Les også:

• Her er bevisene mot Torgersen
• Saksøker staten

Professor Ståle Eskeland er helt sikker på at Torgersensaken blir gjenopptatt, og har ingen planer om å senke tempoet. Fredag ble Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten stevnet for Oslo tingrett. Påstanden er at avslagene på begjæring er ugyldige og at riksadvokaten plikter å begjære gjenopptakelse.

- Hvor mye tid har du brukt på saken nå?

- Jeg fører ikke regnskap over det, men det er mange tusen timer. Og selvsagt fortsetter jeg å jobbe med saken.

- Og du er ikke alene?

- Nei, advokat Erling Moss har jobbet kollosalt med saken og bistår advokat Jan Tennøe som nå er prosessfullmektig og står bak stevningen. Det er mange som har jobbet veldig mye, først og fremst sakkyndige som vi har engasjert.

- Om du skal trekke frem et moment som overbeviste deg om at Torgersen var uskyldig, hva er det?

- Forholdet er at alt er feiltolket. Det er min konklusjon etter å ha gått gjennom alt tilgjengelig bevismateriale i en utredning på 550 sider. Det er definisjonen på justismord, at alt er feiltolket. Jeg hadde ingen forhåndsoppfatning da jeg begynte å arbeide med saken. Angivelige feil ved tolkningen av tannbittbeviset var noe av det første som ble trukket fram da jeg kom inn i saken. Det gjorde meg nysgjerrig på det beviset og på alle andre bevis.

- Har Torgesen-saken hatt postive følger for resten av jobben din?

- Ja, jeg har lært veldig mye om bevis om om hvordan «systemet» gjør nesten hva som helst for å ikke innrømme feil. Jeg har vært medredaktør for to bøker om justismord hvor ejg også har skrevet faglige artikler selv. Det er gjennom arbeidet med Torgersensaken jeg har fått øynene oppp for hvor omfattende og alvorlig spørsmålet om justismord er. Arbeidet med saken har fått meg til å forstå det som man for lenge siden har forstått i USA,nemlig at måten man slutter fra bevismidlene til at vedkommende er skyldig ofte er feil. Man slutter fra tilsynelatende likhet til sammenheng uten faglige kriterier for å kunne slutte at det er en sammenheng. Slutningene er altfor ofte gjetninger. I de fleste tilfeller fører det ikke til justismord fordi den som sitter i tiltaleboksen er skyldig, men slutningene er likefullt feil.

- Har ditt engasjement for Torgersen møtt kritikk internt ved Universitetet eller har du fått mye støtte?

- Jeg har ikke fått noe kritikk fra ledelsen, verken ved fakultetet eller sentralt. Det skulle også bare mangle. Som professor i strafferett arbeider jeg hele tiden med strafferettslige spørsmål som ikke har noe med Torgersensaken å gjøre. Blant annet har jeg skrevet en omfattende lærebok i alminnelig strafferett som er kommet i to utgaver. 30. mai lanserer jeg en helt ny bok — «De mest alvorlige forbrytelser» — som handler blant annet om aggresjonsforbrytelsen, folkemord og tortur. En rekke kolleger, først og fremst fra andre fakulteter enn Det juridiske fakultet, har forstått vanviddet i Torgersensaken og har engasjert seg ut fra eget faglig ståsted. Kritikk har det også vært, selvsagt, men da først og fremst fra personer ikke har tatt seg bryet med å sette seg skikkelig inn i saken fordi de tror at vi har et nesten ufeilbarlig rettssystem.

- Hvorfor har du brukt tid på å finne andre som kan mistenkes, holder det ikke å prøve å underminere bevisene?

- Jeg har ikke brukt mye tid på det, men når jeg i arbeidet med bevisene i Torgersensaken har funnet opplysninger om personer som det kan være grunn til å mistenke, har jeg selsvagt gjort Gjenopptakelseskommisjonen oppmerksom på det. 

- Er det noen journalister som har gjort en spesielt god innsats for Torgersen?

- Ja, i de mer enn 10 år jeg har jobbet med saken, Robert Gjerde i Aftenposten, og selvsagt Brennpunktredaksjonen i NRK som har laget to dokumentarer om Torgersensaken. Norunn Reinertsen gjorde en fantastisk jobb der

- Når Torgersen en gang er død, vil saken fremdeles bli holdt i live?

- Det kan du være helt sikker på. Men jeg håper jo den blir gjenopptatt mens han er i live og at han blir frifunnet.

- Stoler du på det norske rettsvesenet?

- Vi har et godt rettssystem, sammenlignet med mange andre land. Men det gjøres feil når det gjelder bevisvurdering i langt flere saker enn både jeg og de fleste andre trodde for 10 — 15 år siden.

- Hvorfor er det viktig å få Torgersen frikjent av dette rettsvesenet?

- Det er to grunner til det: For det første av hensyn til Torgersen selv. En rekke forhold i saken viser at han ble uskyldig dømt i 1958. For det andre fordi Torgersensakenflombelyser typer av feil som begås i mange andre saker også. Når Torgersensaken blir gjenopptatt, og det blir den, det er jeg sikker på, vil det ha stor betyning for rettssikkerheten i Norge.

- Hva skjer om Torgersen ikke får prøvd sin sak ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen?

- Det har liten betydning.Søksmålet er anlagt ved Oslo tingrett. Håpet er staten, som nå er den formelle motpart representert ved Regjeringsadvokaten, vil innse at bevisene som felte Torgersen i 1958 er verdiløse og sørge for at saken blir gjenopptatt. Det er i første rekke et ansvar som nå hvilker på Riksadvokaten.

- Konspirasjoner krever at mange holder munn, er det ikke rart at ingen på innsiden har kommet ut å gitt en versjon som stemmer med Torgersens oppfatning?

- Jeg har aldri hevdet at det var en konspirasjon som førte til at Torgersen ble dømt på uriktige bevis i 1958. Jeg vil heller ikke bruke ordet konspirasjon om det forhold at påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen i dag på åpenbart feilaktig grunnlag kan konkludere med at Torgersen utvilsomt er skyldig, slik de gjør. Jeg forstår det rett og slett ikke. De kan i hvert fall ikke være i aktsom god tro, for ikke å ta for sterkt i. 

- Bevisene er nullet ut, sier du, men ekspertene er ikke enige i det. Kommisjonen sier at det bare er tannbittbeviset som er svekket. Ifølge norsk straffeprossess er det ikke slik at beviser må være 100 prosent sikre for å legges fram i rettsalen, de har likevel bevisverdi. Bevisene legges fram samlet og det er det som er bevisvurdering. Er DNA er det eneste som holder?

- Selvsagt kan det være sikre bevis selv om man ikke har DNA. Alle bevismidler kan legges frem, spørsmålet er hvordan bevismaterialet blir tolket. I altfor mange saker blir konklusjonen for den samlede bevisvurdering at det er sikkert at tiltalte er skyldig, selv om det nøkternt sett ikke er grunnlag for det.

- Hva med tannbittbeviset, hvor noen sakkyndige sier det er Torgersens bitt, andre ikke?

- Da har det beviset null verdi, om man ikke kan slutte noe av det. Da kan man ikke trekke den slutning at tannbittbeviset er et sikkert bevis for Torgersens skyld. Det er hva man kan kalle et 0-bevis, altså et bevis som ikke trekker i noen retning.

- Men dere legger fram de sakkyndigrapportene dere har bestilt? Er du enig i at de også har null verdi?

- Ja, det kan du si, men rapportene har selvsagt verdi. Om det er slik at de sakkyndiges uttalelser går i ulike retninger som de til dels gjør for tannbittbeviset, kan ikke domstolen gjette hvilken rapport den skal legge til grunn. Domstolen må ha en rasjonell begrunnelse for valget.

-  Så da skal tannbittbeviset, som deres innleide sakkyndige nå sier frikjenner Torgersen, forkastes?

- Nå snakker jeg generelt. Hvordan det er Torgersensaken må vurderes konkret.

- Det kan vi godt gjøre nå?

- Når det gjelder tannbittet i Torgersensaken er konklusjonen som de sakkyndige ga i 1958, nemlig at bittmerket er identisk med Torgersens tenner, tilbakevist av alle eksperter som har vurdert beviset i ettertid. De sakkyndige rapportene fra 1958 er også underkjent av Den rettsmedisinske kommisjon. Hovedbeviset er dermed falt. Det er i seg selv gjenopptakelsesgrunn. Gjenopptakelseskommisjonen konkluderte, som kjent, ikke slik. Kommisjonen gir uttrykk for at det er en rekke andre bevis som viser at Torgersen utvilsomt er skyldig. Det er feil.

- Det var vel kjent under rettsaken i 1958 at det var uenighet mellom de sakkyndige, at bevisene ikke knyttet Torgersen med full sikkerhet til drapet?

- Nei, det er feil. De sakkyndige i 1958 konkluderte med at ikke bare tannbittbeviset, men også to andre tekniske bevis, med nær 100 prosent viste at Torgersen var gjerningspersonen.

- Gjenopptakelseskommisjonen skriver det i sin rapport?

- Kommisjonen pakker avslagene inn i en ordflom, som lett kan villede leseren, mesteparten er bare gjengivelser og er uholdbart. Den skriver for eksempel at tannbittbeviset ikke ble tillagt særlig stor vekt i 1958. Det er fornuftsstridig påstand uten rot i virkeligheten.

- Her er dere altså uenige?

- Jeg vet ærlig talt ikke. Kommisjonen har, som grunnlag for å avslå begjæringene om gjenopptakelse, skrevet premisser som noen ganger er så åpenbart i strid med sakens fakta, at det er vanskelig å tro at den kan ha vært i god tro.

- Dere mener prøver er manipulert, for eksempel at avføringsbeviset er plantet på Torgersen. I tilfelle, hvorfor er det ikke gjort bedre slik at beviset med full sikkerhet knyttet Torgersen til drapet?  

- Det var ikke mulig. Resultatet ble mer enn godt nok, sett fra påtalemyndighetens side.

- Gjenopptakelseskommisjonen mener ikke det er riktig at Den rettsmedisinske kommisjon har underkjent beviset, slik dere hevder, de tolker det slik at DRK mener beviset bare er svekket? Kommentar?  

- Når det gjelder tannbittbeviset var to sakkyndige oppnevnt av kommisjonen etter forslag fra oss. En var oppnevnt av kommisjonen etter forslag fra påtalemyndigheten. Uten noe som helst saklig grunnlag valgte kommisjonen å tro på den sakkyndige som var foreslått av påtalemyndigheten, og som var det minst gunstige alternativet for Torgersen. Kommisjonen tok ikke hensyn til at også denne sakkyndige tok klart avstand fra konklusjonen i 1958 om at det var identitet mellom bittmerket og Torgersens tenner. Det var også konklusjonen til Den rettsmedisinske kommisjon. På vegne av Torgersen blir jeg opprørt over at kommisjonen på et slikt grunnlag kan si at tannbittbeviset bare er svekket, ikke underkjent. Kommisjonen la deretter til grunn at tannbittbeviset som de sakkyndige anså som et 100 prosent sikkert bevis i 1958 ikke var viktig for domfellelsen. På vegne av det norske rettssamfunnet blir jeg dypt fortvilet over en slik useriøs omgang med fakta — i en drapssak! Kommisjonen må vært ha vært klar over hva den har gjort. Den alternative tolkningen er grov uforstand.

- Kommisjonen skriver at samtlige uavhengige sakkyndige fortsatt står på at at det er fra overveiende sannsynlig til sannsynlig at Torgersen er biteren, og retter kritikk mot noen av de sakkyndige dere har oppnevnt for å være partiske. Kommentar?

- Kommisjonen avviste et brev fra ti fremstående vitenskapsfolk som i 2006 reservasjonsløst fastslo at alle de tre tekniske bevisene som felte Torgersen i 1958 er verdiløse, som et «engasjert partsinnlegg». Dermed var de — samtlige ti med doktorgrad og professorkompetanse i medisin eller annen naturvitenskap — stigmatisert som useriøse. Jeg nekter å tro at ikke også kommisjonen forstår at dette er totalt uakseptabelt.

- Du ble dømt for ærekrenkelser i 2009. Har du noen kommentar til det?

- Dommen mot meg er absurd. Jeg skrev til kommisjonen — og bare til den - om personer jeg mente burde etterforskes. Dette tipset offentliggjorde kommisjonen, uten å foreta noen etterforskning, slik jeg hadde anmodet om. Deretter oppnevnte kommisjonen bistandsadvokat for vedkommende, som så saksøkte meg og vant. Jeg opplever det kommisjonen gjorde som et klart overgrep mot meg. Når jeg ikke anket, var det fordi en fortsatt prosess koster mange penger og er ressurskrevende på andre måter, og fordi jeg ikke vil ha oppmerksomhet rettet mot min person. Jeg jobber med Torgersensaken og må skjøtte mitt arbeid som professor i strafferett. Saken mot meg var en villet avsporing iscenesatt av kommisjonen.