Hva er det med Nigella? Noen ganger får jeg så lyst til å mislike den pene, britiske matskribenten og tv-kokken. Når hun smiler til meg fra pappen rundt en potetskreller, og det samme smilet dukker opp på slikkepotten, vispen og de plagsomt fargerike bollene ved siden av, kjenner jeg et stikk av ubehag. Og når det står at «They're so beautiful even if you don't use them», får jeg ikke akkurat mer tro på at utstyret som bruker Nigella som salgstriks er ekstra godt og nyttig på kjøkkenet. Men følelsen varer aldri lenger enn til neste gang jeg åpner en av bøkene hennes. De er små - og store - underverker av nyttige drømmerier. Hennes nyeste bok, «Nigellas kjøkken» er ikke noe unntak (unntakene er tv-bøkene, som er fargerike å se på, men bleke innholdsmessig). Denne gangen er utgangspunktet de små måltidene, det man kan lage på en helt vanlig ettermiddag etter barnehenting og jobbing; det muliges små spiselige underverker.

Nigella er et paradoks: Kvinnen som redder hverdagene våre og setter farge på våre fester og middagsselskap, har trolig aldri vært hjemme hos noen vanlige mennesker. For Nigella er ikke som oss. Det har hun aldri vært. Hun er så real overklasse som man kan være i overklassens hjemland - uten å være adel. Hennes far er den konservative politikeren Nigel Lawson, mangeårig privatiseringsideolog og finansminister under Margaret Thatcher. Og mora, Vanessa Salmon, var en vakker «socialite» (som er så langt fra en sosialist som man kommer) fra en mektig og velstående familie, med en portefølje av hoteller, restauranter, kjeks- og iskremfabrikker. I Nigellas verden har ikke alt vært lett. Men alle kraner har vært forgylte, alle biler enten veldig nye eller veldig gamle, og alle mennesker enten veldig rike, veldig vakre, veldig mektige - eller aller helst en blanding av de tre.

På samme måte som Wenche Foss var mer folkelig nettopp fordi hun aldri prøvde å framstå som noe annet enn det hun var, har Nigella klart å bli en elsket og populær kokebokforfatter nettopp fordi hun skinner av en nesten overmenneskelig glamour. Noe av det verste, noe av det ingen egentlig liker, er folk som prøver å være noe annet enn det de er. Det er derfor man blir uvel av politikere som hvert fjerde år tar på seg anleggsarbeiderhjelmer og snakker om hvor hardt faren jobbet på spikerfabrikken, mens de resten av tiden lever i dress på vei mellom internasjonale toppmøter. Og det er derfor det er pinlig med mesterkokker som later som de liker «vanlig mat».

Nigella er ekte og appellerende fordi hun ikke forsøker å være usnobbete. Hun er folkelig fordi hun ikke prøver å late som om hun er noe annet enn hun er: En diva. Ved at hun har valgt det vanlige og hverdagslige som sitt tema, får hun det, og våre liv, til å skinne. Når Nigella knekker et egg, blir hun også klissete på hendene. Men hun får det til å se vakkert ut.

Men aller mest er hun en suksess og et fenomen fordi hun er en kokk som ikke er kokk og ikke krever at vi er det. Hun lever et liv som er bedre og rikere og hvor alt er skjønnere enn hjemme hos oss, men likevel har det en rekke kontaktpunkter. Det appellerer fordi mat er et universelt språk, sult og lengsel er følelser vi alle bærer i oss. En kyllinggryte tilberedt i en langpanne er noe man kan klare, også innimellom alt annet, noen stekte kamskjell og ertepuré med thaikrydder er slik mat som kan gi farge og smak, selv om to av de sentrale ingrediensene er fra frysedisken og en hermetikkboks.

KAMSKJELL MED THAIDUFTENDE ERTEPURÉ

Retten kan være både forrett og hovedrett, avhengig av hvor store porsjoner du lager. Jeg synes den er best som forrett, og i så fall rekker den til seks personer. Nigella legger opp til to store hovedretter.

Det er best både for smaken og miljøet å bruke levende kamskjell. Bruker du frosne, så tin dem langsomt, og sjekk at de har en eller annen form for miljøsertifisering (tråling etter kamskjell er brutalt og miljøødeleggende).

Nok til forrett til 6 personer

500 gram erter, ferske eller frosne

1- 2 ss grønn thailandsk karripasta

75 gram crème fraîche

2 ss olje

2 ts smør

muskelen av 6 store kamskjell, eller 12 små

saften av 1 lime

1- 2 ss hakket frisk koriander eller thaibasilikum

Kok ertene i lettsaltet vann. Hell av vannet og la dampe litt. Ha i en blender med crème fraîche og karripasta. Kjør til du har en jevn blanding. Smak til med mer karripasta.

Varm smør og olje i ei panne. Krydre kamskjell med salt og pepper. Nigella anbefaler å steke i to minutter på hver side, noe jeg synes er litt mye.

Legg kamskjellene på varme tallerkener. Kok ut panna med limesaft og hell denne sjyen over skjellene. Ha en skje eller mer med ertepuré ved siden av. Pynt med, eller rør inn, litt koriander.

ENSLIG LINGUINE MED HVIT TRØFFELOLJE

En enkel pastarett for én person. Like god til flere, men poenget her er at det er slik mat man faktisk gidder å lage bare til seg selv. Med et par dråper trøffelolje blir retten litt, men ikke mye dyrere, og gir den litt luksusfølelse. Jeg synes det er viktig ikke å bruke for mye trøffelolje, for det er en ting som lett kan bli for overdøvende.

Nok til 1 persjon

125 gram linguine

1 egg

3 ss fløte

3 ss parmesan

noen dråper trøffelolje

hvit pepper

1 ss smør

Kok pasta i lettsaltet vann. Nigella anbefaler at man koker pastaen i to minutter mindre enn det som står anvist på pakken.

Ha egg i en bolle og pisk sammen med parmesan, fløte og noen få dråper trøffelolje.

Når pastaen er ferdig, det vil si al dente, hell av alt kokevannet minus en espressokopp. Bland pasta, eggeblanding og koppen med vann og bland godt. Krydre med litt hvit pepper og eventuelt litt mer trøffelolje.

SPANSK KYLLING MED CHORIZO OG POTETER

Det er noe veldig tilfredsstillende og ufarlig med mat som kan tilberedes i en langpanne, og det er nettopp slike retter Nigella er så god på. Her er det maksimalt med smak ved kombinasjonen av kylling og sterk spansk chorizopølse. En liten justering jeg gjør når jeg lager denne, er å ha litt sterkt paprikapulver på poteter og kylling for å bygge videre på chorizosmaken, pluss at jeg snur kyllingstykkene en gang etter en halvtimes tid, så de får tatt til seg litt av smaken av pølsene.

Jeg synes nok at Nigellas raushet går et skritt for langt når hun beregner to kyllinglår per person. Jeg deler dem i to og beregner halvannet lår (tre biter) til hver.

6 porsjoner

2 ss olje

12 kyllinglår

750 gram chorizo, i 4 cm store biter

1 kg vaskede nypoteter, delt i to

2 rødløk, i grove biter

2 ts tørket oregano

revet skall av 1 appelsin

Den korte versjonen av oppskriften er: Ha alle ingrediensene i en langpanne og stek i en knapp time ved 220 grader.

Har du litt mer overskudd, bland alle ingrediensene i en stor bolle, ha dem over i en stor langpanne eller to mindre former. Kylling og grønnsaker bør få ligge i ett lag. Stek ved 220 grader i en time. Hvis du har to former tar det ofte litt lengre tid. La dem bytte på å stå øverst i ovnen. •

andreas@andreasviestad.com