Kanskje den merkeligste byromanen som er skrevet.

Tips oss 2400
LILLEHAMMER (Dagbladet): Få norske forfattere snakker med større entusiasme og innsikt om selve romankunsten enn Jan Kjærstad, som i helgen har vært på Lillehammer og fortalt om sitt forfatterskap og lest fra sin neste roman, «Normans område». Men han har også holdt foredrag om en av sine favorittbøker og trukket fram den kanskje merkeligste byromanen som er skrevet, «Usynlige byer» (1972), av den italienske dikteren Italo Calvino (1923-1985).

Boka er ikke bare en favoritt blant forfattere, den er også en kultbok for arkitekter verden over med sine merkverdige visjoner av byens muligheter og umuligheter, byer som står på pæler, firkantede byer, runde byer, byer uten sentrum, flytende byer, svevende byer, byer som beveger seg i spiralform. Byutviklingen vil fortsette «inntil hver form har funnet sin by,» som Kjærstad uttrykte det.

Under arbeidet med foredraget ble Kjærstad av tilfeldige årsaker utsatt for et eksperiment. Da han skulle lese boka, var den søkk vekk. Den sto ikke verken der den skulle stå eller der den ikke skulle stå i bokhylla hans. Til slutt måtte han gå til et antikvariat og kjøpe en ny. Han leste den, gjorde sine notater og satte sine utropstegn i margen. Deretter fant han den opprinnelige boka i hylla, også den full av understrekninger og observasjoner. Men under helt andre avsnitt, og med helt andre poenger.

- En magisk bok, konkluderte Kjærstad, som anbefalte folk å gjøre det samme med en bok de liker, om ikke annet så for å få bekreftet at vi stadig forandrer oss som mennesker.


Forandringer er også noe som preger den poetiske og forunderlige boka til Italo Calvino, en stor dikter som er umulig å sette i bås. Hans romaner er fulle av lekenhet, myter og eventyr og av «vridning av tankemønstre», som Kjærstad uttrykte det. Kjærstad kaller ham «sjokkerende radikal» og mener han betød noe av det samme for litteraturen som den atonale musikken i sin sjanger.

Det betyr ikke at «Usynlige byer» er vanskelig å lese. I all korthet handler boka om Marco Polo, som forteller tartarenes herske Kublai Khan om de byene han har besøkt på sine lange reiser. Hele 55 byer blir beskrevet i geografisk og arkitektonisk detalj - men utenom boka er de altså usynlige. De skildres som organismer som nærmest lever sitt eget liv, uavhengig av menneskene. Interessant nok har samtlige byer sitt utspring i en av verdens mest eventyrlige byer, den uutgrunnelige Venezia.

Kjærstad beskriver «Usynlige byer» som et av disse verkene som forsøker å være en oppsummering av all vår viten. For ham er den også et frampek mot den moderne, virtuelle virkeligheten, med internett og dataspill (Kjærstad nevnte spillet «Sin City»). Byen blir en forestilling som overlever i romanens poetiske kraftsentrum.

Boka «oppmuntrer til å se sin egen by med nye øyne,» med sin skildring av «innviklede forbindelser som søker en form». Romanen kom ut på norsk i 1992, oversatt av Jorun Aardal. I disse tider med voldsomme debatter om byutvikling i den norske hovedstaden gjenstår bare å oppfordre Aschehoug til å utgi den på ny. «Usynlige byer» er en visjonær roman som vil beholde sin aktualitet så lenge det bygges byer i verden.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør