føyn Robsahm. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

HERMETISKE GRØNNSAKER KAN VÆRE KREFTFREMKALLENDE: På Bab Srejeh-markedet i Damaskus kan du kjøpe mange typer gjærede og hermetiserte grønnsaker, som sure agurker. Foto: REUTERS/Khaled al-Hariri

HERMETISKE GRØNNSAKER KAN VÆRE KREFTFREMKALLENDE: På Bab Srejeh-markedet i Damaskus kan du kjøpe mange typer gjærede og hermetiserte grønnsaker, som sure agurker. Foto: REUTERS/Khaled al-Hariri

KAFFE: Kan også være kreftfremkallende, og finnes i samme kategori som mobilstråling. 
Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

KAFFE: Kan også være kreftfremkallende, og finnes i samme kategori som mobilstråling. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

UMULIG Å BEVISE AT MOBILER ER HELT UFARLIGE: Statens strålevern anbefaler å bruke handsfri for å være på den sikre siden. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

UMULIG Å BEVISE AT MOBILER ER HELT UFARLIGE: Statens strålevern anbefaler å bruke handsfri for å være på den sikre siden. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

Den nye rapporten:

I pressemeldingen fra IARC (International Agency for Research on Cancer) har forskerne kategorisert eksponering av mobilbruk som «mulig kreftfremkallende for mennesker».

Det er en gruppe på 31 forskere fra 14 land har undersøkt ett dusin studier. De har sett på sammehengen mellom ikke-ioniserende stråling og hjernekreften glioma, en ondartet kreft-type.

«Bevisene ble undersøkt kritisk, og ble i hovedsak evaluert som «begrenset» for brukere av mobiltelefoner med glioma eller vestibularisschwannom og utilstrekkelig for å trekke konklusjoner når det gjelder andre typer kreft (...)  Arbeidsgruppen har ikke kvantifisert risikoen - men en studie av tidligere mobiltelefonbrukere (opp til år 2004) viste en 40 prosent økt risiko for glioma for de tyngste brukerne (gjennomsnittlig brukte de telefonen 30 minutter per dag i en tiårsperiode)».

IARCs kategorier:

Kategoriene til IARC identifiserer miljøfaktorer som kan øke risikoen for kreft hos mennesker.

For gruppe 2B gjelder at det finnes begrenset dokumentasjon fra studier på mennesker, og mindre enn tilstrekkelig dokumentasjon fra studier på dyr. Kategorien omfatter også tilfeller hvor det finnes utilstrekkelig dokumentasjon fra studier på mennesker, men tilstrekkelig dokumentasjon fra dyrestudier.
VERDENS HELSEORGANISASJON meldte i forrige uke at mobiltelefonen kan være kreftfremkallende. Og i dagene etterpå har avisene vært fulle av saker om at man bør bruke handsfree og ta sikkerhetsregler.

Hvor farlig er stråling fra mobilen egentlig?

MOBILSTRÅLING ER av WHOs kreftforskningsinstitutt i Frankrike (IARC) blitt plassert i en kategori kalt 2B sammen med blant annet bly, kloroform og DDT (se alle kategoriseringene).

Forskerne vet ikke om bly, kloroform eller DDT fører til kreft, men de vet at stoffene er livsfarlige på andre måter. Det betyr ikke at mobilen er like farlig som disse stoffene, men at man ikke kan se bort fra at det kan være kreftfremkallende.

I samme kategori står også kaffe, bregner, nikkel, marin diesel, bensin, kobolt, sveisergasser, snekkeryrket, trykkeprosesser, kullstøv, arbeid i tekstilindustrien, HPV-virus, HIV type 2, metylkvikksølv, titandioksid (hvitfarge) og syltede grønnsaker.

Magasinet Slate forklarte nylig bakgrunnen for de syltede grønnsakene.

Da kinesiske sykehus systematisk begynte å registrere krefttilfeller for 50 år siden, fant de ut at noen regioner hadde flere tilfeller av spiserørskreft.

Forskerne så at folk i disse områdene spiste gjærede og syltede grønnsaker store deler av året når de ikke hadde tilgang til ferske. Forskerne tror soppen som trengs i gjæringsprosessen kan være synderen. De slipper ut mulig kreftfremkallende stoffer.

De har flere ganger siden forsøkt å finne sammenhengen mellom hermetiske grønnsaker og kreft i kliniske studier med blandet hell. Nå ser det likevel ut til å kunne være en sammenheng, ifølge en metastudie fra 2009.

FRYKTEN FOR AT MOBILEN er skadelig har eksistert siden den kom på markedet.

Men fortsatt har ikke forskerne kunnet fastslå at det finnes noen sammenheng mellom kreft og mobilbruk.

Det betyr at om mobilen kan gi kreft, er det i så fall svært liten fare for det. Ifølge Statens strålevern er en eventuell skadelig effekt av mobiltelefoner mikroskopisk.  Men det betyr altså ikke at vi helt sikkert kan vite at mobiltelefoner er helt trygge å bruke.

Å påvise at mobiltelefonbruk er 100 prosent risikofritt, er ikke mulig.

FRYKTEN FOR HELSESKADE kommer av at man mener at radiobølgene som mobilene avgir kan varme opp vev i kroppen og være skadelig.

Men en rekke forsøk som er blitt gjort har vist at radiobølgene er ikke kraftige nok til å påføre varmeskade. Statens strålevern har gjort modellforsøk som viser at det ved mobilbruk ikke var mulig å få høyere temperaturøkning noe sted i hjernen utover 0,03°C. Det er så lite at ingen vil merke det.

Studier har vist at øyetemperatur på over 41 grader kan føre til grå stær, og grå stær har vært nevnt som en mulig skade i forbindelse med mobiltelefonbruk. Modellforsøk med flere ulike mobiltelefontyper ga imidlertid en maksimal temperaturøkning i øyelinsen på 0,02 grader med telefonen mot øret.  

De fleste av oss har hatt feber opp mot 40 grader. 

VARME ØRER og andre varme kroppsdeler er en av bekymringene ved mobilbruk, og tas som et tegn på at mobilen sender ut farlige stråler.

Det er imidlertid ikke strålene eller radiobølgene som fører til varme ører når du snakker i telefonen. Men batteriet og forsterkerbrikken i mobilen kan bli varm når man bruker den lengre. 

Akkurat som når man har på seg en lue, vil øret føles varmt etter hvert. Det skyldes at lua hindrer at huden taper varme til lufta. Presser man et eple mot øret fører det til at blodomløpet endres og blodet kan øke i volum, man blir rød der man presser eplet mot huden. Blodet har høyere temperatur enn hudoverflaten, dermed føler man seg litt varmere.

Forskerne ved NTNU har kommet fram til at man blir varm på øret ved å holde en avslått mobil inntil øret.

Det påstås også at magnetiske felter skapt av mobiler kan påvirke kroppens celler.

Men feltene er så uhyre små at de sannsynligvis ikke kan påvirke noe som helst. 

MEN AKKURAT SOM GRO HARLEM BRUNDTLAND, føler mange folk seg syke av mobilen.

I en omfattende norsk-svensk undersøkelse fra 2000 — 2001, svarte 22 prosent av de nesten 12 000 personene som deltok at de hadde opplevd plager som hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnmangel som en følge av mobilbruk. De fleste svarte også at å bruke mobilen mindre, dempet plagene. Dette er et ganske vanlig funn når man spør folk. 

Eksponeringsforsøk med mennesker som lider av mobilplager, har imidlertid ikke påvist at det er mobilen som gir symptomene. Forskerne tror lidelsene mest sannsynlig har andre årsaker, for eksempel den moderne livsstilen, stress eller andre helseplager.    

I Norge har vi likevel hatt flere runder med mobilskepsis. Farsund vedtok i 2006 å innføre forbud mot mobiltelefoner på stranda på Einarsneset.

Sola kommune vil gå mest mulig tilbake til fasttelefon.

DET ER LETT å finne forskning som avviser fare for ulike helseskader som følge av mobilbruk. En stor dansk undersøkelse om sammenhengen mellom mobilbruk og kreft ble publisert i 2006. Den hadde fulgt 420 000 dansker over 20 år og viste ingen økt fare for kreft.

En svensk studie fra 2005 som så på langtidsbrukere av mobil og hjernesvulst, konkluderte med at det ikke er noe støtte for hypotesen om at mobiltelefonbruk kan knyttes til økt fare for de vanligste typene av hjernesvulst.

Ifølge gjennomgangen til ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) er det ikke noe økt risiko for hjernesvulst ved 10 års mobilbruk. De understreker imidlertid at vi fortsatt har begrenset kjennskap til langtidseffekten.

Mobilen mistenkes også for andre helseskader, som endringer i arvestoffet. Statens strålevern skriver at en samlet vurdering av data på området ikke gir holdepunkt for at felt fra mobiltelefonen skal kunne gi slik skade.

Det eksisterer også hypoteser om at de elektromagnetiske feltene påvirker cellene eller strukturen i cellene på en måte som gjør at man får forandringer, uten at det er oppvarming som ligger bak. Per i dag er ingen av hypotesene sannsynliggjort. Fortsatt jobber man på idestadiet.

Det har også kommet en del rapporter som har vist effekt på celler av mobilstråling, hvor man mente oppvarming ikke hadde skylda. I ettertid har det i noen tilfeller vist seg at det var oppvarming som ga effekten likevel.

DET ER OGSÅ LETT
å finne forskning som viser at mobilbruk er skadelig.

I 2009 kom for eksempel en metaanalyse som viste at 11 prosent av mobilstråleforskningen viser helseeffekt av mobilstråling.

Årsaken til funnet er at forskerne bruker statistikk, gjerne det som kalles 95 %-konfidensintervall som utgangspunkt når de analyserer resultatene av studier.

I det ligger at man bare i 95 prosent av tilfellene forventer at man trekker riktig konklusjon av resultatene. I fem prosent tar forskerne feil.

Gjør du 20 studier på ett og samme system, vil man statistisk kunne si at ett av studiene vil vise effekt (5 prosent), selv om det ikke finnes noen som helst sammenheng.

HVA ER «STRÅLING»? Alle elektromagnetiske apparater avgir stråler.

For at vi skal kunne snakke i mobilen med folk som befinner seg på et annet sted, sender mobilen ut radiofrekvente felt via en sender og en mottaker. Dette kan også kalles radiobølger eller stråling. Disse inneholder elektromagnetisk energi og denne energien kan avsettes i kroppen.

Frekvensområdene fra ulike elektriske apparat er forskjellige. Mobilens radiofrekvente felt er én form for elektromagnetisk stråling som har en frekvens som ligger i området rundt én gigahertz.

Dette tallet sier noe om hvor fort bølgene svinger, som havbølger, de lange havbølgene går sakte opp og ned, mens de krappe med mindre avstand mellom seg går raskere opp og ned. Slik er det også med elektromagnetiske bølger.

Høyspentlinjer er eksempel på lange bølgelengder, de har en frekvens på rundt 50 hertz, altså 50 bølger per sekund. Dette er stor forskjell fra en mobiltelefon, der bølgene svinger mye raskere.

Strålingens egenskaper er avhengig av denne frekvensen, og mobilstråling er blant de eksponeringene av radiofrekvente felt som er det sterkeste vi utsetter oss for, fordi vi holder kilden helt inntil oss. Styrken avtar fort med avstanden.

Strålingen fra mobiler kan ikke sammenlignes med den fra andre apparater, frekvensen kan være ulik. Apparater med radiosender eller høyspenning avgir mest stråling, for eksempel trådløse telefoner, mikroovner og TVer. Lamper stråler også. Stråling fra mobiler er omtrent av samme type som fra mikroovner og trådløse telefoner, det vil si omtrent samme frekvens. 

Mobilen sender ikke sterkere enn det som er nødvendig for å nå fram til nærmeste antenne. Det er altså mer stråling jo dårligere mobildekning man har.  

DET SOM KALLES stråling fra mobiltelefoner oppgis i det Verdens helseorganisasjon kaller SAR-verdi. SAR-verdien viser hvor mye varme radiobølgene fra en mobiltelefon danner i kroppen, og måles i watt per kilo. Verdien forteller hvor mye energi som absorberes per kilo menneskekropp.   

WHO har satt en grenseverdi på 2 watt per kilo på hodet, 4 watt for resten av kroppen. Dagens mobiltelefoner har vanligvis en SAR-verdi på 0,5 - 1,2 watt per kilo og det er satt et krav om at de holder seg innenfor grenseverdien.  

All denne strålingen er ikke-ioniserende. Det vil si at strålingen ikke har energi nok til å ionisere materie. Ioniserende stråling kan virke inn på DNA, og det er en klar sammenheng mellom ioniserende stråling og risiko for å utvikle kreft.

FORSKNINGEN PÅ ELEKTROMAGNETISKE FELT dukket opp på 1980-tallet i forbindelse med kraftledninger og kreft. Fagområdet var stort i 10 - 15 år, men ga aldri noe klart svar. Det kan muligens være en helsefare, men effekten er i tilfelle svært svak. Det er lite forskning på dette i dag, det virker vanskelig å komme nærmere et svar.

På 1990-tallet begynte frykten for dataskjermen å bre om seg. Også her gikk oppmerksomheten ned etter noen år. Nå er det mobilforskningen det brukes mest tid på.

Det samme kan skje med den. Kanskje får vi aldri noe klart svar og vi må leve med usikkerheten. Å fastslå effekter ved hjelp av forskning er vanskelig når man har så svake effekter.

Fortsatt er det for tidlig å si noe om langtidseffektene av mobilbruk, siden mobilen ikke ble allemannseie før utpå 1990-tallet.

Men om mobiltelefoner hadde vært svært farlig eller kreftfremkallende ville vi ha sett det nå.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør